LONDON (Gamer.no) Fra Amiga 500 via skrøpelige Pentium-prosessorer på et par hundre MHz, har jeg i snaue tjue år vært med Civilization-seriens reise i tid. Jeg tror ikke det finnes en spillserie jeg har lagt ned flere timer i enn denne, og få franchiser har hatt en like stor utvikling samtidig som de har holdt seg til den definerende grunnessensen.

Det var med undring og en viss spenthet jeg ankom 2K Games sitt britiske hovedkvarter i enden av en Harry Potter-gate i utkanten av London. Hva har Sid Meier funnet på nå? Hvorfor «Revolution» av alle undertitler?

Civilization IV er en skikkelig hjernesmelter av et turbasert strategispill. Mye tung administrasjon kombinert med scenarioer som lett kan ta ett døgns spilletid, gjør at mange faller av den relativt tunge verdenshersker-simulatoren. Jeg elsker det, og til tross for at det kan ta litt tid før jeg etter intensiv spilling blir «sulten» igjen, vet jeg at det er et spill jeg kan starte om og om igjen.

Komprimert

Undertittelen «Revolution» peker ikke på fundamentale endringer i selve spillmekanikken, men snarere måten det spilles på. Civilization Revolution kommer foreløpig kun til konsollene PlayStation 3, Xbox 360 og DS (Wii-versjonen er foreløpig lagt på is). Dermed følger det i bølgen av spill som stadig vil nå ut til nye markeder.

For å fenge konsollspillerne, kommer flere spill i en slags forenklet utgave av hva man er kjent med fra PC-versjonene, og med Civilization er dette i aller høyeste grad en nødvendighet. Inngangsterskelen var høy, læringskurven bratt og ressurskostnaden for å få spillet til å gi noe tilbake, var også svært stor.

Med Civilization Revolution prøver Sid Meier og Firaxis og komprimere essensen i serien, og få denne samlet så lettfattelig, intuitiv og tidsbesparende som mulig. Ved første øyekast ser ikke spillet ut til å være så ulikt seg selv. Du drar fort kjennskap på byene, grensene og de forskjellige landskapstypene. Det er fint, detaljert og fargerikt, selv om det skal sies at grafikken har liten betydning i slike spill.

Det som irriterer meg mest med strategispill på konsoll, er først og fremst enkelte udugelige/late spilldesigneres klokketro på at man kan klippe og lime spillet rett fra PC, og inn i en konsolls kontrollergrensesnitt. Det er ikke fullt så enkelt, og dette er mye av grunnen til at PC fremdeles anses konsollene totalt overlegen når det gjelder strategispill.

Nytt kontrollsystem

Civilization Revolution unngår denne fellen elegant. For det første er spillet turbasert, så dårlige kontrollere åpenbarer seg ikke like lett som i et sanntidsstrategispill. Den andre og viktigste grunnen, er at spillet er designet for konsoll fra bunnen av. Dette gjør at spillet får et behagelig kontrollgrensesnitt. Det er litt uvant i starten, men du faller lett inn i den forholdsvis logiske «rytmen» som spillet legger opp til. Ved hjelp av noen få knappetrykk kan du navigere tropper, få opp diplomatiskjerm, sjekke bystatus og så videre. Det var litt vel lange lastetider på enkelte av disse skjermene, og dette kan forpurre litt av flyten spillet legger opp til. Når dette er sagt var også utviklerne oppmerksomme på det, så en optimalisering frem mot juni-utgivelsen er forventet.

Uavhengig av enspiller- eller flerspillerdel vil det være 16 ulike sivilisasjoner å starte som. Hver av disse representeres som kjent av sin egen leder, og hver av disse har igjen fire unike egenskaper. I en litt videreført utgave av nyanseforskjellene vi kjenner fra Civilization IV, handler det om spesielle enheter, muligheten for å bygge ting raskere, starte med visse ting oppfunnet og så videre.

Hvis du spiller mot en datastyrt motstander vil du få mulighet til å velge mellom flere vanskelighetsgrader. Spiller du mot en menneskelig motstander, velger du spillets hastighet, det vil si hvor lang tid du har på å gjøre trekkene dine. Nye/uerfarne spillere vil også ha mulighet for å legge på handikap, noe som gjør at de får en lettere start i den nye verdenen.

Det vil ikke være mulig å velge kart eller endre størrelsen på disse. Man kan velge forskjellige scenarioer, men hvis man starter fra bunnen av, genereres et nytt kart for hver gang, enten dette er en- eller flerspiller. Det skal sies at kartene i den versjonen vi prøvde føltes vel små, og til tross for at det var mange spillere med, hadde de aller fleste håndhilst før vi var ute av steinalderen. Dette gjør at spillprosessen kommer mye raskere i gang, men for en mann som liker selve utforskingen, planleggingen og oppbyggingen, oppleves det som litt fremmedgjørende.

Mindre detaljstyring

Når det gjelder spillets daglige tralt, er det også gjort endel forandringer. Man produserer for eksempel ikke lenger arbeidere. Disse hører til byen du bygger, og du kan fra byskjermen bestemme om disse skal fokusere på produksjon, mat (for å få byen til å vokse), penger og så videre. Alternativt kan du sette dem til å balansere det hele, hvilket fungerer strålende i motsetning til automatiseringen av Civilization IV-arbeiderne.

Dette tror jeg Firaxis har gjort helt rett i å kutte ned på. Når du i tidligere spill kom rundt år 2000 og krigen sto på som verst, hadde du slettes ikke lyst til å detaljstyre dine 40 arbeidere. Ikke kunne du automatisere dem heller, for da gjorde de ikke som du ville.

For å få en omgang av spillet til å komme ned på et levelig nivå, er det også gjort ganske drastiske kutt i tidsutviklingen. Hver runde biter over langt flere år enn et Civilization IV-spill på instillingen «epic» gjør. For å unngå ubalanse i den tidsmessige presisjonen, har også teknologitreet blitt kuttet ned. Jeg synes kanskje at tiden gikk litt vel fort, men jeg vil avvente til den ferdige versjonen før jeg analyserer om dette har noen negativ innvirkning på spillbarheten eller ei.

Enhetsproduksjonen er en annen ting som har fått en drastisk effektivitetsøkning. Du produserer enheter langt oftere enn før, og blir således oftere belønnet enn i de tidligere spillene. For å unngå skjevhet på dette punktet er det lagt til muligheten til å samle enheter i armeer. Tre enheter av en type blir til en armé, og disse slåss følgelig mer effektivt en alenestående enheter.

Et visst dybdeelement intakt

Når en enhet eller en armé har vunnet tre kamper, får han veteran-status og blir sterkere. Hvis han vinner seks kamper får han elite-status, og får lagt til spesialeffekter slik vi kjenner fra Civilization IV, som for eksempel bedre bevegelsesradius, sterkere forsvar og så videre. Dette er et glimrende eksempel på at til tross for all simplifiseringen og konsolltilpassingen, er det fremdeles et visst dybdeelement intakt.

Civilization Revolution fokuserer hardt på flerspiller og de ganske omfattende nettmulighetene de involverte plattformene har fått. Det er mulig å spille mot andre menneskelige motstandere, eller mot en kombinasjon av menneskelige og datastyrte motstandere. I tillegg til dette er det en funksjon hvor du kan bruke konsollenes kamera og mikrofon for å kommunisere med de andre. Det er også lagt til en funksjon som gjør at du kan komme inn i allerede pågående spill og ta over en datastyrt motstander. Alternativt vil en datastyrt motstander ta over for deg hvis du plutselig må dra, slik at ikke de andre i spillet ikke blir «latt i stikken».

Det loves også bred støtte til spillet etter at det er lansert. I tillegg til forholdsvis vanlige ting som nettbaserte rangeringslister, vil det komme en egen ukentlig oppdatert spalte hvor et nytt scenariokart lanseres. 2K Games virker også skråsikre på at mer nedlastbart innhold allerede er tenkt på, så spillet vil nok bli støttet i lang tid etter lansering.

Hvis det var en av de spillbare versjonene som virkelig gjorde inntrykk på meg, så var det den til Nintendo DS. Her har Firaxis i praksis mestret det å komprimere ett fullverdig Xbox 360/PlayStation 3-spill ned i lommeformat, tilsynelatende uten å vike så mye som en tomme på annet enn grafikken. Med muligheter for å spillle trådløst ser det virkelig ut til å kunne utfordre Advance Wars, som per i dag formelig eier den sjangeren på Nintendos håndholdte.

Konklusjon

Civilization Revolution er ikke spillet hvor du trenger å sitte med ryggen i 90 grader og skrike inn i Ventrilo. Her kan du slenge føttene på bordet, lene deg tilbake i sofaen og likevel være verdensleder. Det tar vare på mange av de elementene som gjør Civilization-spillene bra, og komprimerer dette for å tilpasse utålmodige konsollspillere.

Jeg sier ikke at spillet på noen måte når opp til Civilization IV for oss som liker det tunge administrative planet med dette turbaserte PC-spillet. Likevel ser det ut til å kunne bli et av de beste strategispillene som har kommet til konsoll, noe som gjør at jeg nok kommer til å spille det med mine «dødelige» kompiser, om ikke annet enn så for å røyke fredspipe med min evige fiende: tiden.