Shootmania Storm

Moderne krigføring er i vinden som aldri før. Atombomber, snikskyttere og klassebasert flerspiller dominerer markedet, og midt oppi alt dette dukker Shootmania Storm opp. Fra skaperne av Trackmania følger dette nostalgiske skytespillet mye i de samme fotsporene som bilspillet, et forum og nettsamfunn hvor spillerne står i fokus, både som skapere og utviklingsledere.

Denne gangen er det derimot ikke moderne racerbiler som får kjørt seg i overdådige omgivelser – tvert imot handler Shootmania Storm for det meste om gammeldagse raketter i en minimalistisk innpakning.

Fransk sandkasse

Shootmania Storm er et arenabasert flerspillerspill hvor du i rollen som en rustningskledd fremtidssoldat hiver deg ut på verdensomspennende slagmarker med tre viktige verktøy til rådighet: fart, presisjon og raketter. Den siste ingrediensen er utvilsomt den viktigste. Det er med denne du skal destruere motstanderne dine.

Spillet består av en rekke ulike modi fra Nadeo selv, så vel som brukere verden over, men hovedpoenget er stort sett det samme i samtlige: Du har til enhver tid et eller flere skudd som skyter i stykker fiendens rustning bit for bit, helt til vedkommende er død. Ved siden av dette har hver spiller en utholdenhetsmåler som du bruker for å løpe og sveve langs arenaene etter et hopp.

Dette er grunnlaget for den franske sandkassen. Alternativt kan hvert skudd som treffer gi deg et ekstra poeng, spesielle plattformer kan endre hva slags raketter du skyter og enda noen ganger må du passe deg for løpske tornadoer midt i kampens hete, men dette er bare en rekke variabler. Grunnprinsippet er det samme: skyt eller bli skutt.

Det er et meget intuitivt system, og etter bare et par minutter bak spakene hadde jeg allerede lært meg de viktigste mekanikkene Shootmania Storm har å by på. Med ett spratt jeg til toppen av en klippe, fyrte av et par skudd i retning en møtende motstander før jeg sprang i sirkler rundt en diger stolpe i et par sekunder hvorpå jeg ble skutt i fillebiter. Jeg vant kanskje ingen store seire den dagen, men jeg lærte raskt hvordan spillet fungerte på et grunnleggende nivå.

Kunnskapsløs

Videre kunnskaper tok det derimot litt tid før jeg klarte å få tak på. Jeg skjønte for eksempel ikke at ovale sirkelplattformer omkring på brettene fylte på med ekstra helse, før en venn gjorde meg oppmerksom på det. Jeg ante heller ikke at man kunne sparke av fra vegger for å nå høyere avsatser før flere uker etter første spilløkt, og jeg forstod ikke helt hvorfor skuddene mine ble til digre kanonkuler med ujevne mellomrom.

Shootmania Storm har ingen innebygd opplæringsdel, og når det er så mye rart som kan foregå på den virtuelle slagmarken er det vanskelig å ta alt innover seg med det første. Ofte må man spørre medspillere, noe som i og for seg er greit nok, men jeg skulle gjerne sett en litt mer strømlinjeformet innstilling fra utviklernes side.

Det samme gjelder forøvrig for mange elementer som eksisterer utenfor nettbataljene. Man kan endre spillet sitt på utrolig mange måter, og alt fra fargen på spillernavnet ditt til de ulike modiene som kan dukke opp i hovedmenyen din er åpen for forandring til enhver tid. Det å faktisk gjøre det er en helt annen sak. Å bla gjennom mapper på datamaskinen sin, lete opp retningslinjer på nettet og følge en rekke ømfintlige instrukser er på ingen måte brukervennlig.

Disse faktorene er på ingen måte nødvendige for opplevelsen, og hadde jeg ikke sett andre spillere med unike lyder og kostymer hadde jeg antagelig aldri kjent til disse mulighetene i det hele tatt. Jeg gjorde derimot det, og jeg spurte meg selv hvorfor ingen hadde fortalt meg om disse mulighetene og hvordan jeg skulle benytte meg av de.

På samme måte er også spillets brukergenererte innhold skjult for allmennheten, ofte begravd under flere lag med offisielt innhold. Jeg merket dette spesielt da jeg gikk inn på stadig nye servere og møtte på en bane jeg allerede hadde spilt utallige ganger tidligere. Når man derimot graver seg litt lenger ned i godsakene innser man snart potensialet spillet virkelig besitter.

Det er flust av spillmodi, baner og servere under overflaten, alle kontrollert og skapt av spillere som deg og meg. Selv prøvde jeg å lage en egen bane, og på snaue fem minutter hadde jeg fått til noe som like så godt kunne ha dukket opp på en eller annen middelmådig server fra Ytre Enebakk.

Det beste eksempelet på hva Shootmania Storm kan brukes til dukket imidlertid først opp når jeg bega meg ut på tur gjennom det andre hadde skapt. Her var det mye å ta av, og som et resultat brukte jeg eksempelvis flere timer på å forsere digre hinderløyper som utfordret tålmodigheten og spillforståelsen min, før jeg lekte meg med en annerledes variant av politi og røver bare minutter senere. Samtidig utforsket jeg nye nivåer som lekte med ulike konsepter og på samme tid kunne jeg lære mye om spillet ved å se på andre spillere hive seg hodestups ut i brukerskapte skuddvekslinger.

Konkurransepreget

Likevel brukte jeg mest tid på de offisielle spillmodiene som dominerer spillets hovedmeny. Her leder «Royal», «Elite» og «Joust» an, og samtlige har ulike vrier og vendinger på spillets enkle system.

«Royal» er en modus hvor samtlige spillere kjemper for seg selv og kontrollen over et område midt på brettet. Etter en stund begynner en tornado å senke seg over området, noe som effektivt gjør banen mindre og mindre. Helt til slutt er det kun et knøttlite område å oppholde seg på, og med to eller flere fiendtlige spillere i nærheten blir det fort kaotisk.

«Elite» er på sin side en lagbasert modus hvor to lag på tre bytter på å angripe og forsvare et lite område. Balansen mellom spillerne og deres våpen er her ekstra interessant når man må spille én mot tre, og jeg befant meg flere ganger i situasjoner hvor pulsen gikk ekstra fort i kamp mot tre illsinte motstandere.

«Joust» ble min favoritt ganske raskt, ikke bare fordi dette er den modusen hvor man enklest kan lære seg nye triks, men også fordi det er her spillet kommer til sin rett. I dueller én mot én skal man løpe fram og tilbake på kartet for å skaffe seg ammunisjon, samtidig som man må skyte i stykker motstanderen som tåler hele syv skudd før spillet er over.

Mano-a-mano, og gjerne med tilskuere tilstede som venter på sin tur, må man beregne hvor fienden er i ferd med å bevege seg, telle avfyrte skudd og bevege seg med presisjon for å unngå å bli massakrert.

Disse duellene oppstår ofte også i andre modi, hvor to spillere plutselig ser hverandre i øynene og bestemmer seg for å ikke gi opp før den andre ligger i jorden. Det er herlig konkurransepreget fra ende til annen. Med det sagt er det godt mulig Shootmania Storm ikke er for alle. Som et spill som utelukkende baserer seg på konkurranse og samarbeid med andre spillere er man først og fremst nødt til å ha konkurranseinstinktet og viljen til å kommunisere på plass. Uten dette er jeg redd Nadeos nyeste kan bli en kjedelig tidtrøyte.

Konklusjon

Shootmania Storm er et spennende og intuitivt skytespill som mer eller mindre er i spillernes hender akkurat nå. På samme måte som med Trackmania vil mye stå og falle på hvor mye brukerskapt innhold som blir satt ut i live, og hvor mange som tar seg bryet med å spille de mange skapelsene. Nadeo gjør for øyeblikket svært lite for å vise fram det beste og nyeste fra brukerne, og dette er i mine øyne ikke gunstig for noen parter. Slik det ser ut nå har spillet likevel klart å bygge opp et lite og hyggelig nettsamfunn med flere virkelig gode kreasjoner og servere der ute, kreasjoner og servere som jeg ser frem til å vende tilbake til med jevne mellomrom.

Grunnlaget som spillet baserer seg på er muligens enkelt, men med enkelheten kommer et intuitivt kontrollsystem, presise spillmekanikker og utallige muligheter. Alt er derimot ikke så lettfattelig at en enkel veiledning ikke hadde vært for mye forlangt. Når man stadig må lære seg nye, vitale ting flere uker etter første økt er det tydelig at Nadeo kunne og burde gjort ting annerledes.

Det er også helt klart at dette ikke er et spill som vil passe for alle, og mer enn noe annet må du like å konkurrere med andre spillere. Gjør du derimot det vil Shootmania utvilsomt falle i smak. Det er akkurat noe slikt vi trenger når de neste Battlefield- og Call of Duty-spillene braker sammen senere i høst: et enkelt, hyggelig og konkurransepreget skytespill, med lyserosa raketter.

Shootmania Storm er i salg for Windows via Steam eller utviklernes hjemmeside. Alle skjermbildene i saken er tatt av anmelder, med unntak av toppbildet.