Ingen Il Tempo Gigante
Spillet starter med en forrykende jakt hvor du må trykke på forskjellige knapper underveis for å hoppe til side for bord og andre hindre du møter, såkalte ”Command QTE"- sekvenser. Disse finner du flere av i spillet og går ut på å trykke på riktige knapper når de dukker opp på skjermen, ganske morsomt faktisk. Selv om starten er forrykende så endrer tempoet i spillet seg fort. Med en gang du har fått igjen sekken din (du jakter etter en gutt som har stjålet sekken din), er tempoet veldig sakte. Dette kan nok skremme vekk de som vil ha action hele tiden. Du har stor frihet, og hvor fort det faktisk skal foregå er opp til deg. Du kan hele tiden være forkusert på oppgaven eller oppdage litt mer, men tempoet vil uansett være ganske tregt.
Spillet benytter seg av Xbox sin klokke til å lage et tidssystem i spillet. Tiden går hele tiden og vi følger Ryo hele dagen fra klokka 8 på morningen, til det er tid for å legge seg på kvelden. Et minutt i spillet tar drøye 1 sekund i virkeligheten, så dagene blir ganske lange. Dette gjør at butikkene faktisk ikke er oppe hele tiden, og du kan ha en avtale om å møte en person en viss tid på dagen. Spillet har også en ventefunksjon som gjør at hvis du får en spesiell avtale og ikke har noe å gjøre inntil da kan du velge å vente automatisk. Litt rart er det jo at Ryo ikke må spise, eller gå på do. Men de to tingene henger jo sammen, når man ikke putter noe inn så kommer det heller ikke mye ut. Det er jo også grenser for hvor realistiske spill skal være. Å se folk i spill gå på do er vel strengt talt ting vi ikke vil se i andre spill enn Sims.
Friheten i spillet var helt enorm når det ble sluppet på Dreamcast og er fortsatt stor. Du kan gå fritt rundt i hele Hong Kong (selv om Hong Kong utvilsomt er større i virkeligheten enn i spillet) for å utforske og snakke med dem du selv ønsker. Du kan oppsøke noen av de mange gambling-stedene du finner i spillet, eller spille gamle Sega-klassikere som Outrun. Disse kan du spille rett fra menyen etter du har funnet dem i spillet. Absolutt er stort pluss for spillet for de mange retro-hodene som finnes der ute. Det forlenger også holdbarheten, da selve spillet ikke er så veldig morsomt å spille gjennom flere ganger.
Konklusjon
Jeg må innrømme at Shenmue II på Xbox skuffer litt. Det er veldig lite nytt i forhold til da spillet kom ut på Dreamcast for 2 år siden. Grafikken er i ferd med å bli utdatert og ligner på et førstegenerasjons PlayStation 2-spill. Dubbingen er under enhver kritikk, japansk tale hadde helt klart vært å foretrekke. Ordforrådet til karakterene i spillet kunne med fordel vært utvidet. Likevel er ikke Shenmue II noe dårlig spill. Bak den dårlige dubbingen, utdaterte grafikken og litt knotete kontrollen skjuler det seg en veldig spennende og engasjerende historie og et spill som ikke ligner så mye annet du har spilt. Du kan også være sikker på at opplevelsen varer et stund for Shenmue II er et lang spill med mye frihet til å gjøre det du selv vil. Hvis du har lyst til å prøve Shenmue II vil jeg anbefale deg å kjøpe en Dreamcast. Da kan du også få spille gjennom det første kapitelet i serien, noe som er betydelig morsommere enn å se på en 1 ½ time med cut-scenes. I dag kan du nok plukke opp en Dreamcast med Shenmue 1, Shenmue II og et par andre toppspill til tusenlappen. Altså dobbelt så mye som Shenmue II på Xbox koster, og det er det absolutt verdt. Da slipper du også den irriterende dårlige dubbingen.
