Upraktisk brukergrensesnitt
Deretter kommer det faktum at de fleste enhetene ser veldig like ut (spesielt når du zoomer kameraet langt ut), og få av dem har navn som gjør det tydelig hva de egentlig er. Mye relevant informasjon om dem er dessuten skjult. Ting som hvor langt en enhet kan skyte og hvor langt den kan bevege seg per tur burde vært synlig hele tiden, men i Shattered Union må du klikke på et lite spørsmålstegn for å få denne informasjonen. For det første resulterer dette i at du bruker dine egne enheter helt feil, og for det andre fører det til at du ikke får noen god oversikt over verken din eller fiendens hær.
Brukergrensesnittet er generelt rimelig tungrodd, og mangler finesse. Det føles rett og slett mer ut som et nytteprogram enn et spill, og er tidkrevende i bruk. Mye av skylden for dette må nok det at spillet også har blitt utviklet for konsoll ta, men andre ting vitner om dårlig tid. Hver gang en enhet angriper en annen zoomes kameraet inn slik at du får se kampen på nært hold. Dette er artig i begynnelsen, men fullstendig unyttig i lengden, og det er helt ufattelig at det ikke går an å skru denne funksjonen av. I tillegg får vi ingen "undo"-funksjon eller advarsler om at vi har glemt å angripe med enheter som har mulighet til det, slik vi får i for eksempel Massive Assault og Domination.
Sett i forhold til disse to spillene er faktisk Shattered Union uhyggelig bruker-uvennlig. Wargaming.net sine moderne turbaserte strategispill er to lysende eksempler på strømlinjeformet, brukervennlig og oversiktlig design, og de knuser Shattered Union på omtrent alle områder. I og med at Domination er tilgjengelig for under tohundrelappen fra utenlandske butikker, er det vanskelig for meg å anbefale Shattered Union, selv om det isolert sett er et nokså godt spill. Det eneste som gjør Shattered Union litt mer fristende er at det tilbyr flerspiller over nettet helt gratis, mens Wargaming.net tilbyr en abonnementsbasert tjeneste (med to måneders gratis spilletid) med mindre begge spillerne sitter på samme maskin.
Forutsigbare fiender
Flerspiller i Shattered Union fungerer for så vidt greit, spesielt når du spiller mot en person på samme maskin (takket være "fog of war"-systemet er det kanskje lurt om dere ikke titter for mye på hverandre). Litt venting blir det, men i og med at det stort sett aldri er spesielt mange enheter i spill samtidig, tar turene relativt kort tid. Når vi i tillegg regner med at få slag varer særlig mye mer enn ti turer, betyr det at vi får et spill du enkelt kan starte opp og spille sammen med en venn. Ulempen er den bratte læringskurven, som gjør det problematisk å invitere noen uten erfaring til å spille med deg. Dessverre er flerspillerdelen begrenset til "skirmish"-kart.
Den kunstige intelligensen gjør en ok jobb, men kan være litt forutsigbar (uansett vanskelighetsgrad). Dessuten er de irriterende korttenkte i kampanjen, og angriper konsekvent de letteste målene. Når en fraksjon blir overlegen, blir den aldri angrepet (fordi den er vanskeligere å ta), og kan dermed vokse seg større og større uten motstand fra de andre. Det skal også sies at datamaskinen bruker rimelig lang tid på turene sine, noe som kan være irriterende. Å la datamaskinen automatisk plassere ut hæren din er forresten også noe du aldri må finne på.
Grafikken er så som så. Alt er selvfølgelig i 3D, og kartene ser egentlig ganske fine, naturlige og detaljerte ut på lang avstand, men detaljnivået og animasjonene er ikke like imponerende når du zoomer inn. Dessuten blir ting som nevnt veldig like når du zoomer ut, noe som er uheldig. Lydeffektene er også helt gjennomsnittlige, og den fullstendig generiske musikken glemmer du like fort som spillet er skrudd av. Det største komplementet presentasjonen kan få er at spillet verken høres eller ser direkte stygt ut.
Konklusjon
Når jeg spiller Shattered Union får jeg den litt triste følelsen av at dette umulig kan ha vært spillet folkene i PopTop Software hadde i tankene da de satte i gang utviklingen. Det er ikke akkurat dårlig, selv om det har noen problemer. Når alt kommer til alt er det faktisk et rimelig underholdende spill. Det er bare så utrolig uraffinert. Dessuten er kampanjen veldig enkelt bygd opp, og det er tvilsomt den vil holde deg interessert særlig lenge ("skirmish"-kart og flerspillerdelen er nok det som holder liv i spillet). Det grunnleggende gameplayet er imidlertid solid, og spillet er akkurat så dypt at du må bruke kløkt for å vinne, samtidig som det ikke overlesser deg med tall slik enkelte andre turbaserte strategispill kan gjøre.
