Fredags ettermiddag betyr som vanlig at vi tester en håndfull nye og gamle spill som du kan laste ned og spille helt gratis, og uten å plages av mikrotransaksjoner og slikt underveis. Det viktigste som har skjedd denne uken – sånn utenom Grand Theft Auto V – er at spillutviklere fra hele verden har møttes til dyst over nettet i en ny Ludum Dare-konkurranse.
Konkurransen har resultert i vanvittige 2213 nye spill, og vi har tatt tak i to av dem i denne artikkelen. Temaet denne gangen var «10 sekunder», og det ble tolket på mange svært fantasifulle måter.
Men Ludum Dare er ikke det eneste vi har sett på denne gangen. Vi har faktisk et svært variert utvalg å by på, selv om ikke alle spillene er like ferske. Et av dem er faktisk fra 1995. Vi starter imidlertid med noe helt nytt, nemlig et stilig, isometrisk nettleserspill.
Naya's Quest
Indie-yndling Terry Cavanagh gjør sin andre opptreden i denne spalten på få uker. Der han sist var én av totalt 12 utviklere som pludret med et spillutviklingskjedebrev, er han nå igjen på egne ben.
Nyprosjektet Naya’s Quest bærer mye av Cavanaghs vante stil, men denne gangen er det estetiske mer sammenkoblet med det mekaniske enn i noen av hans andre spill. Der VVVVVVs grunnleggende mekanikk var å bytte om tyngdekraft, og der Super Hexagon grep tak i en evigskiftende geometrisk figur, har spillutvikleren denne gangen sett mot M. C. Escher og Penrose-familiens eksperimentering med perspektiv.
Du har sikkert sett det typiske bildet før: En tilsynelatende evigvarende trapp som ikke har noen begynnelse eller slutt, et umulig objekt i tre dimensjoner. Senest i Christopher Nolands drømmeheistfilm, Inception, dukker bildet opp som et eksempel på det umulige.
I Naya’s Quest handler det mer om å utnytte det isometriske perspektivet til å skjule dybde. Det som virker som et helt normalt isometrisk kvadrat kan være bygd opp av flere høydelag, og den optiske illusjonen er grunnlaget for problemløsningen. Tidlig får spilleren tilgang på en dingseboms som gjør det mulig å se gjennom de isometriske lagene, slik at man kan finne ut hvordan spillflaten egentlig er bygd opp.
Cavanaghs finurlige perspektiveksperiment treffer målskiven godt, men er nær å løsne fra blinken på grunn av kontrollene. Selv med tre ulike kontrollmetoder er vanskelig og uoversiktlig å bevege seg på skrå i fire retninger. At hoppingen også føles uforutsigbar er et problem som skraper litt pynt av kransekaka.
Naya’s Quest kan spilles i nettleseren via Terry Cavanaghs hjemmeside.
Super Amazing Quest
Noen spill boltrer seg i referanser, blødmer og frisk humor som både hyller og går på bekostning av andre spill. Super Amazing Quest er nettopp dette. I en verden der heltens eneste formål er å redde en prinsesse, kaster utvikleren seg på en slip-n-slide av hentydninger til spill og spillkultur – da særlig spill som beveger seg i fantasy-landskapet.
Den rustningkledde reiseridderen bykser rundet fra oppdrag til oppdrag, det ene mer besynderlgi enn det andre. Mellom å hente en vase, og å skaffe til veie et flyvende teppe, går det mye i å meie ned små og store skapninger. Dette gjøres ved å deise det skarpe sverdet om og om igjen i krypene på den todimensjonale flaten spillet tar sted i.
En rapp på fingrene går til kontrollene som ikke er kjempepresise, og at det ikke er mulig å lukke spillet og ta det opp igjen er et ikke ubetydelig aber. For all del, spillet er ikke kjempelangt, men å kunne lagre og lukke spillet hadde lagt et ekstra lag med krem på kaken.
Super Amazing Quest kan spilles på Windows, og lastes ned via nettstedet Game Jolt.
Algodoo
Algodoo er egentlig ikke et spill. Det er en todimensjonal fysikkbasert sandkasse der du enkelt setter opp ulike simulasjoner. Det er to grunner til at vi likevel synes det kvalifiserer til inklusjon i denne artikkelen. Den første er at det er moro å holde på med, og den andre er at systemet faktisk er såpass robust at du kan lage egne spill i det. Faktisk får du et par av dem med i pakken når du laster det ned. Disse spillene er veldig enkle saker, men de viser også hvor mye man kan gjøre med Algodoo om man har tid og lyst.
Programmet er basert på en eldre fysikksandkasse ved navn Phun, og lar deg tegne inn ulike elementer på skjermen. Når du så trykker «play» vil fysikkmotoren slippes løs og du kan se hva som skjer. Du kan legge inn ting som væsker, hjulakslinger, motorer og så videre, og dermed lage alt fra enkle små kjøretøyer til tannhjul, samlebånd, fontener og heiser. Om du ikke kommer på noe å lage kan du laste ned ting andre har skapt for inspirasjon.
Egentlig er Algodoo et kommersielt produkt, men i anledning en utgivelse på iPad har utviklerne senket prisen for Windows og Mac-versjonene til kroner null. Det er en pris som bør være overkommelig for de fleste, og her kan du potensielt få mange timer med kreativ og kanskje til og med lærerik moro. Du laster Algodoo ned fra utviklernes nettsted.
Flight of the Amazon Queen
Dette pek-og-klikk-eventyret fra sjangerens gullalder har vært gratis ganske lenge. Helt siden 2004, faktisk. Men i dag dukket det også opp på tjenesten GOG, der du også kan laste ned spillets lydspor, manual og en liten blekke om utviklingen. Siden Flight of the Amazon Queen er et herlig spill fullspekket av humor takker vi derfor GOG for sjansen til å trekke det frem igjen.
Flight of the Amazon Queen foregår en eller annen gang på førtitallet og følger piloten Joe King («you must be ... »), som blir hyret av den vakre skuespillerinnen Faye Russel for å fly henne over den farlige Amazonas-jungelen. Underveis krasjlander flyet, og ting går veldig galt. Det viser seg nemlig at stedet der de lander er åstedet for hemmelige eksperimenter som blir utført av en riv, ruskende gal vitenskapsmann.
Vitenskapsmannens plan er like genial som den er håpløst idiotisk: Han har oppfunnet en maskin som forvandler de fastboende amasonekrigerne til dinosaursoldater, som skal brukes for å oppnå verdensherredømme. Han kidnapper Faye, og dermed blir det selvsagt opp til Joe å redde både Faye og verden forøvrig. Dette gjøres ved å utforske jungelen, samhandle med merkverdige figurer – inkludert Døden selv – og selvsagt løse massevis av mer eller mindre logiske nøtter.
Om du ikke ønsker å registrere deg hos GOG for å laste ned spillet, finnes det fortsatt på nettstedet til det glimrende programmet ScummVM. GOG-versjonen kan spilles på Windows og Mac OS X, mens ScummVM-utgaven fungerer på alle plattformer ScummVM er tilgjengelig på – og det er ikke så rent få.
Probe Team
Dette spillet vant Ludum Dares 48-timerskonkurranse, og er et søtt lite spill der du må utforske et lite 2D-miljø ved hjelp av små rakettdrevnefarkoster som kun har drivstoff nok til ti sekunder med aksellerasjon. Det vil med andre ord si at du ikke kommer særlig langt med én farkost, men underveis kan du aktivere brytere og andre greier som gjør at du kan komme deg litt lenger for hver gang.
Probe Team er naturligvis ikke noe stort spill; det ble tross alt laget på 48 timer. Men det byr på en herlig minimalistisk presentasjon med grafikk inspirert av PC-skjermer fra tidlig på åttitallet og enkle men stemningsskapende lyder. Konseptet fungerer godt, og man blir raskt hektet av tanken på å utforske verden «bare litt til». Dette er altså ikke et spill som tar opp mye av tiden din, men hvis du har et kvarters tid til overs bør du absolutt ta en titt.
Du kan spille Probe Team direkte i nettleseren. En nedlastbar versjon for Linux er også tilgjengelig. Du kan også velge om du vil spille utgaven som vant konkurransen eller en noe forbedret utgave.
NXTWPN10
Hvis du klarer å dekode spillets tittel skjønner du kanskje hva konseptet i vinneren av Ludum Dares 72-timerskonkurranse dreier seg om. Temaet er fortsatt «ti sekunder», og denne gangen brukes det i et arenaskytespill som til en viss grad kan minne om Geometry Wars. Du styrer et lite romskip, og målet er å ta knekken på fiendene innen ti sekunder – jo raskere du gjør jobben, jo større bonus får du. Enten du lykkes eller ikke begynner du på nytt med nye fiender når tiden er over.
Det som kompliserer det hele er at for hver tisekunderssekvens får du et nytt våpen. Det kan være et helt ordinært «maskingevær» eller en laserstråle, men det kan også være mer eksotiske ting som sorte hull, bulldozer-aktige plater du skyver foran deg eller en kanon som skyter bakover og ikke forover.
Det tar litt tid å venne seg til kontrollsystemet i spillet, og presentasjonen er også litt rar og forvirrende til tider, men spillet er likevel artig og byr på litt annerledes utfordringer enn de fleste andre spill i arenaskytesjangeren. Spillet er definitivt verd et forsøk, med andre ord. Du spiller NXTWPN10 direkte på nettet.
Flere gode gratisspill finner du forresten i forrige ukes samlesak.
