Urealistisk, men morsomt
Som nevnt inneholder spillet en del forenklinger i forhold til de seriøse flysimulatorene. Mest interessant er vel det automatiske målsystemet: Du får et ledende siktekors foran det fiendtlige flyet du har satt som mål, samt avstandsmåling, skadeindikator og posisjonsmarkering langs skjermkanten så det er lettere å komme seg bak fienden. Dette er de samme hjelpemidlene man finner i romspill og det er fullstendig urealistisk i forhold til tidsalderen - men øker spillbarheten enormt. Hvis du istedet for ønsker en mer realistisk "dogfight" har du muligheten til å skru av hele HUD-systemet.
Det er også mulig med tidsforsinkelse. Dette gjør at tiden går i halv fart (ligner "bullet time" i Max Payne), og dette vil nok mange sette stor pris på når de fientlige flyene kommer tett som hagl i høy hastighet. Det er videre mulig å zoome inn på fienden for å treffe mer nøyaktig.
Selve manøvreringen er også forenklet. Høyderorene justerer seg automatisk sammen med sideroret når du svinger (sving til en side og flyet krenger), flyr du opp-ned og vil rolle til riktig vei er det bare å fly rett fram så skjer dette automatisk. Landing går lett som en lek. Hvis du husker på å senke understellet, redusere farten og sette flyet ned på stripa sånn noenlunde rett går det greit. Og hvis du til og med synes dette er for mye pes kan du bare senke understellet og fly igjennom en stor pil som da dukker opp over rullebanen.
I de oppdragene hvor du skal beskytte et eller annet viktig objekt (en bil/et skip) får du opp en skadeindikator til dette objektet. Ikke særlig realistisk det heller, men det bidrar til den nevnte spillbarheten.
Livlig landskap
Grafikken vil kanskje ikke gjøre at du detter av stolen, men den er så absolutt godkjent, og så trenger du heller ikke en monster-maskin for å kjøre spillet. Brettene er som forventet digre. Her finner du flate franske landskap med små landsbyer mellom åkrer og trær, og japanske hangarskip ute på det åpne stillehavet med mange fly stående klare på dekk. Her er Russlands snødekte sletter, og norske fjorder omkranset av høye fjellsider - for å nevne noe.
Fly-modellene er godt laget med mange polygoner og fine teksturer. Du kan se piloten inne i cockpiten på andre fly, og på de flyene som har mitraljøse bak kan du studere skytteren som febrilsk skyter etter alle fiendtlige fly som kommer i nærheten.
Effektene er flott utført. Du vil få se synkende skip som tipper over og forsvinner i dypet mens kaskader av vann spruter høyt i været og store eksplosjoner med flammer og vrakdeler. Når et fly blir ødelagt sprenges det i biter og faller brennende mot bakken, og når et fly er hardt skadet ser du realistiske flammer som slikker langs skroget og røyk som velter ut. Lekkert!
Lyden er også veldig bra. Den pompøse orkestermusikken passer godt til settingen. Lydeffektene er upåklagelige, med brumming fra motorer, knatring fra mitraljøser, hvinende kuler og stilige eksplosjoner. Radio-pratingen er godt utført. Fiendene snakker faktisk sitt eget språk (oversettes til engelsk på skjermen), eller de snakker engelsk med passende aksent.
Konklusjon
Secret Weapons Over Normandy gjør nybrottsarbeid ved å tørre å droppe det tradisjonelle flysim-opplegget med herregud-hvor-mange-knapper-må-jeg-trykke-på-for-få-denne-greia-opp-fra-bakken, og istedet fokusere på de elementene i et flyspill som gir deg underholdning. Det vil si: Flott grafikk og lyd, spennende og svært varierte oppdrag, en god bakgrunnshistorie og et veldig sympatisk grensesnitt. Noen ihuga flysim-entusiaster vil kanskje rynke på nesen over action-spill-tilpasningene som er gjort - men jeg synes spillet fungerer utmerket på sine premisser!
