Anmeldelse

Secret of the Lost Cavern

Tagging, fjell-løver, hårete sjamaner og mørke huler. Secret of the Lost Cavern har mange ingredienser som man oftere finner på arkeologisk museum enn lysende fra dataskjermer på dunkle gutterom.

Side 1
Side 2

"Umulig" puslespill
Til tider er det riktignok tålmodigheten, ikke logikken som blir satt på den hardeste prøven i Secret of the Lost Cavern. Dette er ikke et spill for de som hoppet av Myst-serien i ren frustrasjon, og de som likte det bedagelige tempoet i den legendariske eventyrspillserien vil nok også få temmelig tynnslitte nerver etter noen timer med Secret of the Lost Cavern. Det er særlig en av de avsluttende oppgavene som utmerker seg på dette feltet. Ved å rotere på en rekke brikker skal man klare å få frem et ukjent bilde. Problemet er bare at det faktisk er to uavhengige sett med brikker, et rødt og et svart, men kun et av disse skal brukes. Man må derfor bytte ut flere av brikkene slik at de blir riktig farge først, for så å klare å få rotert de forskjellige brikkene i riktig posisjon. Det er for sikkerhets skyld ikke mulig å rotere på mindre enn fire brikker om gangen. Spilleren har ingen forutsetning for å vite hvordan bildet skal se ut når alle brikkene er i posisjon.

Ethvert forsøk på å gå systematisk til verks med denne gåten er fånyttes, og løsningen blir nok å legge utfallet i fru Fortunas hender og klikke mer eller mindre tilfeldig helt til vår venn Arok sier at løsningen har vist seg foran oss. Etter å ha svettet over puslespillet i noe som føles som mange timer, blir man avspist med en kort seanse med dansende hulemalerier bak en sjaman som åpenbarer for oss at vi er "den utvalgte". Frustrasjonen bobler fort over etter blodslitet med det siste puslespillet, og "belønningen" står på ingen måte i forhold til arbeidsinnsatsen.

God idé, dårlig gjennomføring
Secret of the Lost Cavern har både sterke og svake sider, men en av de mer positive sidene ved spillet er konseptet. Ideen om å la folk få løpe rundt i Frankrikes forhistoriske villmark på jakt etter en historisk helt av en tagger ser unektelig bra ut på tegnebrettet, men gjennomføringen er ikke god nok. Historien er en smule enkel, og med et persongalleri på fem personer og en bjørn blir mulighetene for personlig interaksjon altfor liten. Menneskene vi møter på vår vei virker mer som personlighetsløse informasjonsautomater enn folk med egne tanker og meninger. Dialogene er endimensjonale og enkle, og det skal godt gjøres å identifisere seg med noen av figurene man møter på i spillet.

I tillegg til dette foregår spillet på et overraskende lite område til å være et eventyrspill på to CD-er. Grovt sett har man tilgang til tre hulekomplekser og en liten dal, pluss noen små skogholt som knytter det hele sammen. Dermed må man gå mye frem og tilbake for å finne små steiner og gjenstander man trenger. I tillegg dukker det ganske ofte opp nye gjenstander på steder man allerede har besøkt. Ganske besynderlig, tatt i betraktning at flere av områdene er tilsynelatende avfolket, og sjansen for at greinene og steinene bare skal finne sammen til en harpun av seg selv er heller liten.

Musikken i spillet er også et av de mer positive aspektene ved opplevelsen. Enkle melodier pakkes inn i rikelige mengder bakgrunnslyder og –effekter, og skaper en god atmosfære i spillet. Grafikken er også jevnt over detaljrik og god, selv om Arok ser direkte syk ut i ansiktet. Om dette er en konsekvens av et ensidig steinalderkosthold eller dårlige digitale artister hos utviklerne er uvisst, men at gutten ser helt rar ut i ansiktet trekker i hvert fall ikke opp inntrykket av spillet.

Konklusjon
Alt i alt kan Secret of the Lost Cavern kun være godt for en eneste ting; øke kunnskapsnivået om den neo-paleittiske perioden hos kunnskapshungrige gamere. I så måte er spillet ganske genialt med en godt utbygd leksikondel som er godt integrert med resten av spillet. Dessverre gjør gåtene spillet altfor vanskelig tilgjengelig for den tradisjonelle "lære-mens-man-spiller"-målgruppen i grunnskolealder. Dermed faller spillet mellom to stoler på det området. Konseptet med de animerte hulemaleriene er tøft, men spillet er for kort og lite spennende til at dette blir noen minneverdig opplevelse.

Merknad: Secret of the Lost Cavern lanseres i England, og flere andre europeiske land, 23. september. Det er ikke klart om, eller når, spillet blir tilgjenglig gjennom offisielle distribusjonskanaler her til lands.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden