Kombinasjonen grafitti og dataspill er tydeligvis veldig i vinden for tiden. Den kjente gatekunstneren Marc Ecko kommer snart med eget spill, men nå har man faktisk muligheten for å utforske gatekunstens 17 000 år gamle røtter.
Muligheten byr seg altså gjennom the Adventure Companys siste spill, Secret of the Lost Cavern. Vår virtuelle representant i dette steinalderuniverset er den unge huleboeren Arok. En dag ser han plutselig et besynderlig tegn på en hulevegg. Tegnet er bumerket til den kjente hulemaleren Klem, som av en eller annen grunn gav en stein med dette tegnet på til Arok for flere år siden. Vår primitive forfar får den fikse ideen om at dette tegnet må bety noe, og dermed er vi i gang. Målet med spillet er å bryte opp fra Aroks kjente og kjære omgivelser for å spore opp den grafittiens far Klem.
Rett frem, men med en vri
I utgangspunktet er Secret of the Lost Cavern et ganske rett-frem eventyrspill, som heldigvis har noen små triks opp i ermet for å variere utforskingen. Brukergrensesnittet er slik vi kjenner det fra mange nyere eventyrspill som for eksempel Myst. Spilleren ser verden gjennom hovedpersonens øyne, og styrer bevegelsene med musen. Ved å venstreklikke utfører man en handling, mens høyreklikking bringer frem en meny med flere alternativ. Her får man oversikt over tingene man har samlet med seg på sin ferd, samt tilgang til hovedmenyen, et leksikon og en liten bok hvor historien blir skrevet ned etter hvert som den utspiller seg. Boken hinter også ofte om hva det neste spilleren bør gjøre, noe som er ganske greit i en spillverden uten så mange andre figurer som kan fortelle hovedpersonen hva han skal gjøre.
En annen hovedkilde til informasjon i spillet er maleriene på fjellveggene i hulene. Disse forteller ofte hva du skal gjøre, og som oftest er disse også en direkte del av gåten som må løses for å komme videre i spillet. Men, uten noe fungerende alfabet begrenser bildene på veggene seg til mer eller mindre forståelige piktogrammer av dyr og mennesker. Spillutgiveren fremhever den innebygde leksikonfunksjonen som en viktig del av spillet, og mener den skal være et godt hjelpemiddel til å løse gåtene en møter på. Undertegnede lærte masse om den neo-paleittiske perioden ved å slå opp her, men tips om gåteløsning for å komme videre i spillet var det heller lite av. Med andre ord er man som oftest overlatt til seg selv med å tolke tegnene på veggene og forstå hva som skal til for å komme videre.
Animerte hulemalerier
Heldigvis har utviklerne gjort en ganske stilig vri her; de aller fleste hulemaleriene er klikkbare, og ved å klikke på dem animeres strek-kunsten. Dermed utspiller det seg en liten tegnfilmsnutt på huleveggen som hinter til hva som må til for å komme videre. Som oftest er det faktisk selve hulemaleriet som må manipuleres, enten ved å flytte på figurer eller male nye biter, for at vår venn Arok skal kunne fortsette på eventyret sitt. Enten åpenbarer da løsningen seg for øynene dine, eller så er det faktisk selve hulemaleriet som er gåten, og man låser opp nye områder ved å fullføre grafittien.
Det må riktignok nevnes at ingenting i dette spillet gjøres på frihånd, Secret of the Lost Cavern er ikke et spill man finner frem for å få utløp for sine kreative sider. Hulemaleriene har kun en mulig løsning, og det er denne man skal komme frem til. Det hjelper ingenting å friske opp med farger eller gi sitt personlige preg til kunsten, dette bærer mer preg av fargeleggingsoppgavene fra barnehagen enn de store kunstneriske utskeielsene. På den andre siden er tross alt dette et eventyrspill og ikke et Adobe-program, så det er jo klart at det er logikken som skal prøves, ikke kreativiteten.
