Vil du lagre spillet? Synd for deg
Lagresystemet får nok også noen fiender. Hvert oppdrag har sjekkpunkter som du kan starte fra når du dør, men velger du å avslutte oppdraget må du pent starte helt fra begynnelsen neste gang. Dette gjør naturligvis at du blir nødt til å være fokusert hele veien, og at du må ta situasjonene på alvor i stedet for å ta tåpelige sjanser som det ofte er fristende å gjøre i spill hvor du kan lagre hvor du vil. Spillet er også generelt er veldig tilgivende (mister du for mye helse kan du bare helbrede deg selv igjen), og du skal egentlig være ganske uheldig for å dø på normal vanskelighetsgrad. Men det er irriterende hvis du egentlig har lyst til å spille videre når du har rundet et brett, men ikke har tid eller ork til å spille gjennom hele neste brett.
Etter å ha brukt all den plassen på ting spillet kunne gjort bedre, har du kanskje inntrykk av at Second Sight ikke er så godt. Det er sant at det har flere problemer, men alle disse stilles fullstendig i skyggen av de tingene spillet gjør rett. Problemene blir rett og slett fullstendig uviktige. De forsvinner inn i bakgrunnen og forblir der - stort sett. Akkurat dette er kanskje det beste beviset på hvor flott Second Sight egentlig er. Når vi plukker det analytisk fra hverandre er det vanskelig å forstå hvordan det kan være så morsomt som det faktisk er. Det burde egentlig ikke være slik - egentlig burde vi ha irritert oss grønne over alt det som ikke stemmer helt. En skulle nesten tro utviklerne har hypnotisert oss til å like spillet, og på sett og vis er det vel kanskje det de har gjort.
Spillet er rikt på lydeffekter, har dønn profesjonelle skuespillere og kommer med stemningsskapende bakgrunnsmusikk som det faktisk også er mulig å nyte (stilmessig minner det ofte litt om det vi finner i Hitman-spillene, og kvaliteten er ikke så langt unna). På testmaskinen var det enkelte problemer med at lydene gjerne hoppet ut og inn på full guffe (i stedet for at volumet ble høyere etter hvert som spillkarakteren kom nærmere lydkilden), noe som kunne være irriterende. Ellers fungerte det meste helt fint, og det eneste som er litt ergerlig er at det ikke er noe støtte for håndkontrollere. Mus og tastatur funker greit, men jeg har likevel følelsen av at det kunne fungert bedre med håndkontroller, og disse begynner tross alt å bli relativt vanlige hos PC-eiere nå.
Konklusjon Først og fremst: Second Sight er et spill alle burde spille. Det har massevis av problemer og det er langt fra det peneste spillet i verden, men den flotte historien og det intelligente og relativt åpne gameplayet gjør det til en frydefull opplevelse fra start til slutt. Varigheten er helt grei - du kan forvente å bli sittende i ti til femten timer før du har spilt gjennom det hele. Hvis spillet hadde vart lengre ville nok historien mistet litt av tyngden sin samtidig som feilene hadde begynt å irritere mer. Når det gjelder sluttkarakteren, sier hjertet at det bør bli åtte, men den lille, sinte kritikeren i meg tvinger meg til å gi det syv. Det burde ikke hindre deg i å gå til innkjøp av spillet, for det er så absolutt verd pengene.
