Den usynlige mannen Second Sight er et intelligent spill, og det er det slett ikke bare den fascinerende historien som skal ta æren for. Spillet utfordrer deg nesten hele tiden til å tenke, og benytte deg av list i stedet for brutal styrke. Spillet gir deg stort sett alltid en rekke ulike måter å komme deg forbi problemene på. Du kan gjøre deg usynlig og snike deg forbi fienden, skyte ham i nakken med ei bedøvelsespil, bruke de telekinetiske kreftene til å løfte ham opp og langsomt knuse ham mens han skriker i smerte og skyter hjelpeløst rundt seg eller bare plaffe ham ned med ett eller annet våpen. Alternativt kan du ta over kroppen hans, gå til angrep på vennene hans og dermed ta ut flere fluer i en smekk.
Kameraer kan du ødelegge ved hjelp av telekinese, eller ved å gå inn på en sikkerhetsdatamaskin og skru dem av. Eller du kan rett og slett bare prøve å unngå dem. Apropos datamaskiner; spillet lar deg kontrollere disse omtrent som i Doom 3, med musepeker og det hele. Ofte har de flere ulike programmer som du kan bruke, og er du heldig finner du også noen spill underveis. Dette er et av flere eksempler på at utviklerne har lagt vekt på små, fiffige detaljer som gjør det hele så mye mer interessant enn gjennomsnittlige spill i sjangeren. I stil minner Second Sight egentlig om Deus Ex, men valgfriheten er litt mindre og spillet har ingen rollespillelementer.
Problemer i paradis Dette er imidlertid ikke et spill uten problemer. Dessverre har det flere av dem, og hvis du har sett på skjermbildene har du allerede lagt merke til det første. Grafikken gjør det nemlig alt for tydelig at dette er et spill som ble laget for å fungere jevnt på PlayStation 2. Nøyaktig hva slags forbedringer PC-versjonen har er vanskelig å si - naturligvis kan du velge høyere oppløsning, men jevnt over ser Second Sight ut som et PlayStation 2-spill. Fargeutvalget er blekt, omgivelsene er firkantede og udetaljerte, og teksturene er tåkete. Karakterene er imidlertid et unntak - de er godt animerte, og laget i en karikert stil som gjør at de ser interessante ut på tross av en viss mangel på polygoner.
Kontrollsystemet er heller ikke perfekt. Siktingen er fullstendig automatisert, og denne prosessen kunne fungert langt bedre. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger siktet låste seg på helt feil ting, om og om igjen. Det burde ikke være så vanskelig å sikte når en tross alt kontrollerer spillet med mus. Kameraet roter også stygt til tider, og noen ganger blir du nødt til å legge om planene dine kun på grunn av at kameraet gjør det umulig å gjennomføre det du hadde tenkt. Kontrollene fungerer imidlertid ganske godt mesteparten av tiden, men det er absolutt et system du må bruke litt tid på å mestre.
Klonene angriper!
Det neste problemet har med design å gjøre. Du husker det med at spillet prøver å få deg til å bruke intelligente løsninger i stedet for å skyte deg vei gjennom oppdragene? Egentlig er det slik at det tvinger deg, fordi spilldesignerne ofte jukser for å gjøre det vanskeligere å spille Second Sight som et actionspill. Når alarmen går og du er oppdaget, kan du regne med en uendelig strøm med fiender som ser ut til å dukke opp fra intet. Rom du vet er tomme blir plutselig rene fødestuer for dresskledde vakter, på tross av at de kun har én inngang, og du hele tiden har holdt øye med den.
Ved ett tilfelle må du kjempe deg nedover en korridor, hvor fiender hele tiden strømmer inn fra den andre enden. Her er det meningen at du skal gå inn i ei dør halvveis nede i korridoren, men hvis du kommer deg helt til den andre enden og titter i de to rommene fienden kommer fra, ser du at begge er små toaletter. Hva skjer, egentlig? Kommer fienden kravlende opp fra kloakken? Utenom akkurat dette er de fleste spillområdene relativt troverdig lagt opp, og vi slipper stort sett unna korridorer og rom som bare ser ut til å være der for at utviklerne skulle ha noe å putte fiender inn i. Fiendene er forøvrig temmelig dumme, og virker veldig robot-aktige.
