Free Radical Design har etter hvert opparbeidet seg et godt rykte for innovative spill med gode historier. De har blant annet stått bak TimeSplitters-serien, som av mange ble sett på som konsollverdenens beste førstepersons skytespill (i alle fall før Halo 2). I høst lanserte Codemasters det nyeste spillet deres, Second Sight, og nå får vi PC-versjonen. Det ville nok være lett å avskrive Second Sight som nok en sliten konsoll til PC-konversjon, men det ville også være høyst urettferdig. Free Radical Design sitt første PC-spill er nemlig et spill du ikke bør gå glipp av.
Medrivende historie Second Sight kommer som en oppvekker på et spillmarked der historiefortelling har blitt undervurdert i årevis. Spillutgivere har lenge fokusert på de tingene som selger, og den gode historien ser ut til å selge dårlig. Den vises ikke på skjermbildene, det er vanskelig å demonstrere den i demoene og det er vrient å promotere den før et spill er kommet ut. Historien i Second Sight er god, og den fortelles på en glitrende måte. Satt ved siden av litterære mesterverk og prisbelønnede filmer, har dette spillet kanskje ikke så mye å komme med, men ved siden av det som er populært av spill på markedet i dag, ruver historien i Second Sight som et fyrtårn.
Second Sight byr på alle ingrediensene en god historie skal ha - mystikk, overraskelser, spenning og troverdige karakterer. I tillegg blir den fortalt på en svært god måte, ved hjelp av velskrevne dialoger og filmatiske virkemidler. Historien river deg med hele veien, og den er langt fra så forutsigbar som den virker i starten. Det er først når listen over medvirkende utviklere begynner å rulle over skjermen at du virkelig forstår hvordan det hele henger sammen, og den helt siste delen av spillet er noe av det mest minneverdige vi har opplevd i noe spill. Men la oss ikke forhaste oss - vi tar det hele fra begynnelsen.
Hvem er den fyren i speilet? Spillet starter ved at hovedpersonen - Dr. John Vattic - våkner opp på et sykehus, men det er ikke der historien begynner. Den begynner nemlig seks måneder tidligere, på et helt annet sted. Dette husker John imidlertid lite av. Han husker nemlig ingen ting. Som om dette ikke var ille nok, legger han raskt merke til at han har en rekke egenskaper som virker høyst unaturlige. Han er plutselig i stand til å løfte stoler uten å være nær dem, skru på brytere ved bare å se på dem og helbrede seg selv ved å tenke på det. Ulike egenskaper introduseres gradvis, etter hvert som John lærer mer om seg selv og hva slags evner det er han har.
Egentlig inneholder Second Sight to sammenvevde historier, og handlingen hopper frem og tilbake mellom dem. Etter introduksjonen på sykehuset får vi ta del i det som skjedde seks måneder tidligere, før handlingen hopper tilbake til situasjonen i sykehuset igjen. Slik fortsetter det hele spillet igjennom, og begge delene av spillet er like interessante. Dette holder oss hele tiden på pinebenken, og gjør at vi alltid føler oss tvunget til å spille "litt til", slik at vi finner ut hva det er som kommer til å skje. I og med at vi følger med på to historier samtidig, er det alltid et nytt høydepunkt å se frem til.
