Anmeldelse

Second Sight

Om seks timer og cirka 30 minutter kommer Second Sight til å få karakter åtte. Hvordan jeg vet det? Vel, for det første anmelder jeg spillet. For det andre har jeg uvanlige paranormale krefter som gjør at jeg kan se inn i fremtiden.

Side 1
Side 2
Side 3

Dessverre sliter også kontrollskjemaet med et par barnesykdommer. Hvorfor måtte de legge skiftet til førstepersonssvinkel på samme stikke som brukes til å styre Vattic (det finnes ikke tall for alle gangene John har blitt drept fordi synsvinkelen plutselig skifter midt i en fluktscene)? Autosiktefunksjonen kan også noen ganger være klumsete å håndtere og skape merkelige situasjoner hvor både bord, vakter og datamaskiner begynner å sveve i lufta (dumt i en setting hvor det minste feilgrep kan avsløre posisjonen din og sette oppdraget i fare). Dette er en småpirk som burde blitt luket ut i siste testrunde før utgivelsesdatoen, og det er synd at det er med på å senke helhetsinntrykket.

Snakk dansk
Free Radical Design er også teamet bak suksessen TimeSplitters, og de har beholdt den karakteriske karikerte tegneseriestilen på karakterene i Second Sight. Figurene har kanskje ikke så mange detaljer, men er kraftige og typete. Soldatene Vattic kjemper sammen med ser ut som Arnold i Commando, komplett med bandana og trange kamuflasjevester. Det er kanskje litt merkelig at de løper rundt i den sibirske vinteren i kortermete skjorter, men hvem bryr seg egentlig om realisme?

I løpet av spillet beveger Vattic seg blant annet gjennom et asyl for sinnssyke, en russisk landsby og et underjordisk kloakksystem. Felles for alle landskapene er at de er godt og logisk modellert. I motsetning til mange andre actionspill er rommene lagt opp på en troverdig måte – slik at de skaper illusjonen om levende miljøer, ikke bare kulisser som blir gjentatt til det kjedsommelige. Gamer.no kunne kanskje ønsket seg flere spennende fiendetyper og litt flere visuelle overraskelsesmomenter, men totalinntrykket er solid, stilsikkert og på det jevne. Second Sight har ikke gåsehudpotensiale, men det er heller ikke blant de styggeste damene på asylet.

Det er bare ett sted Second Sight driter seg ut: Hvorfor snakker åndene amerikansk med verdens merkeligste østblokkaksent? Det ødelegger litt av stemningen når små, lysende gjenferd åpner munnen og høres ut som gateselgere i Krakow. Det er synd at de internasjonale språkbarrierene også gjelder på det åndelige planet. Selv om Vattic har krefter til å gå gjennom lasergjerder med sjelen sin, kan han fortsatt ikke kommunisere med andre nasjonaliteter på annet enn morsmålet amerikansk. Hvis noen har sett Åndenes Makt på TVNorge vet de også at alle snakker samme språk i det hinsidige. Dansk.

Konklusjon
Det har gått seks timer og 26 minutter siden jeg begynte på denne anmeldelsen. Det vil si at jeg har litt under fire minutter før den endelige 8-eren skal tastes inn. Jeg vet nå at den deles ut på grunn av en solid og medrivende historie, et spillkonsept som åpner for eksperimentering og kreativitet, smått geniale kontrollforbedringer i en vanskelig konsollsjanger og en forfriskende innfallsvinkel til noe så tradisjonelt som et snikespill. Takk og lov er det ikke en eneste nattkikkert i sikte, selv om det er nok av mørke. Tankens kraft er enorm, men antakeligvis ikke så enorm at Second Sight kommer til å havne på toppen av salgslistene bare fordi vi ønsker det. Da er det bedre med et jordnært råd: Løp og kjøp.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden