Langt i fra søppel
Visuelt sett er Scrapland en upolert perle. Grafikken er ikke helt moderne, men utviklerne har fått miljøet både innendørs og ikke minst ute i det fri til å se veldig bra ut. Animasjonene er fine, og de ulike karakterene utstråler en menneskelig aura til tross for at de faktisk er roboter. Noen småfeil er det, som for eksempel at skudd preller av når de treffer ”himmelen”. Denne effekten gir dessverre en litt innestengt følelse, sammen med det faktum at fartøyet ditt enkelte steder blir stoppet av usynlige vegger.
Lydbilde er en blandet opplevelse. Stemmegivningen er med noen unntak meget god, og her spiller humor en viktig rolle. Karakterene går ikke av veien for å vitse, det være seg bevisst eller ubevisst. De fleste du møter på har sin egen sjarm, og du blir raskt oppslukt i deres ”lille verden”. Lydeffektene for øvrig er helt greie, men du får ikke akkurat bakoversveis av eksempelvis store eksplosjoner.
Scrapland er et vanskelig spill, og krever mye av deg dersom du vil lykkes. Den kunstige intelligensen er som regel god, men enkelte unntak hos politiet (naturligvis). Særlig luftkampene er utfordrende, og det enorme tempoet tvinger deg til å holde tungen rett i munnen. Selvsagt kan det være irriterende å krepere på samme sted hver eneste gang, men hva er vel et liv uten frustrasjon?
Det er stilig at man har fått plass til en flerspillerdel på et spill som Scrapland, men den blir nok aldri det sentrale aspektet ved spillet. Her kan du spille de vanlige typene flerspiller du finner i førstepersons skytespill, med den markante forskjell at du befinner deg i lufta til enhver tid (ikke ulikt Crimson Skies). Mange ulike, og pene, baner skaper den nødvendige variasjonen som gir økt varighet. Flerspillerdelen er i seg selv helt grei, men det spørs hvor lenge den forblir underholdende. Det er liksom litt vanskelig å se de store masser strømme til serverne for å spille Scrapland. For all del, hvis det skulle skje blir ingen mer fornøyd enn meg. Merk at versjonen på Xbox ikke har støtte for spill over nett, noe som gjør flerspillerdelen meget tynn.
Scraplands svakhet kan sies å være den lineære gameplayet spillet innehar. Mye av din tid vil gå med til å kjøre/gå fra punkt til punkt for å utføre oppdrag. Eventyrsjangeren generelt sliter med dette problemet, og Scrapland er ikke noe unntak. Heldigvis bygger spillet på en såpass solid historie, ispedd litt action, at det ikke fremstår som kjedelig umiddelbart. Blir du lei, ja så er det bare å kjøre rundt å skyte litt, ingenting kurerer kjedsomhet bedre en noen skuddsalver og spektakulære eksplosjoner. Dessuten finnes enkelte sideoppdrag, best demonstrert gjennom ”Crazy Gambler”. Denne skrudde fyren tilbyr stadig utfordringer i form av veddemål, så er kan du tjene både penger og utstyr.
Konklusjon
Scrapland er på mange måten klassens litt sære klovn. Slike klovner er ofte morsomme, men noen ganger kan de også bli litt slitsomme. Akkurat dette beskriver Scrapland ganske godt. Spillet er industriens svar på gode gamle Frankenstein, det har tatt deler fra mange ulike kilder. Underholdningen er åpenbar, men det blir ofte litt for lineært. Det å gå fra A til B er bare morsomt i moderate doser. Videre snakker vi ikke om et veldig langt spill heller. Utviklerne var dristige da de sammenlignet dette spillet med Grand Theft Auto, det var nok en liten skivebom. Uansett kan jeg med en konkluderende tone si at Scrapland anbefales for de eventyrlystne særingene blant oss, meg selv inkludert.
