Det var nok ikke så rent få som løftet et mistenksomt øyenbryn da Vivendi kunngjorde at de jobbet med et spill basert på kultklassikeren Scarface, med Al Pacino i hovedrollen. Med braksuksessen Grand Theft Auto: Vice City friskt i minne var lett å hoppe til den konklusjonen at noen av sjefene i Vivendi Universal hadde sett sitt snitt til å tjene litt penger på en gammel Universal-franchise. Etter å ha brukt noen timer på en nesten ferdig PlayStation 2-versjon av spillet, sitter jeg med følelsen av at de mistenksomme antakelsene var riktige.
Scarface: Vice City
Scarface både ser ut og føles nemlig veldig som Grand Theft Auto: Vice City. En tilfeldig forbipasserende ville sannsynligvis ikke greid å se forskjell på de to spillene, i alle fall ikke før han hørte den skitne kjeften til arrtrynet selv, den kubanske innvandreren Tony Montana. Likhetene mellom de to spillene er imidlertid ikke problematiske - Scarface virker som et underholdende spill, og selv om det låner mye av GTA-spillene, kommer det også med noen nye og spennende elementer. Dessuten er det ikke direkte vanskelig å finne Scarface-inspirert materiale i GTA-serien, så det var vel egentlig Rockstar North som var først ute med hermingen.
Scarface: The World is Yours starter midt i filmens heftige finale, og derfor er det litt vanskelig å diskutere spillets historie uten å røpe filmens slutt (du bør med andre ord hoppe over dette avsnittet hvis du vil unngå "spoilers"). Vivendi har nemlig tatt seg en liten frihet i forhold til filmen, hvor det ikke gikk så godt med stakkars Tony Montana. Han mister riktignok både villaen og narkotikaimperiet sitt, men han kommer i det minste fra det brutale angrepet med livet i behold. Tony er ikke typen til å innrømme at slaget er tapt, og sverger raskt at han skal gjenoppbygge imperiet sitt bit for bit, til det er større og mektigere enn noensinne. Og så skal han ha hevn, selvsagt.
Kjernegameplayet i Scarface er som hentet fra de tre siste GTA-spillene. Det hele foregår i store og åpne spillmiljøer hvor de datastyrte innbyggerne prøver å leve sine egne liv, mens du og andre gangstere skaper kaos i gatene. Du kan utforske byen til fots eller sette deg inn i en av de mange åttitallsbilene som kjører rundt i gatene, og samtidig som hovedhistorien fortelles gjennom en serie lineære oppdrag (som du selv velger når du vil gå i gang med) får du massevis av muligheter til å ha det moro på si.
Kubansk hissigpropp
Tony Montana sliter litt med temperamentet sitt, og dette er noe utviklerne av Scarface har visst å utnytte seg av. Ved å slenge ukvemsord mot fienden bygger han opp sinne, og når han så utløser dette, hopper kameraet fra tredjeperson til førsteperson samtidig som våpenet automatisk sikter seg inn mot fiendene. I tillegg til at du er usårbar i denne modusen, får du ekstra helse for hver fiende du dreper. Kampene er generelt veldig morsomme i Scarface, enten du bruker nærkampvåpen eller skytevåpen.
Et område hvor Scarface skiller seg fra GTA-serien er hvordan det forholder seg til politiet. Ved å oppføre deg som den banditten du er, får du "heat", og jo mer "heat" du har, jo lettere er det for politiet å legge merke til deg. I noen oppdrag må du dessuten holde en så lav profil som mulig, noe som betyr at du bør unngå grisekjøring og andre trafikalske vederstyggeligheter. Det å gå rundt med våpenet oppe er heller ikke en god idé når du ikke vil ha plagsom oppmerksomhet. "Heat" kan du kvitte deg med ved å betale penger, men det lønner seg selvsagt å få så lite "heat" som mulig i utgangspunktet, da det er mye annet du heller bør bruke pengene på.
Narkohandel og eksotiske damer
Penger kan du for eksempel bruke på narkohandel, og det bør du, for det er store penger å tjene på den slags. I begynnelsen må du handle med langere som står på gatehjørnene (vær oppmerksom, de kan være sivilpoliti som prøver å lokke deg i en felle), men etter hvert som du får større økonomiske ressurser kan du investere pengene dine i varehus og andre virksomheter som kan fronte narkohandelen din. Du må også huske på å hvitvaske de skitne pengene dine med jevne mellomrom, for hvis ikke vil du miste store mengder av dem når du fakkes av politiet.
En annen ting du kan bruke penger på er å kjøpe tilbake det gamle husværet ditt. Når dette er gjort, kan du fylle det med eksotiske og sjeldne ting, noe som forbedrer ryktet ditt. Jo større ryktet ditt er, jo mer respekt får du. Etter hvert kan du også prøve å få kontakt med fem lekre damer, og om du gjør ting riktig vil de flytte inn hos deg, noe som igjen er bra for ryktet. Det er også mulig å ansette hjelpere, som leiemordere og slikt, og disse fungerer som spillbare figurer som du kan sende ut på oppdrag.
Spillet kommer også med muligheter for å drive litt gambling, enten i undergrunnskasinoer eller på spilleautomater (videopoker blackjack) rundt om i forskjellige butikker. Dette kan være en morsom måte å tjene litt penger på siden, og det er alltid hyggelig å se interaktive spillmiljøer, noe vi generelt får alt for lite av. Miljøene ellers er ikke direkte spekket med detaljer, og jeg må nok innrømme at omgivelsene generelt ser litt kjedelige ut. De er i det minste rimelig store, og det er heldigvis ingen lastetider (verken når du flytter deg mellom bydeler eller går inn i bygninger).
Musikk er et område Vivendi tydeligvis har investert mye penger i, for spillet kommer med et svært omfattende lydspor. Her får vi selvsagt musikken fra filmen, som forresten også ble brukt i GTA III. I tillegg til massevis av åttitallsmusikk får vi litt moderne musikk, og takket være spillets innebygde "kassettspillerfunksjon" kan vi selv skreddersy lydsporet slik at vi bare hører det vi vil høre. Skuespillerne i spillet gjør også en god jobb - flere av dem spiller samme rolle som de gjorde i filmen, og mannen som spiller Tony Montana gjør en såpass god jobb at Al Pacino ikke savnes.
Konklusjon
Jeg hadde ikke forventet spesielt mye av dette spillet, og må derfor innrømme at jeg er positivt overrasket over sniktittversjonen jeg har fått prøve. Scarface: The World is Yours er absolutt underholdende, og selv om det er tydelig inspirert av spillserien jeg har nevnt alt for mange ganger i denne sniktitten, har det nok originale elementer til at det ikke føles som en direkte klone. Så langt virker det kanskje ikke som Scarface skal bli sjefen over "åpen verden"-sjangeren, men spillet ser ut til å være mer variert og underholdende enn for eksempel Gudfaren var. Den endelige dommen kommer når vi har fått litt kvalitetstid med fullversjonen, som lanseres i oktober.
