Typisk plattformspill
Som et hvilket som helst annet plattformspill, har Scaler massevis av fargerike, halvveis barnevennlige fiender i alle tenkelige farger og former. De skal drepes ved håndgemeng eller bruk av øgletunge. Større fiender lar seg ikke drepe med tungeangrepet, men blir slått i svime av det . Når du slår kan du enten bruke ett og ett slag av gangen eller en serie på tre slag. Denne serien er nok ment å kunne treffe mange fiender på en gang, men når de får tid til å gi deg skade mellom hvert slag, så fungerer det heller dårlig. Ofte er det enklere å dele ut ett og ett slag og heller stikke av hvis det blir for mange fiender.
Motstanden er ikke veldig variert, det er en eller to nye for hvert brett. Det blir i bunn og grunn veldig mange kliss like skapninger å slå etterhvert. Plattformdelen av spillet går ut på at du skal hoppe rundt på plattformer som beveger seg, oppløser seg eller er vanskelige å nå, som i de fleste andre spill av denne typen. I enkelte partier av brettene må Scaler krype langs tykke stammer eller spesielle stier på veggene for å komme seg opp eller ned fra plattformene. Det skal forestille at han bruker øgleevnene sine til å bevege seg langs vegger og tak, men egentlig går også dette på skinner. Det er nesten umulig å falle ned, og det eneste utfordrende med dette er de klønete kameravinklene som gjør at du ikke ser noe som helst foran deg når du klatrer. I et litt dårlig forsøk på å implementere sniking i spillet, har Scaler også muligheten til å gjøre seg "usynlig". Dette medfører forsåvidt bare at han blir litt blankere enn ellers, at han kryper langs bakken og at fiendene ikke ser ham. Kjekt å ha iblant, men egentlig ingen stor utfordring.
Forandring fryder
Scaler har også evnen til å transformere seg til et annet dyr. Det er fem forskjellige skapninger du kan bli til, og du må ta knekken på et gitt antall av disse spesielle dyrene før du kan bli et av dem. Hver av disse formene har spesielle evner eller egenskaper som er nødvendige for å komme seg videre. For eksempel kan Scaler bli en liten skapning som løper rundt og kaster bomber eller en øgle som kan skyte små spyttklyser. Det er aldri noe spørsmål om hvilken av skapningene du skal bruke, siden du bare kan forvandle deg til en av dem på hvert brett. Dette gjør at du aldri har noen frihet til å gjøre ting på forskjellige måter, men på den annen side hadde det vært litt for enkelt å bare kunne fly rundt på brettet og knerte fiender fra lufta. At du kan forandre deg til andre skapninger gjør spillet en god del mer variert. Det er litt artig å utforske evnene til de forskjellige dyrene, og man har en grunn til å spille videre.
Lyden i spillet er helt grei. Musikken er av typen som følger gangen i brettene og går opp igjen mange ganger, men er såpass diskret at det ikke blir irriterende. Det ligger ingen hederspriser og venter på utviklerne, men lyden gjør nytte for seg. På ett eller to partier i spillet opplevde jeg imidlertid av musikken bare forsvant. Om det var for å skape spenning ved stillhet eller en programmeringsfeil vet jeg ikke, men jeg merket det iallefall godt. Lydeffektene er omtrent som man forventer at de skal være og de står bra til det som skjer på skjermen. De forskjellige fiendene har lyder eller stemmer som passer bra og er med på å gi dem litt mer personlighet og karakter.
Konklusjon
Scaler er i bunn og grunn bare en variasjon av alt vi har sett før, bare i en til dels mer middelmådig utgave. Spillet stjeler skamløst ideer og elementer fra andre spill i sjangeren, men på sett og vis fungerer det egentlig greit. Jeg brukte omtrent åtte-ti timer på å gjøre det ferdig, men da hadde jeg ikke tatt meg tid til å samle alle de små krystallene som ligger spredt rundt. Dette er litt i minste laget for min smak, men kanskje like greit siden spillet sannsynligvis ikke hadde blitt særlig mye bedre om det var større.
