Turtle Rock har ikke lagt skjul på at Back 4 Blood er en åndelig oppfølger til Left 4 Dead-serien, men når det kommer til å lage engasjerende samarbeidsskytespill er det tydelig at de fortsatt har stålkontroll på det de holder på med. Formelen fungerer nesten like godt nå som den gjorde for 12 år siden.
Jo mere vi er sammen
Premisset er ikke bare velkjent for Left 4 Dead-tilhengere – alle som har sett en zombiefilm kan kjenne seg godt igjen her. Du spiller som en overlevende i en gruppe på opp til 4 spillere. Resten av verden har gått i vasken som følge av et zombieutbrudd, så det eneste naturlige å gjøre er å lade hagla og ta beina fatt.
I en serie av oppdrag må dere skyte, slå og sprenge dere gjennom en utømmelig mengde levende døde. Siden spillet er bygget fra bunnen av som en samarbeidsopplevelse er det først og fremst det du gjør fra a til b som står i fokus. Hverken stemingsbygningen fra Resident Evil-serien eller historiefortellingenen fra The Last of Us er noe sted å finne. Dette er rendyrket, blodig zombie-action.
Back 4 Blood er et spill som må spilles sammen med venner for å få den tiltenkte opplevelsen. Muligheten til å fyre opp kampanjedelen alene er der forsåvidt, men da må du forholde deg til 3 udugelige datastyrte medhjelpere som elsker å stå i veien. Du kan også søke opp andre tilfeldige spillere, men om man har muligheten til å koble seg opp med en vennegjeng vil det garantert være å foretrekke.
Hver spiller velger seg en av åtte spillbare karakterer som har sine egne fordeler og ulemper. Ferden går gjennom en krigsherjet småby, som har blitt overtatt av en dødelig parasitt. De zombiefiserte beboerne i byen kalles «Ridden», og i bunn og grunn handler ikke spillet om stort mer enn å meie ned disse og komme seg helskinnet frem til neste skjulested.
Kaotisk og vanedannende
Kampene er raske, hektiske og uoversiktlige. Med jevne mellomrom får man kastet store bølger av infiserte fiender over seg. Det blir gjerne ispedd en sjefskamp eller to for å bryte opp nivåene, men de fleste situasjonene kan løses gjennom samarbeid og tilstrekkelige mengder kuler og krutt.
Selv på den letteste vanskelighestsgraden kan det bli overveldende fiendeantall. Det er særlig én nyvinning som bidrar til å holde spenningen oppe, og den manifesterer seg som et kortsystem. Mellom nivåene kan man kjøpe oppgraderinger og modifikasjoner gjennom en kortbutikk. Den potensielt enorme kortsamlingen gir deg muligheten til å skreddersy karakteroppsettet ditt, og for å overleve på de høyere vanskelighetsgradene kan det lønne seg å koordinere disse med samarbeidspartnerne sine før man går i gang.
Mellom hvert nivå i kampanjemodusen får du muligheten til å trekke et kort fra din egen selvkomponerte kortstokk. I tillegg blir du tildelt utfordringskort som endrer forutsetningene for fiendene og spillverdenen. Alt fra værforhold til skademodifikasjoner kan med andre ord bli påvirket i stor grad av kortene du har for hånden, som sørger for uforutsigbare og varierte nivåer.
Et ess i ermet
Kombinasjonen av de selvvalgte kortstokkene og de tilfeldige utfordringskortene sørger for en enorm variasjon i oppsett, og etter flere gjennomspillinger er det tydelig at det har en god effekt på gjenspillbarheten. Et genialt grep for de som har mistet telling over hvor mange ganger de har spilt gjennom Left 4 Dead-serien. På sikt kan det bidra til å holde spillopplevelsen interessant over mye lengre tid enn den hadde vært ellers.
Kortene kan låses opp fra en hovedbase som er tilgjengelig mellom de forskjellige aktene av kampanjen. Sammenliknet med Turtle Rocks tidligere spill gir det en tydelig progresjonsfølelse, selv om disse kortene er det eneste som overføres mellom aktene. Både våpen, oppgraderinger og gjenstander som kan plukkes opp er tilfeldig generert for hver gjennomspilling,
Det er tydelig at det har gått en betydelig innsats i å optimalisere spillet til å kjøre med god bildeflyt på tvers av plattformene. Xbox Series X gjør en smal sak av å kjøre selv de mest krevende situasjonene, og selv det 5 år gamle GTX 1060-skjermkortet mitt klarte å kjøre spillet på relativt høye innstillinger.
Det grafiske ser i tillegg ganske pent ut på tvers av utgavene, selv om man fortsatt kan finne spor av stive karakteranimasjoner, som det ble nevnt i sniktitten vår tidligere i høst. I forhold til andre moderne skytespill føles mange av omgivelsene i verdenen litt i overkant statiske. Det er ikke egentlig noe som ødelegger veldig mye, men det trekker den ellers solide presentasjonen ned et hakk.
Konklusjon
Når det kommer til stykket er Back 4 Blood mer opptatt av å underholde enn å innovere. Det gjør relativt lite for å videreutvikle formelen det er bygget på, men etter en pause på over 10 år er det kjempemoro å hoppe inn i denne spilltypen igjen. Hvis målet til Turtle Rock først og fremst var å gjenopplive Left 4 Dead i ny drakt har de absolutt lykkes med det, selv om de kanskje kunne gjort litt mer for å skille seg ut fra alle de andre spillene som har latt seg inspirere av dem i nyere tid.
De nye tilpasningsmulighetene sørger for god gjenspillbarhet. Kampanjemodusen byr på en solid dose med zombiekaos som leverer akkurat det man forventer – gladvoldelig zombieslakt fra start til slutt. Historien er omtrent ikke-eksisterende, og rollegalleriet er på ingen måte noe å hoppe i taket for, men det er til syvende og sist ikke det vi går til denne typen spill for. Så lenge man har noen gode venner å spille med kan man egentlig ikke gå feil her.
Foretrekker du slakte skumle monstre på egen hånd? Da kan vi varmt anbefale Resident Evil Village. Hvis du er ute etter samarbeidsspilling av det mer barnevennlige slaget er It Takes Two verdt å sjekke ut.
Back 4 Blood lanseres 12. oktober til Xbox Series X/S, Xbox One, PlayStation 4, PlayStation 5 og PC. Det blir også en del av Game Pass til Xbox og PC. Vi har testet spillet på PC og Xbox Series X med krysspilling.
