Nok en måned er passert, og nok en Sam & Max-episode er kommet på markedet. I The Mole, the Mob and the Meatball må Sam og Max infiltrere Ted E. Bear's Mafia-free Playland and Casino, et tilsynelatende velrenommert etablissement, som viser seg å huse en gjeng skumle mafiosoer – og det på tross av at kasinoets navn gjør det klinkende klart at stedet skal være fullstendig Mafia-fritt. Vi har altså med en gjeng smartinger å gjøre her.
Om du har fulgt med på Sam og Max sine episodebaserte eventyr, venter det lite nytt i denne tredje episoden. De to favorittdetektivene våre fortsetter på akkurat samme måte som før, og kvaliteten holder seg rimelig stabilt. Humoren er fortsatt glitrende, omgivelsene er fortsatt fulle av spennende ting og gåtene er fortsatt så lette at du helst skal være blind og døv for å sette deg fast. Telltale Games har altså ikke kludret til noen av de to forrige spillenes gode sider, samtidig som de ikke har rettet opp noe av det som ikke var fullt så vellykket. Problemene har faktisk blitt enda klarere siden sist.
Har jeg ikke spilt dette før?
Telltale er tydeligvis veldig miljøbevisste, for de er flinke til å resirkulere. Litt for flinke, faktisk. Spillet benytter seg av akkurat samme struktur som de to forrige episodene. Det hele begynner på det samme gamle kontoret, før det bærer ut i lokalmiljøet hvor vi finner de samme folkene som før. Sybil har selvsagt fått seg en ny jobb, og Bosco har selvsagt fått seg en ny forkledning. I tillegg har han en ny "oppfinnelse", som vi må kjøpe for ti millioner dollar. Deja Vu? Litt senere i spillet kommer det selvfølgelig også en kjapp biljakt, som egentlig ikke er spesielt morsom.
Gåtene er om mulig enda lettere enn sist, og det er i tillegg færre av dem enn i de forrige spillene. Fortsetter utviklingen på denne måten ender serien opp som en interaktiv tegnefilm i stedet for et eventyrspill. Forhåpentligvis gjør Telltale helomvending med den neste episoden, men akkurat nå ser det ikke veldig lyst ut for de av oss som ønsker å bli utfordret i eventyrspillene våre. Til nå har nemlig serien blitt lettere og lettere for hver episode. Ikke bare er gåtene lette, men med unntak av den siste utfordringen du møter, er de ikke spesielt interessante heller. En del av spillet prøver seg på noe i stil med Monkey Islands fabelaktige fornærmelses-fekting, men feiler totalt takket være alt for få og kjedelige alternativer.
Tiden flyr i godt selskap
Episodene ser også ut til å bli kortere og kortere. De nye områdene i The Mole, the Mob and the Meatball teller tre hele skjermer. Den ene av disse er omtrent bare fyllmasse, for med unntak av noen samtaler skjer det egentlig ingen ting der. De gamle skjermene har riktignok fått noen nye småting her og der, men mesteparten er slik som før. Jeg er litt usikker på hvor rettferdig det er å kritisere et episodebasert spill for mangel på nytt innhold, men i forhold til de forrige episodene er det litt vanskelig å ikke føle seg snytt over hvor lite nytt det er å finne i den tredje episoden.
Episoden tok meg mellom 90 og 120 minutter å spille gjennom. Den store resirkuleringsfaktoren er en stor grunn til den nedsatte spilletiden; det er ikke like morsomt å bruke lang tid på å undersøke miljøer du har sett to ganger før. Mangelen på gode gåter som man faktisk må tenke litt for å løse er en annen grunn, og i tillegg virker historien rett og slett bare kortere enn før.
Jeg er kanskje en grinebiter nå. Men jeg synes egentlig Telltale fortjener det. Sam & Max skal ikke være midt på treet. Det skal være fantastisk. Dette er en av tidenes kuleste lisenser, og den skal ikke brukes på hva som helst. Jeg skal ikke klage på selve episodeformatet, men for meg virker det rett og slett som Telltale Games sliter med å levere nok innhold hver måned. Det står respekt av det de prøver på, men det er ingen skam å si at, hei, vi beklager, men vi trenger mer tid mellom episodene.
Fortsatt hyggelig
Uansett, de (nesten) to timene du bruker med Sam & Max: The Mole, the Mob and the Meatball kommer til å være to hyggelige timer. Det er herlig å være i Sam og Max sitt selskap, og kvalitetsmessig holder det hele omtrent samme nivå som de to forrige episodene. Boscos nye forkledning er selvfølgelig morsom (han er Monsieur Sissypants, den franske feigingen), og selv om Sybil bare har en birolle denne gangen, gjør hun jobben sin godt. Den absurde leketøysmafiaen er et lite høydepunkt i seg selv, og spiller på alle de kjente mafiaklisjeene.
Telltale Games har altså funnet en formel som fungerer, og den fungerer jevnt over godt. Det å lage et genuint morsomt spill er ikke spesielt lett, noe vi har sett mange eksempler på. Det er tross alt flere som har feilet under forsøket på å emulere den klassiske LucasArts-stilen vi kjenner fra det første Sam & Max-spillet, og titler som Monkey Island og Day of the Tentacle. Telltale Games klarer det med stil. Gåtene holder ikke det samme høye nivået som i LucasArts spill, men alt det andre sitter spikret.
Serien får også noen gratispoeng rett og slett fordi Sam og Max er noen av tidenes mest geniale spillfigurer. Det må en hard spillanmelder til for å ikke tilgi dem feilstegene deres, når de er så festlige å være sammen med. Selv om jeg ser mange svakheter med disse episodene, og da spesielt de to siste, gleder jeg meg fortsatt til neste episode. Kanskje jeg er naiv, men jeg tror og håper at Telltale ser hvor det bærer, og tar de nødvendige grepene som må til for å få serien på rett kjøl igjen.
Etter tre doser Sam & Max er det forresten ekstra vanskelig å forstå hvordan LucasArts fikk seg til å kansellere Sam & Max: Freelance Police. Det må seriøst være noen innflytelsesrike folk i det selskapet som er litt forskrudd i hodet – og ikke på en god måte, slik som Sam og Max. For er det en ting jeg tror kunne blitt en enda større suksess enn en episodebasert Sam & Max-serie, så er det et ordentlig eventyrspill med full lengde. På én måte kan man argumentere med at det er nettopp det disse episodene skal bli, når serien er ferdig og blir lagt ut for salg i boks, men det blir ikke helt det samme (i så fall kan vi se frem til et spill med enormt mye repetisjon).
Konklusjon
Nå er vi halvveis i årets Sam & Max-sesong, og den har egentlig ikke gått helt som forventet. I stedet for å holde det samme høye nivået som den første episoden, har kvaliteten dalt for hver episode, og nummer tre er definitivt den svakeste så langt. Sam & Max: The Mole, the Mob and the Meatball er underholdende. Humoren fungerer svært godt, og dialogene er kanskje bedre enn noensinne. Men varigheten og gameplayet holder ikke mål. Spillet er alt for kort og gåtene er alt for få, lette og uinteressante. Telltale Games får ståkarakter denne gangen, men de må skjerpe seg til neste gang.
Merk: Sam & Max: The Mole, the Mob and the Meatball er til salgs direkte fra Telltale Games, enten som selvstendig produkt (for 8,95 dollar, cirka 55 norske kroner) eller som en del av hele sesongen (totalt 34,95 dollar, cirka 215 kroner). Karakteren spillet får her på Gamer.no tar ikke hensyn til den lave prisen, som rent økonomisk sett veier noe opp for den korte spilletiden.
