Den småskumle (men samtidig litt sjarmerende) haren Max har kanskje blitt president over Amerikas Forenende Stater, men det betyr ikke at han har droppet sitt gamle yrke som frilanspoliti. I Sam & Max: Reality 2.0 må Max og hans gode venn, hunden Sam, tilbake i aksjon. Et nytt onlinespill er i ferd med å bli en farsott, og samtidig holder Internett på å knekke sammen. Sjansene er store for at det er en sammenheng mellom de to tingene, og det er også ganske sannsynlig at de har ett eller annet med frilanspolitiets nye naboer å gjøre.
Spill i spillet
For å komme til bunns i dette mysteriet, må Sam og Max infiltrere Reality 2.0, som det nye onlinespillet heter. Det viser seg raskt at spillet har en mildt sagt hypnotiserende effekt på spillerne sine (omtrent som World of Warcraft, bare enda litt verre), men frilanspolitiet har et ess i ermet. De kan nemlig ikke hypnotiseres, og står dermed fritt til å hoppe ut og inn av den virtuelle verdenen som de vil. Når de først har skaffet seg tilgang til spillet, vel og merke – det er ikke akkurat verdens enkleste oppgave, da de er langt fra kvalifiserte betatestere.
Reality 2.0 er et ambisiøst prosjekt. Målet er å gjenskape Sam og Max sin virkelige verden, men på en overlegen måte. Det betyr at vi kan glede oss til å utforske to versjoner av det gamle nabolaget; en "virkelig", og en virtuell utgave (som riktignok er litt uferdig, Reality 2.0 er tross alt fortsatt under betatesting). Vi har lenge vært klar over at folkene hos Telltale Games er en fantasifull gjeng, men om det skulle være noen usikkerhet rundt deres genistatus, burde den virtuelle verdenen i Reality 2.0 sette all tvil til side. Alt fra "virkelighetens" verden har fått en spennende og morsom vri, og det er herlig å utforske Reality 2.0.
Referansemani
Telltale har også presset inn en haug med spillreferanser i sin alternative virkelighet, og her dekkes alt fra Final Fantasy til Mario. Datavirus, pop-up-reklamer og spam er også ting vi møter i Reality 2.0, og de kommer selvsagt i mye mer spennende former enn virkelighetens versjoner. Tilbake i den virkelige verden kan vi glede oss over at alle tingene vi kan undersøke i gaten til Sam og Max har fått nye beskrivelser, så i stedet for å nok en gang gi oss alle de gamle vitsene fra den første episoden, gir Telltale oss en haug nye vitser som gjør det morsomt å se seg rundt igjen.
Gåtene i Reality 2.0 føles også svært friske, og de aller fleste av dem er fine eksempler på god gåtedesign. Mange av gåtene krever at du utnytter deg av den virtuelle virkelighetens særegenheter, og disse er ekstra morsomme. Vanskelighetsgraden er kanskje litt høyere enn tidligere, men til gjengjeld er gåtene jevnt over mer tilfredsstillende å løse. Jeg satte meg faktisk fast et par ganger, men det var ikke så vanskelig at jeg ikke klarte å komme meg videre på egenhånd. Den første ordentlige gåten er kanskje spillets dårligste, og den er heldigvis ikke representativ for nivået i resten av spillet.
Og, forresten, du skylder deg selv å oppleve den fabelaktige slutten, som tar oss med tilbake til eventyrspillenes steinalder, og burde glede alle som på et eller annet tidspunkt har besøkt et lite, hvitt hus med en gjenspikret dør og en postkasse foran. Gratispoeng til Telltale (og alle som tar referansen).
Hugh Bliss bør slettes
Alt er imidlertid ikke vel i Reality 2.0. Det stygge ordet "resirkulering" dukker selvsagt opp igjen. Denne gangen er vitsene nye, og den virtuelle virkeligheten gir oss en mengde nye omgivelser å leke oss i (selv om de egentlig bare er nye versjoner av de gamle), men jeg begynner nok å bli en smule lei av Bosco og hans overprisede våpen. Og selv om kroppen til Hugh Bliss glimrer med sitt fravær, dukker hodet hans opp, og det er like irriterende som det alltid har vært. Den totale spilletiden er heller ikke så veldig mye å skryte av, men den lave prisen veier selvsagt opp for dette. Dette er uansett langt fra den korteste episoden i serien.
Kvalitetsmessig ligger Reality 2.0 på nivå med Culture Shock og Abe Lincoln Must Die. Humoren er herlig, med vittige dialoger og geniale situasjoner, grafikken er enkel men fargerik og full av flotte detaljer, musikken er super (ser vi bort fra de foreldede datamaskiners sang, som er så herlig grusom at den bør få samme kultstatus som Plan 9 From Outer Space har i filmverdenen) og skuespillerne gjør en god jobb med å bringe spillets merkelige innbyggere til live. De gode gåtene sørger dessuten for at du koser deg med gameplayet også, og ikke bare humoren.
Telltales nye Sam og Max-serie begynner å nærme seg slutten. Så langt har serien hatt både oppturer og nedturer, men den har bevist én ting med glans, nemlig at det fortsatt er mulig å lage eventyrspill som holder den samme standarden vi kjenner fra LucasArts dager. Hver for seg er disse episodene litt i korteste laget, og til dels plaget av lave utviklingsbudsjetter (som har ført til mye gjenbruk av figurer, omgivelser og situasjoner), men gameplayet og humoren fungerer likevel stort sett glimrende, og totalpakken representerer så langt noe av det hyggeligste spillindustrien har produsert i de senere årene.
Konklusjon
Sam & Max: Reality 2.0 er en av de beste episodene i serien så langt. Til å være et episodebasert (og svært billig) spill har den en rimelig god lengde, og gåtene holder generelt et høyt nivå. Humoren er, som vanlig, ekstremt vellykket, og alle de fabelaktige referansene til Internett og spillverdenen setter en ekstra liten piff på det hele. Er du en virkelig gammel eventyrspiller er episodens avsluttende sekvens verd pengene alene. Episoden klarer ikke å bli kvitt seriens vanlige problem med gjenbruk av situasjoner og til dels irriterende bifigurer, men ikke la det hindre deg i å gå til innkjøp.
Merk: Sam & Max: Reality 2.0 er til salgs direkte fra Telltale Games, enten som selvstendig produkt (for 8,95 dollar, cirka 55 norske kroner) eller som en del av hele sesongen (totalt 34,95 dollar, cirka 215 kroner). Karakteren spillet får her på Gamer.no tar ikke hensyn til den lave prisen, som rent økonomisk sett veier noe opp for den korte spilletiden.
