Den er også mye større enn en vanlig Dual Shock 2. Sort i skinnet og med egen "Liquid Crystal"-skjerm, fra nå av LC, er det ikke mange andre kontrollere som har noe de skulle ha sagt. PX5000 overgår dem alle med sine tekniske spesifikasjoner og avanserte funksjoner. Det spørsmålet som gjenstår er likevel hvordan alt dette fungerer i praksis.
Første øyekast
Det første som møter deg er en stor og klumpete kontroller, som ser mer eller mindre ut som en Dual Shock 2 på steroider. "Layouten" på knappene er nesten som før, så det burde ikke være noe problem å bruke denne som en vanlig kontroller, med mindre du har små hender. Dette kommer vi tilbake til senere. Forskjellen her er plasseringen av "start"- og "select"-knappene. Disse er flyttet for å gjøre plass til LC-skjermen på midten av kontrollerens forside. Rundt de to analoge spakene finner du her en lås. Denne kan brukes for å begrense bevegeligheten til x- eller y-aksen. Skal du f.eks. bare gå fram og tilbake med den, låser du enkelt bevegelsen til x-aksen. De to spakene kan selvfølgelig låses individuelt, og er ikke avhengig av hverandre. En meget velkommen funksjon. I tillegg til denne låsingen av analog-spakene har du også "turbo"-funksjonen fra PX3500. Denne er noe forandret i forhold til lillebror, men ikke mye. Du bruker LC-skjermen sammen med en egen "turbo"-knapp som befinner seg bak R2-knappen. Ved hjelp av disse kan du programmere alle knappene med "turbo" 1, 2, 3 eller 0 (av). Dette er nivåer som bestemmer hvor hurtig "turbo" det skal være.
Sammenlignet med lillebror er denne kontrolleren tung å lære, men når du først har mestret den er det ingenting du heller ville hatt som partner når du spiller PS2. De største mulighetene ligger derimot i makro-funksjonen. Kontrolleren kommer med innebygget minne, akkurat som sin lillebror. Her har du mer plass, og dette har gitt muligheten for å lagre såkalte "macros". En makro er rett og slett et opptak av noe. I dette tilfellet en rekke knappetrykk. Du kan lagre din egen profil, slik at kontrolleren viser navnet ditt i displayet, opp til seks tegn. En makro kan inneholde opp til 12 knappetrykk, og du kan ha 4 makroer i hver gruppe. Du kan ha to grupper som gir en total på 8 makroer. Dette er jo en ypperlig juksemaskin for slåssespill. Tenk deg mulighetene i f.eks. Mortal Kombat: Deadly Alliance. Du kan lagre alle de beste angrepene og utføre disse med et par tastetrykk. Akkurat som med "turbo" skjer denne programmeringen av makro ved hjelp av makro-knappen (bak L2-knappen) og LC-skjermen på midten. Til å begynne med kan dette virke problematisk og vanskelig, men manualen forklarer i enkle steg hvordan du skal gjøre det. Etter noen forsøk vil du kanskje tømme minnet på kontrolleren og begynne på nytt. Det er eneste enkle måte å rydde opp på. Skal du slette en og en ting kan det fort vise seg å være vanskeligere enn å lagre noe til å begynne med. Hvordan du tømmer minnet forklares i manualen. Nesten uansett hva du skal gjøre er det snakk om en knappekombinasjon. Alt dette er dog bare tilvenning, og etter noen dager har du det i blodet.
Ikke bare paradis
Styrekrysset på PX5000 er en mellomting mellom lillebror PX3500 og den vanlige Dual Shock 2. Dette er en av de negative tingene med denne kontrolleren, for løsningen er ikke helt bra. Som på originalen er de fire retningene definert med en egen knapp, men alle henger sammen på midten. Det er også lagt på litt plastikk mellom disse retningsknappene, men ikke like mye som på PX3500. Det er heller ingen god fordypning til tommelen på midten. Dette er ting som savnes utrolig fra PX3500. Kontrolleren har heller ikke noe "slow"-funksjon, men den har aldri vært noe suksess uansett. En liten forklaring på "LC"-skjermen er kanskje på sin plass. Dette er et display som er mye brukt innen forskjellig elektronikk, og du har det selv på mobiltelefonen din. En liten matrise som danner en masse små punkter på skjermen. Disse kan ved hjelp av drivkretser lyse akkurat når du vil, (basert på hvordan displayet er programmert selvsagt) slik at det dannes et bilde. Nettstedet Howstuffworks har en en meget grundig forklaring på hvordan LCD virker. Du bør behandle denne skjermen bra, for den er mye enklere å ødelegge enn f.eks. en monitor. Skjermen tåler bare et vist antall skraper før den sier god natt.
Konklusjon
Hangarskipet fra Saitek med sin overveldende teknologi slår tungt i bakken, men dette gjelder også for prisen. Med mindre du er en slåssespill-entusiast som bare må lagre alle komboene, for å kunne knuse all motstand på en juksete måte er det liten vits å investere i denne kontrolleren. Lillebroren PX3500 er et mye bedre valg og har en mye penere pris. Størrelsen er også en liten nedtur, og sammen med det noe dårlige styrekrysset , gjør at PX5000 ikke egner seg til vanlig bruk. Det vil si, når du ikke har behov for noen ekstra funksjoner. Kontrolleren i seg selv er bra arbeid og ikke noe virker løst eller dårlig. Den er med andre ord bedre på papiret enn i praksis.
