LONDON (Gamer.no): I en nattklubb neddynket i lilla får vi den aller første smakebiten av Saints Row 4. Lokalet Volition stuer oss inn i skal visstnok etterligne klubbhuset til The Third Street Saints – med alt av dårlig smak det fører med seg. Neonlys, gardiner innsmurt med glitter, zebrastripete stoler og en glorete discokule setter stemningen. I et hjørne spiller en DJ noen grelle teknolåter vi helst skulle vært foruten.
Man føler seg kanskje ikke helt hjemme i denne bula, men det er noe herlig selvsikkert og struttende over hele opplegget. I forholdet til store Grand Theft Auto har Saints Row definitivt vokst ut av rollen som etterdiltende lillebror:
– Vi har kommet langt siden 2006. Med Saints Row 2 tok vi steget og bestemte oss for å gjøre vår egen greie og gå vår egen vei. I treeren fikk vi endelig fullstendig realisert vår egen visjon, og med Saints Row 4 klatrer vi enda høyere opp på galskapens stige, sier hoveddesigner Scott Phillips.
Krev respekt med dubstep
At Saints Row 4 ikke har noen planer om å dempe seg merket vi fort. Den nye lederen for The Third Streets Saints er ingen ringere enn USAs president, og i fullt Uncle Sam-kostyme fikk vi slått fast at landets leder ikke har noe imot å bryte en lov eller to. Temmelig fort hadde han stjålet et par biler, slått ned noen forbipasserende og generelt bare lagd litt god gammeldags faen. Sofistikerte saker som vanlig altså fra Volition.
Ifjor var det mye snakk om den beryktede lilla gigadildoen. I år er det derimot litt vanskeligere å peke ut hvilket våpen som er det sprøeste. Kanskje er det geværet som blåser opp folk til store ballonger? Eller apparatet som tvinger alle til å bryte ut i spontan dubstep-dans? Nå kan man dessuten ta de såkalte konvensjonelle våpnene og skreddersy designet etter eget ønske i den lokale våpensjappa. Plutselig ser den kraftige bazookaen ut som en gammel gitarkasse.
Det er altså greit med lekesaker på våpensiden. Blant kjøretøyene var det derimot ikke like mye nytt å se, men Volition har i det minste hentet inn en gammel kjenning fra Red Faction-serien; Mech-en. Riktignok kan ikke Saints Row skryte av Red Factions fullstendig ødeleggbare omgivelser, men det virket likevel festlig å trampe rundt og hamre løs med et stort og kraftig robotkjøretøy.
Invasjon fra oven
Alle de små nyvinningene til tross; blind vold, syke våpen og rare kostymer er noe serien har vasset i siden 2006. Det var først når vår leieboer fra Det Hvite Hus stirret opp mot den røde kveldshimmelen at vi så det første av Volitions to virkelige nyvinninger åpenbare seg. Et gigantisk, utenomjordisk moderskip svevde over byen som et flyvende fort, og Saints Row var plutselig ikke helt Saints Row lenger. Produsent Jim Boone måtte derfor skvise inn en viktig detalj om historien: Presidenten har blitt kidnappet av aliens og noe ufrivillig blitt plassert i en alternativ, virtuell versjon av byen Steelport.
Det forklarer jo alt. Saints Row handler altså ikke lenger om småting som gangstere, gatekriminalitet og urbant anarki. Nå er det bekjemping av invaderende krek fra en annen galakse som gjelder. Spillet har bokstavelig talt utvidet universet sitt og justert kursen i en ny retning. Temmelig fort ble gatene fylt av horder med aggressive, grønne skapninger som gikk under det originale rasenavnet Xen, og presidenten måtte ty til kuler og kung fu for å stagge invasjonen.
I utgangspunktet er aliens, selv for en fullstendig spinnvill serie som Saints Row, et ganske stor steg å ta. En bekymringsløs Jim Boone var derimot ikke redd for å fremmedgjøre fansen:
– Det er den tullete tonen som har gjort serien så populær. Det finnes ikke noe annet som dette ute på markedet. Det lages veldig mange gjennomførte og polerte spill, men Saints Row er noe helt spesielt.
– Spillere har sultet etter å oppleve våpen, evner og spillmekanikker som de ikke finner andre steder, og det har denne serien alltid vært gode til å levere. Vi tror folk vil like at vi går nye veier med serien, fortsetter Boone.
Så kan man jo alltids spørre seg hvor grensesprengende disse romvesenene egentlig er. Formen er temmelig humanoid, og de angriper med sine skytevåpen på mye av den samme måten som forgjengernes mer jordlige fiender. Men det å få besøk fra verdensrommet, uansett oppførselen de drasser med seg, endrer definitivt oppfattelsen av hva slags spill Saints Row er. Det handler ikke om gangstere og gatepøbler lengre, og noen kan sikkert få litt avsmak for hvor langt de faktisk har tatt det. For de mer tradisjonelle av oss har kanskje et lite spill som heter GTA V mer å lokke med.
