"Pray for forgiveness!"
Sacred ser bra ut. Verden er pent bygd opp og innbyr til utforskning. Karakterene er i 3D mens verden er laget i 2D, noe vi har sett i andre spill i samme sjanger tidligere. Effektene ved bruk av magi ser helt greie ut selv på maskiner som så vidt tilfredsstiller minimumskravet til spillet. Attributtene til karakteren, inventaret, krefter og kombinasjonskrefter er lett tilgjengelig på skjermen og viser deg kun det du trenger vite. Etter hvert som helten din utvikler seg i attributter og utstyr vil dette vises på skjermen, og det er ikke til å nekte for at en bueskytter i full rustning med solbriller ser stilig ut. I tillegg til solbriller fins det flere andre "hemmelige" ting som helten kan finne spredt rundt omkring i verdenen.
Musikken til spillet, komponert av Dag Winderlich, er rett og slett nydelig. Den setter stemningen alt etter hvor i verdenen man befinner seg, og man vil gjerne høre spesielle sanger gang på gang. Musikken som kommer mens man slåss mot fiender skalerer seg i intensitet alt etter hvor vanskelige monstre man slåss mot. Stemmene i spillet derimot holder dessverre ikke samme nivå. Heltene kommer med tilfeldige uttrykk her og der, men de fenger ikke på samme måte som musikken. I tillegg er noen av lydene man møter på fra fiender litt lengre ut mot slutten av spillet, da spesielt fra Sakura-folket (Les: avsnittsoverskriften), sammenlignbar med Olga Marie Mikalsen som sang Solo-reklamen litt falskt.
Humor i rollespill
Sacred har mange overraskelser. Utviklerne sier klart fra på dette punktet, og det er nevnt i manualen at du, selv fra starten, kan oppdage morsomme detaljer og sitater, bl.a. kan Pac-man, Star Wars og Jason nevnes, uten å gå inn i detaljer om hvor og hvordan. Andre morsomme detaljer man finner er blant annet at utviklerne hadde problemer med å fylle alle gravene på en kirkegård, det var akutt mangel på NPC-er på jobbmarkedet, ble det sagt. Sacred inneholder mye snodigheter og litt uvanlige elementer for sjangeren.
Humoren gir spillet et lite løft og det oppfordrer til å gå litt utenom hovedveiene for å få med seg mest mulig. Heltene prøver seg og med litt humoristiske innslag i ny og ne, men på grunn av det reduserte nivået på stemmene i spillet blir det litt tafatt og tamt.
