Sacred er riktignok ikke i pur 2D. Alt bevegelig er i full 3D, slik at du kan se karakteren din fra alle sider. Det gjør det også enklere å vise hvilket utstyr du velger å utruste deg med. Detaljrike omgivelser i 2D sørger for at noe av det beste ved de to verdenene kombineres. Sacred utspiller seg i Ancaria, en meget stor og kontinuerlig verden, og over 70% av den er tilgjengelig allerede fra begynnelsen av. Kombinert med over 30 hovedoppdrag og 200 underoppdrag burde det sikre rikelig med frihet. Ancaria er delt inn i 16 forskjellige regioner, som spenner over det meste fra skog og ørken til is og fjell.
Sacred er et A4-rollespill, uten at det er noe negativt. Handlingen er lagt til middelalderen, med alt det medfører av rustninger, sverd og jomfruer i nød. Du styrer kun én person, men til tider vil du få med deg selskap på dine reiser. Enten i form av personer du må beskytte, eller noen som hjelper deg når det brygger opp til kamp. Kontrollsystemet er tydelig inspirert av tidligere spill i sjangeren, og minner en hel del om det du finner i Diablo. Karakteren styres rundt med et museklikk, og holder du museknappen nede over en fiende blir det snart spilt blod. Intuitivt og enkelt. Muligheten til å knytte en knapp på tastaturet til å plukke opp alt tilgjengelig gods fra bakken, gjør plyndring av slagne fiender til en lek. Det er mange som savner fokus på flerspiller i rollespill. Sacred lar opp til 16 spillere kjempe over nettverk eller Internett, og 4 kan samarbeide gjennom enspillerhistorien.
Hestene spiller en nøkkelrolle
Noe av det som skal skille Sacred fra tidligere, lignende spill, er den utstrakte bruken av hest. Hester kan kjøpes og benyttes til både forflytting og kamp. En egen ferdighet avgjør hvor god du er til å ri, og ved å forbedre denne vil du få tilgang til å bruke raskere og sterkere hester. Muligheten til å pløye gjennom en skare av traskende motstandere på en vrinskende stridshest mens du svinger sverdet alt du er kar om, burde være forlokkende for mange og enhver. I skikkelig Zorro-ånd er det bare å plystre på hesten dersom den skulle være utenfor rekkevidde, så kommer den til unnsetning i full galopp. Foruten å gi kampene en ny vri, er hestene også et nøkkelelement når det gjelder å ta seg fram i det enorme Ancaria.
Ancaria består av en rekke forskjellige byer, grotter, skoger, ørkener og i det hele tatt alt du kunne forvente deg. Spilleren kan velge mellom en rekke forskjellige raser, og hvilket sted du begynner avhenger av hvilket valg du gjør her. Rasene er av et vidt spekter, og dekker så vel de mest elementære til de mer originale. Gladiatoren er en mester i nærkamp, men trives ikke så god med buer og magi. Seraphim stammer fra englene, og er en mektig og god skapning med et nært bånd til det overjordiske. Skogsalver er som du sikkert kan gjette en rase med stolte bueskyttere, men skulle du føle for det har du også mulighet til å velge en rase av falne, maktsyke alver i stedet. En kampmagiker er valget hvis du vil kombinere magi og et sverd, mens "Vampiress" er et spennende valg med stort underholdningspotensial. På dagen er hun en god, omgjengelig kriger, mens hun forvandles til en snikende, fryktinngytende vampyr når natten senker seg.
Runestener og magiske ringer
Rundt om i Ancaria vil du finne et utvalg av runestener, som kan lære deg forskjellige ferdigheter. En slik kan for eksempel være et nytt angrep. Dersom du går til spesielle personer i spillet, vil de kunne kombinere ulike angrepsformer til en kombinasjon mot betaling. Disse kan bli meget effektive, og er helt essensielle i kamper. Et lignende system finnes for våpen og rustning. Mye av utstyret du treffer på har mulighet til å bli forbedret av smeder. Hva som kan gjøres avhenger av hvilken gjenstand det er snakk om, og ikke minst hvor velfylt lommeboka er. Ringer og edelstener kan smis inn i utstyret, og hvis du føler for å skifte ut dolken med et tohåndssverd kan de tas løs og flyttes over på det nye våpenet.
Et stort og fritt landskap kan sette store krav til spilleren når det gjelder orientering, men oppdragssystemet sørger for at det er lekende lett å finne veien. Nederst i bildet vises det hele tiden to piler, en stor og en liten. Den største peker på hvor neste nøkkelpunkt i hovedhistorien er, mens den lille peker på destinasjonen for et mindre oppdrag. Dersom du har flere oppdrag kan du selv velge hvilket pilen skal guide deg til. To forskjellige kart, i forskjellig målestokk, gjør også sitt for å gjøre navigeringen enkel og oversiktlig. På det store verdenskartet markeres det hvor du har vært, slik at du enkelt kan se hvor du skal snu nesa om du vil utforske nye trakter. På det mer lokale kartet er alt fra bygninger og nøkkelpersoner til fiender markert.
Konklusjon
Sacred er et klassisk rollespill, og kommer nok ikke til å by noen på de helt store overraskelsene. Muligheten til å kjempe og forflytte seg til hest er imidlertid en kjærkommen nyhet, som tilfører kampene en ny dimensjon og gjør forflyttningen i den store verdenen enkel og effektiv. Ved hjelp av runestener lærer du ulike kamptriks, som du selv kan komponere til egne kombinasjoner. Resultatet er at på tross av et enkelt kontrollsystem har du frihet til å velge hvordan du skal kjempe, og tilpasse strategier etter forskjellige motstandere. Systemet for forbedring av våpen og annen utrustning ser også ut til å bli solid, og lar deg til en viss grad tilpasse ditt eget utstyr til din karakter eller spillestil. Ingen ting tyder på at vi får se Diablo 3 med det første, men det er slett ikke umulig at Sacred vil tilfredsstille Diablo-seriens tilhengere et godt stykke på vei.
