Runner 2: Future Legend of Rhythm Alien

En sjelden gang kommer det spill som får meg til å huske hvorfor jeg er så glad i denne bransjen. Spill som tar pusten fra meg, som gjør at jeg måpende sitter og glaner på en skjerm i ren beundring. Overraskende spill som kommer ut av ingenting, gir en opplevelse det er vanskelig å sette ord på, og som jeg vet jeg kommer til å ta med meg i lang tid framover.

Limbo og Journey er to spill av nyere dato som gav meg en slik opplevelse, på to helt forskjellige måter. Jeg ropte på samboeren min full av iver, bare fordi jeg måtte vise henne de fantastiske spillene jeg satt og spilte.

Etter fem minutter med Bit.Trip Presents: Runner 2: Future Legend of Rhythm Alien gjorde jeg akkurat dette. Jeg satt og måpte, glante på skjermen i beundring, og etter å ha summet meg ropte jeg ekstatisk på samboeren.

Det enkle er det beste

Utvikler Gaijin Games har gjennom de tidligere Bit.Trip-spillene opparbeidet seg en lojal fanskare. Noe de har blitt kjent for er den særegne, visuelle stilen i spillene sine. Forgjengeren til Runner 2 hadde et retroaktig utseende, med firkantede figurer og todimensjonale bakgrunner. Mange ble derfor skeptiske når de for første gang viste den oppdaterte grafikken til oppfølgeren.

Runner 2 har tatt steget ut i HD, og ser nydelig ut. Det er fargerikt, alle figurene er flott animert og har alle sin egen stil. I løpet av spillets gang er man innom fem ulike verdener, alle unike og vakre. Her besøker man alt fra havnen i Emerald Brine, via skogen i The Supernature til Mounting Sands, en fabrikkverden full av lava. Bakgrunnene i alle verdenene er fylt med rare, sjarmerende elementer som gir det hele litt ekstra liv.

Alt dette oppleves som et sideskrollende «endless runner»-type spill der figuren du styrer automatisk løper framover, uansett om du vil eller ei. Protagonist Commander Video starter med å kunne hoppe og skli, men etterhvert som brettene fullføres lærer man nye triks. Alt er lagt opp veldig forsiktig, og man introduseres kun for én ny bevegelse hver gang. Læringskurven er balansert, og måten det er lagt opp på gjør de nye tingene lette å lære seg.

Vel og bra er det, for dette er ikke et enkelt spill. Video løper riktig så fort, og hindringene kommer tett og variert. Her må det blokkeres, sklis under og hoppes over med perfekt presisjon om brettene skal fullføres. Du lærer flere andre ting også, men et enkelt og logisk kontrolloppsett gjør at spillet kjennes rettferdig ut hele veien.

Tilbake til start

Ingen av utfordringene, selv ikke de senere brettene, er uhåndterlig vanskelig. Det balanserer hele tiden i grenseland av hva man kan greie, men det er alltid din egen feil og ikke spillets at du feiler. Kanskje du trykker inn feil knapp, kanskje bommer litt på timing, men aldri fordi spillet har lagt det opp på en slik måte.

Når man feiler, og det vil du garantert gjøre, sendes figuren din tilbake til start, eller et sjekkpunkt om du har kommet så langt. Det er utrolig surt å komme langt, for så å bomme rett før målgang. Da er veien tilbake lang, og du kan ikke gjøre noen ting for å stoppe det. Derimot er spillet laget på en slik måte at det å feile er en naturlig del av spillets gang, og noe man forventer å gjøre gang på gang.

Hindrene man møter er statiske, og etter nok forsøk er muskelminnet på plass, og selv de vanskeligste partiene flyter avgårde som en drøm. Det er når man får til denne flyten spillet når sitt høydepunkt. Da smelter den visuelle stilen, spillmekanikken og lydsporet sammen på en herlig måte. For selv om dette er et sideskrollende plattformspill, vil jeg mye heller kalle Runner 2 et musikk- eller rytmespill. Lydsporet spiller en så stor rolle at det nærmest kan regnes for en «sidekick» til figuren du styrer. Hver eneste gang man dukker eller hopper unna en hindring kommer en liten lyd, perfekt i rytme til musikken.

Får du tak i en av gullbarrene kommer en annen note som sklir sømløst inn i lydbildet. Som om ikke det skulle være nok, bygges musikken gradvis opp ettersom du plukker opp noen røde plusstegn underveis i et brett. Det er fire totalt, og hver og en setter i gang et nytt nivå i musikken. Når man så blander alt sammen får man en opplevelse som er helt unik, og utrolig tilfredsstillende. Det er en fryd å høre hvordan musikken utvider seg, blir mer mektig og majestetisk ettersom du samler inn de røde plussene. Likeså er det helt fabelaktig å høre de tilfredsstillende notene som blandes inn i musikken når en hindring unngås, eller en gullbarre samles inn.

Konkurrer mot deg selv

Den totale opplevelsen av spillmekanikken, hvordan musikken blandes inn og mestringsfølelsen et fullført brett gir er rett og slett fantastisk. Musikken bygges opp mot et crescendo utover brettet, og til slutt spruter konfettien, ballongene slippes løs og et sprakende fargespill møter deg når målet endelig krysses.

Etter målgang får du en kort oppsummering av hvordan du greide brettet. Her får du se om du fikk med deg alle samlegjenstandene, alle plusstegnene og hvor mye poeng scoret du. Fant du kisten med godsaker som er gjemt på noen brett, eller den alternative utgangen. Retrobrett og skjulte nivåer låses opp ved å ta alternative ruter, og mengden med opplåsbart innhold er stor.

Du kan samle alt innhold, treffe blink på det avsluttende kanonskuddet og samle alle gjenstander. Da får du en perfekt gjennomføring av det nivået, og kan fornøyd bevege deg videre. Det er ikke alltid like lett, men jakten etter blinkskuddet er lokkende og morsom å jobbe mot.

Jeg har ved mange anledninger feilet underveis fordi jeg bommet på en samlegjenstand, eller gjort nivåene om igjen fordi jeg ikke har funnet den skjulte kisten. Selv om jeg nå har fullført historien er det likevel mye innhold igjen å perfeksjonere, og mange timer med moro foran meg. I tillegg til dette er jakten på den beste poengsummen alltid tilstedeværende. Ved hvert brett får du opp de høyeste summene, slik at du vet hva du har å bryne deg på.

Konklusjon

Bit.Trip Presents: Runner 2: Future Legend of Rhythm Alien er et fabelaktig spill. Det har truffet meg midt i hjertet, og jeg gleder meg til hver eneste lille timinutter jeg kan nyte sammen med Commander Video og vennene hans. Selv om jeg har fullført spillet, har jeg enda til gode å låse opp alle alternative figurer, alle de ekstra banene og retrobrettene. Til sammen finnes det over 100 nivåer i spillet, jeg har sett omtrent 75 av de til nå.

Premissene er enkle, du skal løpe fra start til mål. Det er derimot måten alt blandes sammen på som gjør dette til mer enn et spill. Den fantastiske musikken, og hvordan små noter klinger i rytmen til lydsporet når et hinder forseres eller en gullbarre samles inn. Mine hopp, unnamanøvre og presise trykk på kontrollen er med å lage en kaskade av inntrykk jeg aldri har opplevd maken til.

Spillet er derimot ikke perfekt. Noen kan nok finne spillet litt vel repeterende. Du gjør det samme på hvert eneste brett, løper fra den ene til den andre siden. Selv synes jeg variasjonen i utfordringene, musikken og hvilke utfordringer du møter er mer enn nok, men strippet helt ned er alle brettene helt like. En annen liten irritasjon jeg har er at menyene i spillet er litt vel kronglete. Det er mye trykking for å komme i gang, mye trykking tilbake og generelt sett mye trykking. Litt mer strømlinjeformet hadde vært å foretrekke, selv om den visuelle presentasjonen er veldig passende til stilen i spillet.

Glem spill med gitarer eller andre instrumenter, rytmespill og dansematter, Bit.Trip Presents: Runner 2 Future Legend Rhythm Alien er det ultimate musikkspillet.

Bit.Trip Presents: Runner 2: Future Legend of Rhythm Alien er i salg for Windows (testet), Linux, PlayStation 3, Xbox 360 og Wii U.