Jeg er skikkelig fascinert av gode spillmekanikker. Mekanikker som utfordrer og oppfordrer til smart tenkning blir jeg aldri lei.
Små strategi- eller rollespill er nesten nødt for å ha vellagde spillmekanikker for å fenge. De kan som oftest ikke slå i bordet med rå grafikk, lange historier med stor valgfrihet eller gigantiske kampanjer. De kan likevel lykkes som kjempemorsomme spill.
Fine eksempler på knallgod bruk av interessante spillmekanikker de senere årene i småspill finner vi i Plants vs Zombies, Solium Infernum og Puzzle Quest 2.
Runespell: Overture er også lite rundebasert strategispill og bruker noe som kalles «Mythic Poker» som sin grunnleggende spillmekanikk. Her blandes elementer fra poker, tradisjonell legging av kabal og samlekortspill sammen til en strategisk kamp mot mektige motstandere.
Vikinger og myter
I Runespell: Overture spiller du en underlig mytisk skapning med magiske krefter. Du vet ikke hvem du er, hvor du er eller hvorfor du er der. Du spiller deg gjennom en fantasifull historie som finner sted i middelalderens England.
Fortellingen er preget av gamle myter, og har lånt svært mye av historien rundt Beowulf. Du møter likevel både vikinger fra nordiske land og vanlige engelskmenn (saksere) på reisen.
Du spiller deg gjennom historien ved å bekjempe fiender og gjøre oppdrag. Oppdragene får du i en leir, og må deretter gå ut i ødemarken for å vinne kamper. Du beveger deg langs ferdiglagde stier på kartet, og fiendene finner du langs disse.
Du får frihet til å gå dit du vil så lenge du holder deg til veiene. De vanlige monstrene du bekjemper vender tilbake etter en liten stund, så du kan i prinsippet slåss så mye du vil mot dem. Oppdragene kan derimot kun gjøres en gang, og hovedoppdraget som definerer historien er fullstendig lineært.
Etter hver kamp blir du som oftest belønnet med både penger og kort fra samlekortspillet. Hvis du er dyktig i løpet av kampene kan du også ofte åpne skattekister som gir ekstra belønninger.
Underveis i historien møter du mange personligheter, og noen av dem blir dine allierte. Hver alliert kan gi deg unike kort til samlekortspillet, og kjemper slik sammen med deg på ferden.
I løpet av fortellingen finner du ut hvem du er, hva du er og hva som er ditt hovedmål. Fortellingen byr på en del overraskelser og interessante vendinger, men historien og verdenen fungerer stort sett som lett og tynn fyllmasse for å gi alle de prøvende kampene mer mening.
Masse dyp taktikk
Kampene fungerer på følgende måte: En stor mengde vanlige spillkort blir lagt i bunker og det øverste kortet i hver bunke blir snudd opp. Både du og motstanderen har egne bunker og så blir det opp til dere begge å kombinere kort for å lage tradisjonelle pokerkombinasjoner.
Hver av dere kan ta kort fra hvilken som helst bunke (også motstanderens) så lenge kortene ikke allerede har blitt kombinert. Når fem kort har blitt kombinert kan bunken brukes til å angripe med. Desto bedre pokerkombinasjonen er, jo mer skade gjør bunken. Flush er for eksempel bedre enn to par, hus bedre enn flush og fire like er bedre enn hus.
Når kort blir kombinert i bunker snus nye kort slik at det alltid kommer nye muligheter. Hver spiller kan kun gjøre tre flytt per runde, og det er derfor kjempeviktig at du er så effektiv som mulig og lager de beste pokerkombinasjonene.
I tillegg til dette kommer samlekortspillelementene. Før hver kamp velger du hvilke kort du skal ta med deg til prøvelsen. Dette er ikke vanlige spillkort, men helt spesielle kort som skal hjelpe deg å definere din strategi i kampen.
Du har to plasser til passive kort som gir deg permanente bonuser og seks plasser til ekstra kort med forskjellige evner. Å bruke disse kortene koster deg poeng. Dette er poeng du bygger opp ved å gjøre og å ta skade i løpet av kampen. Hvis du for eksempel angriper fienden med ett par gjør du åtte poeng i skade. I tillegg får du åtte poeng å bruke på dine kort med spesielle evner.
Motstanderen har også slike kort og ofte noen som er svært mektige. Slik blir det en skikkelig prøvelse å bekjempe en fiende som kan ha både flere livspoeng enn deg selv og enda mektigere ekstrakort.
Det ligger utrolig mye strategi i hvilke kort du skal ta med til hver kamp og taktikk i når du skal spille disse kortene og i hvilken rekkefølge. I tillegg kommer all taktikken som dreier seg rundt byggingen av pokerkombinasjoner når både du og motstanderen ofte kjemper om de samme kortene.
Knallvanskelige utfordringer
Ekstrakortene du har med deg kan ha alle mulige slags evner. De kan både gjøre skade på fienden gjennom ildkuler eller lyn, eller helbrede deg selv og sette opp skjold for beskyttelse. Andre kan hindre fienden fra å bruke sine beste kort, og noen gir deg til og med flere handlinger enn tre per runde.
Kombinasjonene er mange, men du må likevel være forsiktig med hvilke kort du bruker. Når du spiller kort bruker du dem nemlig opp. Du må da enten kjøpe nye eller vinne dem i kamper mot fiender. Det er kun evnene dine allierte gir deg som kan brukes igjen og igjen, og disse kan kun brukes med ganske lange mellomrom.
Men prøvelsene i Runespell: Overture er ofte så ekstreme at du på ingen måte har råd til å spare de beste kortene. I begynnelsen av spillet er kampene helt greie og ganske lette å vinne, men mot slutten er noen av fiendene så sterke at du nesten ikke kan tro de kan beseires.
Fiendene viser at de mestrer mange taktikker og den kunstige intelligensen de besitter er rett og slett ypperlig. Når du kombinerer ferdighetene deres med haugevis av livspoeng, og spesielle kort som alene kan avgjøre en hvilken som helst kamp, blir resultatet et utrolig vanskelig rundebasert strategispill.
Du finner raskt ut at du må ha vanvittig flaks i tillegg til å ha lagt en perfekt strategi på forhånd, og utført et perfekt taktisk slag. Noen av kampene må du rett og slett være forberedt på å slite med i flere timer, og de er helt umulig å komme seirende ut av hvis du ikke klarer å sette sammen opptil flere av den ypperste pokerkombinasjonen - straight flush.
Disse vanskelige kampene, som du må prøve å komme deg igjennom igjen og igjen, er likevel det eneste som gir spillet litt lengde. Selve historien er veldig kort og kartet er lite. Overture er kun første kapittel i Runespell-sagaen, så vi kan nok håpe på enda lengre og mer episke fortellinger i fremtiden.
Konklusjon
Så det endelige spørsmålet blir – Har Runespell: Overture gode nok spillmekanikker til å gjøre det til et morsomt og interessant strategispill?
Svaret er ja, men ikke med stor margin. «Mythic Poker» er både gøy og krevende, men etter hvert som du mestrer spillet ser du at det til syvende og sist er tilfeldighetene som regjerer. Du må ha flaks for å diske opp flere av de aller beste pokerkombinasjonene, og spillet kan bli noe ensformig i lengden.
Runespell: Overture er likevel et underholdende spill. De strategiske mulighetene er mange og selv etter å ha blitt knust over et titalls ganger av samme fiende hadde jeg aldri tanker om å gi opp. Det er en deilig følelse å endelig beseire de vanvittig mektige fiendene, og til slutt få se hvordan fortellingen ender.
Når spillet i tillegg disker opp med nydelig grafikk, til tross for at den kun er todimensjonal, og en fin atmosfære gjennom episk musikk, blir den samlede pakken til slutt helt klart god.
Jeg har ingen problemer med å anbefale et kjøp av Runespell: Overture. Du må være klar over spillets voldsomme svingninger innen vanskelighet, og en ganske korte historie, men gjennom den morsomme kombinasjonen av poker og samlekortspill kan spillet gi mange timer underholdning for en strategifan.
