Ole Einar Bjørndalen vasker gulvet med konkurrentene sine for tiden. Alt han stiller opp i, vinner han. Selv uten børsa på ryggen viser gutten fra Simostranda hvem som er sjefen i sporet. I RTL Biathlon 2007 er det du som skal utvikle deg til en toppløper og en skytter av rang. Utvikler 49Games har tidligere gitt oss spill som RTL Ski Jumping og Torino Winter Games. Ingen av disse titlene har makter å gjøre flott idrett til en like flott spillopplevelse. Men med skiskyting må det jo bli annerledes, hvem kan vel ødelegge en så genialt enkel sport? Gå på ski, skyt på blinken, gå på ski.
Ny landsmann
Det norske skiskytterlandslaget har fått sin første norsk-afrikaner i stallen. Han heter Mike, og sprader rundt i en sjokkgrønn skidress. Mike er selvsagt meg, om i en litt mer eksotisk utgave enn det som er tilfellet i virkeligheten. Før du setter i gang med en karriere i Biathlon 2007 kan du nemlig lage din egen karakter, riktignok ut i fra svært begrensede parametere. Når det er klart må du begynne på bunnen, for så å jobbe deg systematisk mot verdenstoppen. Dere kan også være så mange som fire spillere på denne ferden, hvis du har kompiser som alltid har drømt om å skyte på små blinker i skogen med ski på beina. En grei treningsmodus blir en ok opplæringsdel, og her kan du faktisk styre legenden Sven Fischer rundt i løypene.
Du starter i Junior League, der du skal gjennom fem verdenscuprenn med syv oppdiktede motstandere – litt labert oppmøte, spør du meg. Konkurransene finner sted på ekte arenaer som Holmenkollen og Oberhof, noe som skaper en viss stemning. Publikum er det alltid mye av, men lydnivået er ikke det helt store. Hvis du vinner sammenlagt i Junior League venter Amateur League og syv konkurranser. Til slutt har du den profesjonelle ligaen med ni renn. Spillet er altså ikke omfattende. Enten er det over på én kveld, eller så sitter du fast på et bestemt nivå du må spille om og om igjen til du vinner sammenlagt.
For å bli best må løperen din ha fremgang. Avhengig av hvordan du gjør det i renn, vil du få erfaringspoeng etter hver konkurranse. På den måten går du også opp i nivå, og du kan fordele nye poeng på dine ulike ferdigheter. Spillet er relativt sjenerøst med disse poengene, men det er nesten nødvendig når man tenker på hvor kortfattet dette spillet kan bli.
Kombinasjon
Skiskyting er en kombinasjon av to idrettsgrener, langrenn og skyting på stillestående blink. Langrennet består av å holde inne en knapp som bestemmer hvor hardt du skal gå. Det blir hele tiden en balansegang mellom melkesyre og søndagstur, hvis du presser deg for hardt vil du nemlig skyte i vilden sky og gå tom for krefter. I nedoverbakker kan du slappe av ved å gli ned, og tempoet du får opp er imponerende. Du kan også sprinte i avgjørende øyeblikk, men det tærer voldsomt på kreftene.
Et lite tips er å ta innersvinger. Konkurrentene dine er nemlig så dumme at de går i det opptråkkede sporet hele tiden, og du kan tjene mye på å kutte svinger på din ferd mot ære og berømmelse. Apropos dumme deltagere: det hendte flere ganger at jeg dyttet "blinde" rivaler langt ut i skuddlinjen på standplass når jeg var på vei inn for å skyte. De siste sekundene før du skal fyre av er nemlig datakontrollert, og hvis en annen løper kommer i veien, spretter han av gårde. Hvem sa at skiskyting ikke er en risikosport?
Skytingen er enkelt konstruert, du skal treffe fem blinker på kortest mulig tid. Her kan du holde pusten for å få et mer stabilt sikte, men også dette er slitsomt for løperen din. Spesielt liggende skyting er vanskelig, og på mindre TV-apparater er blinkene utrolig små. Du får tre sekunders straff for hver bom, noe som gjør det attraktivt å bomme med vilje for å vinne tid. Din endelige plassering får du ikke vite før du kommer i mål, da blir tilleggstiden regnet ut. Jeg etterlyser strafferunder isteden, da hadde spenningen i sporet blitt langt større og rennopplevelsen mer autentisk.
Et annet savn er mer action når du ikke jager rundt i Europas mørke skoger. Du kan riktignok forbedre løperen din, men det er lite annet du kan foreta deg for å bli best. I RTLs Ski Jumping-serie har man muligheten for personlig trener og smørere av verdensklasse – det har man droppet i Biathlon 2007. Smøring er viktig i skisporten, og da er det en skam at vi ikke kan få eksperimentere med skiene også i denne tittelen. Spillet gjør treneren unødvendig ved at du får svært mange ferdighetspoeng til enhver tid. Likevel kunne en trener i toppklassen gjort deg enda bedre mye raskere, og det hadde vært et fint krydder i en ellers tyntflytende suppe.
Fine løyper
De fleste banene på Biathlon 2007 holder faktisk et helt greit visuelt nivå. Enten du kjører i sollys eller om kvelden er detaljnivået relativt høyt og fargespekteret behagelig for øyet. Traseene kunne kanskje vært mer spennende, men når tusenvis av publikummere har møtt opp kan du ikke annet enn å smile – interessen er i hvert fall stor. Animasjonene er også fine, da spesielt når du fyker oppover bakkene i fri teknikk. Noen feil er det imidlertid å spore, slik som den nevnte faren for at rivaler kan havne langt ute på standplass.
Musikken definerer lydbildet i Biathlon 2007, og den er ikke akkurat nektar for ørene etter en lang dag på skole eller jobb. Lydsporet er en bisarr blanding av rock og synth. Jeg vet rett og slett ikke hvilken sjanger dette er, men det må være noe tyske greier – de har jo en litt morsom musikksmak. Kommentatorer savnes, men det er kanskje like greit at de har holdt seg hjemme. I Ski Jumping-spillene er de nemlig så dårlige at det grenser til et hån mot de som har kjøpt spillet.
Flerspillerdelen i Biathlon 2007 begrenser seg til karrieremodusen, og her kan fire spillere kjempe mot hverandre i en episk kamp på liv og død. Det at to spillere kan delta samtidig er helt klart den beste modusen, her får man i hvert fall litt trøkk og spenning underveis. Hvis dere er tre eller fire må man gå igjennom løypa på tur, og det kan bli både tidkrevende og kjedelig.
Konklusjon
Skiskyting kan altså gjøres søvndyssende, det har nemlig 49Games maktet med RTL Biathlon 2007. Spillet er kort, med få valgmuligheter og finesser. Du når toppen i løpet av en kveld, og da er spillet egentlig oppbrukt. Flerspillerpotensialet er stort, men også her unngås man med glans å underholde i mer enn ti minutter. Skigåingsmekanismen i spillet oppleves som alt for enkel, og på standplass kan du spekulere i å bomme – i oppfølgeren bør man vurdere bruken av strafferunder framfor en bitteliten tidsstraff. Kanskje norske Funcom skal droppe Age of Conan og heller fokusere på vår kulturarv: vinteridretten. Tyskerne har i hvert fall bevist at de ikke evner å spillmatisere grener vi er så inderlig glad i.
