Lords of the Black Sun er et strategispill av den typen som gir deg rollen som en hersker i verdensrommet. Dette er en sjanger full av spill som ofte kan virke ganske like når man gir dem en overfladisk beskrivelse, og Lords of the Black Sun er ikke noe unntak. Du starter med én enkelt planet, og må utforske verdensrommet rundt deg, finne beboelige kloder og grunnlegge kolonier der som du gradvis utvikler til mektige sentre for industri, forskning og økonomi. Samtidig må du drive med forskning og handel, og beskytte det stadig voksende imperiet ditt mot hissige naboer.
Hvis du liker slike imperiebyggespill har du med andre ord gjort alle disse tingene før, og vi finner dessuten mye av det samme igjen i mer jordnære spill som Civilization. Men selv om konseptene er de samme i de aller fleste spillene i sjangeren, er det selvsagt gjennomføringen som betyr noe. Mine to moderne favoritter i sjangeren, Distant Worlds og Endless Space, handler for eksempel begge om akkurat det samme – men byr på to opplevelser så radikalt forskjellige at de nesten kunne stammet fra to ulike universer.
Låner fra klassikerne
Dagens versjon Lords of the Black Sun føles likevel som noe jeg har spilt før. Det har sine særegenheter og interessante aspekter, men stort sett virker det som utviklerne har plukket og mikset elementer fra en bunke eksisterende spill i sjangeren, og kommet opp med en blanding som har alle elementene fansen forventer samtidig som det er veldig rett-frem og lett å lære.
Akkurat det er en av spillets store fordeler. Dagens versjon har ikke noen veldig god øvingsdel, men for min del gjorde det ikke så mye. Spillkonseptene er såpass logiske og velkjente at jeg plukket dem opp nærmest umiddelbart, og jeg hadde det moro med spillet fra første tur. Nye elementer ble introdusert når jeg hadde behov for dem, og jeg hadde aldri problemer med å ta dem til meg.
Nå har jeg riktignok spilt ganske mange romstrategispill, så opplevelsen vil nok ikke være helt lik for en nybegynner. Men jeg tror Lords of the Black Sun kan fungere godt som et introduksjonsspill til sjangeren – det har alle de tradisjonelle elementene og mer til, men går aldri særlig dypt og man blir derfor ikke overveldet av mulighetene.
Er det dypt nok?
Samtidig er nok mangelen på dybde noe som kan hindre spillet i å slå an hos erfarne spillere. Du får blant annet mulighet til å designe dine egne romskip og ta dem ut i taktisk, turbasert kamp – men designmulighetene er svært begrenset og det finnes for eksempel kun to ulike typer våpen i hele spillet. Du kan altså skreddersy flåten din til en viss grad, men du kan aldri slå deg helt løs. Det finnes heldigvis noen spennende moduler som kan installeres på skipene dine, som blant annet lar deg teleportere dem rundt på «slagmarken», bli usynlige i en viss periode eller nøytralisere fiendens motorer eller våpensystemer.
Når to armadaer møtes til dyst får du styre hvert individuelt skip i turbasert kamp. Skipene dine havner generelt i to forskjellige kategorier, avhengig av om de egner seg best som «stridsvogner» eller «artilleri», men ved hjelp av installerte moduler kan du leke med litt mer avansert taktikk. Spillet gir likevel ikke den friheten som de beste i sjangeren tilbyr, og dermed er det begrenset hvor interessant taktisk kamp blir i praksis.
Til gjengjeld gjør spillet mye annet spennende. Spillets diplomatisystem gir deg for eksempel ryktepoeng basert på ting du foretar deg. Om du vil gå til krig med et annet imperium er det for eksempel lurt å skaffe deg en «casus belli» – en god unnskyldning, på godt norsk – før du erklærer krig, for hvis ikke går det ut over ryktet ditt og gjør det vanskeligere å forholde seg til de andre imperiene. Det finnes også mange måter å underminere fienden din på uten å gå til krig. Du kan for eksempel betale pirater til å plage dem – pirater fungerer som uavhengige fraksjoner i spillet, og hvis du holder deg på den gode siden deres kan de være verdifulle allierte. Alternativt kan du selvsagt bruke dem som trening for armadaen din.
Politikk og ære
Spillet har implementerer også politikk, ved at du har en rekke prinsippielle vedtak du kan ta. For eksempel kan du legalisere rusmidler, sikre et gratis helsevesen, autorisere slaveri og så videre. Disse har ikke bare en direkte påvirkning på ting som ryktet ditt, produktiviteten eller lykken til folket ditt, men er samlet med å avgjøre hva slags styresett du skal ha. Som i virkeligheten er det slik at like barn leker best. Folket ditt har i utgangspunktet synspunkter som avgjør hvor populære individuelle vedtak er, men ulike hendelser og din respons på dem kan være med å påvirke dem utover i spillet. Om en gjeng kriminelle går amok på en planet fordi du ikke har investert nok i politi der, vil det for eksempel kunne bevege opinionen slik at folk ønsker en mer lov-og-orden-profil på regjeringens politikk.
Du får også ærepoeng underveis, som du for eksempel kan cashe inn ved å holde en storslagen tale som gir deg en eller annen fordel. Når du akkurat har rappet to planeter av en militært overlegen fiende og du ser de mektige armadaene hans nærme seg med stormskritt er det for eksempel greit å arrangere en storslagen kjærlighetsdans som inspirerer til fred og vennskap mellom rasene – og tvinger fienden din til å erklære våpenhvile mens du får anledningen til å styrke forsvaret ditt. Hver fraksjon har egne muligheter her.
Tidlig lansering
Som mange andre nye spill i denne sjangeren har Lords of the Black Sun allerede blitt sniklansert i «early access»-versjon. Det betyr som vanlig at du kan kjøpe og spille det nå, men at det fortsatt vil være under utvikling en stund til. Samtidig kan utviklerne se hva folk mener om spillet deres, og gjøre eventuelle endringer om nødvendig.
Akkurat nå er Lords of the Black Sun absolutt et artig spill, og det er – igjen, i likhet med mange andre spill i denne sjangeren – ganske vanedannende. Jeg er imidlertid usikker på hvor lenge det kan fenge – allerede etter noen timer følte jeg at jeg hadde sett mye av det spillet hadde å by på. Dermed blir det i stor grad opp til den kunstige intelligensen eller andre spillere å by på det lille ekstra som gjør spillet til en interessant opplevelse i time etter time, slik vi forventer at romstrategispill skal være.
For min egen del er det forresten et stort pluss i margen at spillet byr på tradisjonell «hotseat»-flerspiller på samme datamaskin, i tillegg til nettbasert flerspiller (som forøvrig ikke er implementert enda). På dette området er det slett ingen ulempe at spillet ikke går i dybden – jeg husker tilbake på Space Empires IV, der kameraten min kunne bruke en times tid på hver tur. To turer, og det var på tide å gi seg for kvelden. Vi elsket at spillet var så avansert, men det hadde helt klart sine ulemper. Mine beste flerspillerminner fra denne sjangeren stammer faktisk fra et Amiga-spill som heter Colonial Conquest II – laget i AMOS av alle ting – og det var betydelig enklere enn Lords of the Black Sun.
Konklusjon
Lords of the Black Sun har allerede et solid fundament, og jeg hadde noen artige timer med dagens versjon. Spillet går stort sett i velkjente spor, men har noen egne elementer som forhåpentligvis kan være med å gi det en unik identitet i en sjanger som tross alt ikke mangler spill for tiden. Det er ikke et spill med tonnevis av dybde og kompleksitet, noe som kan gjøre det til et interessant introduksjonsspill til sjangeren. Samtidig er jeg usikker på hvorvidt det vil appellere i like stor grad til veteranene – men de er kanskje opptatt med Distant Worlds Universe uansett.
Det blir i alle fall spennende å se hvordan Lords of the Black Sun utvikler seg før lansering. Det er absolutt rom for et lettlært spill som samtidig følger en litt annen modell enn Endless Space. Med riktig balansering og intelligente datamotstandere tror jeg dette kan bli en ganske vanedannende affære.
Lords of the Black Sun er fortsatt i «early access», så hvis du er ute etter et lettlært romstrategispill å spille akkurat nå anbefaler jeg Endless Space. Vil du ha noe mer avansert er Distant Worlds: Universe å anbefale. Vi jobber med en anmeldelse.
PS: Lords of the Black Sun var tidligere i utviklingen kjent som Star Lords.
