Angriiiip!!
Når du så går til krig, kan du velge om du vil la datamaskinen gjøre jobben for deg, eller om du selv vil skitne til hendene dine med fiendens blod. Datamaskinen gjør en absolutt godkjent jobb, og hvis du kun vil spille Rome: Total War som et imperiebyggespill, kan du det. Det er i så fall fantastisk morsomt, og definitivt like morsomt som gameplayet i Civilization-serien. Men hvis du selv vil kjempe slagene, åpner det seg en helt ny verden. Nå tas du fra strategikartet til det område krigen foregår på, og her gjenspeiler landskapet det du så på strategikartet. Stod hæren din i en skog, vil de gjøre det nå også, og stod de på et fjell vil de begynne slaget på et fjell her også. Dette betyr at du har evnen til å påvirke slaget allerede før du angriper, ved å sikre at styrkene dine angriper fra de riktige posisjonene slik at de får taktiske fordeler når kamphandlingene begynner.
Slaget starter ved at generalen din hisser styrkene opp med noen velvalgte ord - disse talene er varierte, og passer overraskende godt til situasjonen du er i. Allerede her får du følelsen av å være midt i en Hollywood-film, og denne følelsen slipper så absolutt ikke taket når kamphandlingene starter for alvor. Hver enkelt person på slagmarken er gjengitt i full 3D, og det kan være tusenvis av dem samtidig. Grafikken i denne delen av spillet kan best beskrives som episk, og det samme kan lyden - de tause skjermbildene gir dessverre ikke inntrykk av de imponerende lydeffektene som følger handlingen på skjermen. Det er så alt for enkelt å bare plassere det frie kameraet i en filmatisk vinkel og nyte synet av krigselefanter som tramper ned fienden, brannpiler som suser mot målene sine eller hele rekker av soldater som kastes i alle retninger av en velplassert katapultstein. Dette er imidlertid ingen film - det er et strategispill, og hvis du sitter der som en passiv tilskuer med popcorn og cola (som er fristende), kan du være rimelig sikker på at ting går veldig galt.
Hver enkelt type enhet har andre enheter den er spesielt god mot, og enheter den er spesielt sårbar mot. Her sier egentlig det meste seg selv. Hvis fiendens kavaleri kommer ridende i pilformasjon mot de pent oppstilte bueskytterne dine bør du gjøre noe veldig lurt, veldig raskt. Om du rir kavaleriet ditt mot en gruppe soldater som viser seg å ha lange spyd pekende i din retning, er det på tide å snu. Hvis, av en eller annen grunn, spydene skulle peke den andre retningen, er de stakkars soldatene praktisk talt forsvarsløse, og kan klippes ned som gress. For å overleve må du tenke taktisk. Sårbare tropper må beskyttes og flankene dine må voktes. Du vil ikke ha fiendens styrker inn fra sidene eller ryggen. Det du heller vil er å utmanøvrere dem, slik at du kan utnytte deg av deres svake sider og massakrere de sårbare enhetene deres bakfra. Rome: Total War gir virkelig militærstrategen i deg sjansene til å utfolde seg, og de taktiske mulighetene i dette spillet er enorme.
Stort og mektig
Rome: Total War er et omfattende spill, men det er ikke forferdelig vanskelig å lære seg. Brukergrensesnittet er elegant og enkelt, uansett hvilken del av spillet du befinner deg i. Dessuten er dette et spill hvor du kan lære detaljene etter hvert som du behøver det. Du trenger for eksempel ikke detaljstyre byene i starten, men etter hvert som du spiller vil du forstå mer og mer av hvordan ting fungerer, og dermed kan du gå grundigere til verks. Læringskurven er rett og slett overraskende slak, noe som gjør dette til et spill omtrent alle kan spille. I tillegg er det et fryktelig stort spill, med nok gameplay til å holde ut året og enda lenger.
Takket være den geniale designen er det også skremmende avhengighetsskapende, og et spill som vil sluke oppmerksomheten din og føre til at du sitter time etter time med datamaskinen. Heldigvis er det vinter snart, så du slipper å få høre at du burde være mer ute i solen. Utenom hovedkampanjen gir Rome: Total War deg mulighet til å spille en raskere kampanje med mer spesifikke mål, samt prøve deg på flere kjente historiske slag eller "custom battle", hvor du selv setter premissene for kampen. Etter at du har fullført hovedkampanjen som romer får du dessuten mulighet til å spille som de andre fraksjonene, noe som betyr at utfordringene i spillet endrer seg betraktelig.
