Det skal mer til
Slik kan en tur oppleves med dette spillet. Men det foregår på en PC, og begrensningene sier seg selv. Med mindre man er i besittelse av en drakt som speiler de nøyaktige g-kreftene du ville fått under en slik tur, er det naturlig nok begrenset hvor spennende det er å kjøre en berg- og dalbane på en datamaskin. RCS har også noen visuelle mangler som svekker opplevelsen. En berg- og dalbane kan være så vill som bare det, men nesten halvparten av opplevelsen er allikevel basert på elementer plassert langs banen. Jeg kan trekke inn et eksempel fra virkeligheten. Da Norges største fornøyelsespark "Tusenfryd" fikk sin nye "Thunder Coaster" i sommeren 2001 ble den raskt kåret til Europas beste berg- og dalbane. Ikke bare fordi den var høyest, lang og vill. Men også fordi den inneholdt så mange bra detaljer og objekter langs banen at opplevelsen ble komplett.
Spillet er altså basert på OpenGL-motoren og det krever da naturligvis et skjermkort som støtter dette. Banen er et pent skue der den slynger seg opp og ned, og på beste grafikkoppsett genererte det en opplevelse på rundt 30-50 bilder i sekunder (FPS) hos meg. Du har to hovedkameravinkler å velge mellom, hvor den ene er som passasjer i et av setene i en av vognene. Ved et tastetrykk kan du velge et annet sete eller en annen vogn. Den andre kameravinkelen er et fritt bevegelig kamera som du styrer med kjent førsteperson kontroller: WASD.
Ingen villmannskjøring
Av en eller annen grunn har utviklerne lagt til muligheten for å la deg ha ansvaret for deler av driften av banen. Jeg sier delvis, fordi det er svært begrensede muligheter. Det eneste du kan kontrollere er faktisk bås-portene for å slippe inn publikum (som riktignok ikke synes), løfte opp og ned sikkerhetsbjelkene så ingen detter ut (men bare når vognsettet står på perrongen), og skru av og på nødbremsen slik at vognene stopper helt opp ved nærmeste bremsestasjon. Man skal være rimelig entusiastisk overfor berg- og dalbaner for å synes at dette er morsomt og givende. Det minste de kunne gjort er å la oss slå av de automatiske bremsepunktene langs banen. Da kunne vi moret oss over farten og evt. et kjempesmell. Men vognene sporer jo aldri av slik som på RCT.
Når en sitter på som passasjer kan en titte rundt seg til en hver tid ved hjelp av musa. I det jeg benyttet meg av den muligheten til å utforske litt, fant jeg ut at hjulsettet er fullt synlig gjenom et lite hull nede til venstre i vogna. På en sikker berg- og dalbane vogn er det to hjul over og under skinnene, samt et par hjul på hver side. Dette er selvsagt for å holde vogna på plass til en hver tid, uansett hva vogna blir utsatt for. I en loop vil f.eks. hjulene som er plassert under skinnene ta over i noen sekunder. Det samme skjer med sidehjulene i en korketrekker eller en annen skarp sving. Det rare er at disse hjulene aldri trer i kraft. Uansett hvor ferden bærer settes de aldri i sving. De eneste hjulene som til en hver tid er i bevegelse var hjulene på oversiden av skinnegangen. Skuffende.
