I Rogue Galaxy følger vi Jaster Rogue, en ung, lyshåret gutt fra ørkenplaneten Rosa. Hans største drøm har alltid vært å få lov til å reise ut på eventyr i verdensrommet, og nå er han i ferd med å få denne drømmen oppfylt. Han blir nemlig forvekslet med universets mest kjente dusørjeger, og invitert med i besetningen til Dorgenark – et piratromskip som reiser rommet rundt på leting etter skatter.
God varighet, middels historie
Japanske rollespill er store, og Rogue Galaxy er intet unntak. Om du liker spill som varer og varer, får du det her. Historien bruker lang tid på å virkelig komme i gang, og utviklerne har aldri hastverk med å dra deg videre (snarere tvert i mot), men det er føles alltid som det er ett eller annet av interesse rundt neste sving. Historien i Rogue Galaxy er imidlertid ikke spesielt minneverdig. Den spiller for det meste på temmelig kjente og velbrukte strenger, men fungerer som et greit og hyggelig bakteppe for eventyret.
I løpet av spillet møter Jaster en rekke morsomme figurer som blir med i den vesle gruppen hans, og opp til to av disse kan være med på eventyr samtidig. Persongalleriet inkluderer en Robot (som minner litt om C-3PO fra Star Wars), den attraktive datteren til piratkapteinen Dorgengoa og en lettkledd kvinnelig indianerkriger. Alle har selvsagt unike egenskaper som kommer godt med i kamp, samt sin egen personlighet som blant annet kommer til uttrykk gjennom små kommentarer under utforskingen. På samme måte som med historien er det ingen av figurene som trer frem som interessante og unike, men de fungerer helt greit og du får et slags forhold til dem etter hvert.
Utforsking vil du gjøre mye av i Rogue Galaxy, for innen eventyret er omme skal du innom mange planeter og besøke mange spennende steder. Omgivelsene er ofte ganske lineære, slik at det i stor grad kun er én vei å gå for å komme videre, men selvsagt lønner det seg med litt utforskning også. Leter du litt vil du nemlig finne massevis av skattekister, som ofte er ofte fulle av spennende saker og ting som av ukjente grunner lagres der grådige eventyrere lett kan få fatt i dem. Men det lønner seg å være varsom, for noen av kistene er irriterende sterke monstre i forkledning.
Mye slåssing
Omgivelsene huser faktisk massevis av monstre. Som i mange andre spill av denne typen er disse på mystisk vis usynlige mens du utforsker, men overfaller deg omtrent fra løse luften ved jevne mellomrom. Når du utforsker store jungelområder er ikke dette spesielt rart, men når du er i lukkede omgivelser blir det litt merkelig. Slike tilfeldige kamper er egentlig noe sjangeren generelt burde lagt bak seg ved tusenårsskiftet, men liker du japanske rollespill er du uansett vant med at det «skal være slik».
Et annet område hvor spillet kunne hatt godt av litt modernisering er i forhold til lagring. Det er greit at vi ikke får lagre når vi vil (slikt krever jo ofte mer lagringsplass, noe som ikke er ideelt på PS2), men når vi dør kunne vi vel automatisk gå tilbake til siste lagrepunkt i stedet for å gå den tunge veien om hovedmenyen? Det er bare slitsomt.
Kamp spiller generelt en veldig stor rolle i Rogue Galaxy. Med mindre du befinner deg i trygge områder, kan du nesten aldri bevege deg særlig mye mer enn ti sekunder etter en kamp før du blir overfalt på nytt. Og som vanlig er det slik at fiendenes nivå i stor grad er avhengig av hvor du befinner deg. Derfor kan det ofte være en god idé å «grinde» litt, det vil si å holde seg i samme område og drepe fiender slik at figurene dine får mer erfaring og blir bedre rustet for de enda litt vanskeligere fiendene som venter dem lenger fremme.
I tillegg til å gi figurene dine verdifull erfaring, har slik «grinding» også en annen funksjon. Fiendene dropper nemlig massevis av godsaker når de dør, og samlemanien har lett for å ta overhånd. Vanlige belønninger inkluderer helsedrikker og klingende mynt, men du kan også risikere å få sjeldne saker i belønning. I tillegg til å kunne brukes for å gi gruppen din ulike fordeler i kamp, kan slike ofte brukes for å oppgradere figurene dine i spillets «revelation chart»-system. Dette lar deg bruke gjenstander til å kjøpe nye egenskaper (både unike kampegenskaper og forbedrede grunnegenskaper).
Kamp i sanntid
Kampene i Rogue Galaxy foregår i sanntid. Level 5 har altså droppet det tradisjonelle turbaserte systemet japanske rollespillutviklere har en tendens til å favorisere, men det er viktig å få med seg at systemet i Rogue Galaxy ikke er rent hakk-og-drep. Du får nemlig en viss mengde «actionpoeng», og alt du gjør koster slike poeng. Når du er tom, må du vente en periode mens poengene fyller seg opp igjen før du får angripe.
Om gruppen din er fulltallig, vil tre figurer kjempe samtidig. To kontrolleres av datamaskinen, mens du tar deg av tredjemann. Du kan bestemme hva slags taktikk gruppen skal kjempe med, og du kan også gi kompanjongene dine spesifikke ordre underveis. Hver figur har to ulike angrepstyper – et hovedvåpen og et sidevåpen. Sidevåpenet bruker ammunisjon, og selv om du har uendelig med ammunisjon kan du kun lade våpenet en viss mengde ganger per kamp. Gruppemedlemmene dine kan også ha en drøss med spesialegenskaper, som du kan aktivere når du vil.
Kampene er definitivt morsomme, men selv synes jeg de ble litt ensformige etter hvert. Jeg synes også at spesialegenskapene har en tendens til å stykke opp kampene på en litt uheldig måte. Disse setter du i gang ved å pause spillet og velge dem fra en meny, og når du har aktivert en egenskap spilles det i tillegg en unødvendig filmsekvens. Du kan riktignok hoppe over denne, men det er ikke mulig å hindre den i å starte i utgangspunktet. Når du styrer tre figurer samtidig, og skal gi dem alle ordre underveis, kan det gå seriøst ut over flyten i kampene.
Det er mulig å gi partnerne dine ordre om å klare seg selv, og de vil da aktivere spesialegenskaper, drikke helsedrikker og generelt gjøre det de selv mener er best for å vinne. Dette er en veldig hendig mulighet å ha, men samtidig føles det litt som å gi kredittkortet til en tenåring. Jeg liker å ha kontroll over de tingene jeg har brukt lang tid på å samle sammen, og ikke la datafigurene bruke dem i hytt og pine.
Vanedannende
På tross av at kampene noen ganger tar overhånd i forhold til spillets andre funksjoner, er Rogue Galaxy et vanedannende spill. Det tar ikke lang tid før samlemanien og trangen til å hele tiden forbedre figurene dine tar overhånd, og du blir sittende å slåss mot den ene slimklumpen etter den andre, for å gå opp i nivå eller fylle ryggsekken med godterier. Level 5 har lang erfaring med rollespillutvikling, og det er tydelig at de vet hva de driver med.
Etter hvert får vi også etter hvert mulighet til å delta i galaksens mest populære underholdningsform, nemlig det store Insectron-mesterskapet. Dette fungerer som et turbasert minispill der du kan kontrollere små insekter i kamp. Hvert insekt har ulike spesialbevegelser, og i løpet av spillet kan du fange en rekke unike insekter som du kan bruke i mesterskapet. I tillegg kan du parre ulike insekter for å skape nye insekter. Insectron-mesterskapet gir spillet ekstra variasjon, og gir deg noe å surre med når du er lei av å slåss. Om du ikke ønsker å bruke tid og ressurser på mesterskapet, kan du bare ignorere det.
Konklusjon
Rogue Galaxy er et godt spill, som sannsynligvis ikke trenger lang tid før det setter de avhengighetsskapende klørne sine i deg og river deg inn i en stadig jakt på mer erfaring, mer penger og flere godsaker. I tillegg er det et stort og omfattende eventyr, som du kan regne med å bruke mange timer på å fullføre.
Kort sagt: Liker du sjangeren, er dette et trygt kjøp, og et spill du garantert vil sette stor pris på. Rogue Galaxy er imidlertid litt for lite spennende til at det virkelig fortjener å sette fyr på salgslistene – det er jevnt over godt håndverk, men ikke et spill du vil huske som noen stor klassiker når du er ferdig.
Merk: Vi har brukt skjermbilder fra den japanske utgaven, i mangel på europeiske bilder. Den europeiske utgivelsen er selvsagt tekstet på engelsk.
