Har sine problemer
Det er uansett ikke til å komme unna at enkelte av The Paths feilsteg ødelegger for opplevelsen, uansett om man ser på det som et spill eller ikke. Ta den svake programmeringen, for eksempel. På tross av sin enkle (men stemningsfulle) grafikk krever The Path mye maskinkraft, og har lange lastetider. I tillegg har det flere små feil – slik som at man kan gå rett gjennom ting, og sette seg fast i objekter (man kommer seg stort sett fri igjen, men det er irriterende, og det bryter illusjonen og stemningen).
Kameraet og kontrollene er også litt vrange, spesielt når du løper. Det virker som utviklerne vil straffe deg for å ha hastverk, og kanskje det er nettopp det som er tilfelle etter som de selv sier dette er et spill for de tålmodige. Men jeg vil påstå at det er et dårlig valg, da spillverdenen egentlig ikke er interessant nok til at man har noen gode grunner til å rote rundt i sneglefart hele tiden.
Rent personlig synes jeg også det er merkelig at The Path ikke gjør mer for å friste deg til å utforske. Med unntak av en liten jente som løper rundt i skogen, ser du praktisk talt aldri noe av interesse fra selve stien. Dermed får du ikke noen naturlige grunner til å forlate den, annet enn strykkarakteren du gis når du kommer uskadd frem til bestemors hus. Jeg tror opplevelsen kunne gitt et litt større inntrykk om du hadde blitt fristet bort fra stien på en mer naturlig måte – slik det er nå, må du bare løpe ut i det store intet og håpe at du treffer på noe.
Jeg opplevde også The Path som litt for ensformig for sitt eget beste. Skogen er forskjellig for hver gang, men tingene i den er ofte de samme. Det interessante er å se hva hver av jentene gjør eller sier når de møter dem dem, men jeg sitter med en liten følelse av at disse interaksjonene er litt for begrensede. En ting som imidlertid er ganske interessant, er at jentene noen ganger kan påvirke miljøene rundt seg, og når du utforsker skogen med en annen jente vil disse sporene fortsatt være til stede.
Spennende opplevelse
For meg var det å spille gjennom The Path en interessant opplevelse. Det skapte definitivt andre typer følelser enn det jeg er vant med fra typiske spill. Mest av alt var det kanskje en følelse av nysgjerrighet som preget spillopplevelsen – mens jeg utforsket skogen og de mange tingene i den, prøvde jeg å pusle sammen de små fragmentene av informasjon jeg fikk, for å skape en slags mening ut av opplevelsen. Jeg lot meg også suge inn av spillets drømmeaktige og uvirkelige stemning. Og selv om spillet i det store og hele ikke gjorde noe enormt inntrykk, hadde det mange minneverdige sekvenser.
Samtidig var det flere situasjoner hvor jeg merket at jeg kjedet meg litt. Utforskingen er som nevnt ikke alltid like interessant, og det går ofte lang tid mellom hver gang det skjer noe vesentlig. Etter hvert som jeg begynte å forstå hvordan skogen fungerte, forsvant også litt av magien og jeg følte det mer som et pliktløp.
Visuelt sett, gjør spillet en god jobb med å skape stemning. Selv om modellene er simple har utviklerne brukt massevis av effekter for å skape unike visuelle inntrykk, og det fungerer generelt veldig godt. Stemningen er generelt ubehagelig, med trykkende og klaustrofobiske skogsomgivelser, ubehagelige glimt og tåkete filtereffekter. Farger brukes også veldig effektivt for å formidle stemninger. Disse bygges også opp av musikken (utført av amerikanske Jarboe), som veksler mellom å være litt for ensformig i utforskningssegmentene til vanvittig effektiv når det først skjer noe interessant.
Konklusjon
Jeg sliter litt med å bestemme meg for om The Path er et spill jeg vil anbefale eller ikke. Opplevelsen var, for min egen del, unik og interessant, men også tidvis kjedelig. Alt i alt er jeg glad for at jeg har opplevd spillet, men det er kanskje like mye fordi jeg er over gjennomsnittet interessert i mediet og dets muligheter som det er fordi jeg satte pris på opplevelsen i seg selv. Et raskt blikk på nettet viser at The Path skaper alle slags reaksjoner – fra dyp kjærlighet til intenst hat. Noen forteller at spillet fikk dem til å gråte, andre behøver ikke å fortelle at spillet fikk dem til å fråde rundt munnen av rent raseri – for det gjør forumpostene og brukeranmeldelsene deres for dem.
Selv havner jeg egentlig midt mellom de to ytterpunktene, så hvis du absolutt vil ha en karakter, kan du leke at den er «5/10». Men jeg tror ikke en slik karakter har noen stor verdi i dette tilfellet. Den eneste måten du kan få noen indikasjon om hvordan du vil oppleve spillet er at du spiller det selv. Hadde det vært gratis å laste ned ville jeg ikke nølt med å anbefale alle å ta en titt – men med tanke på at det faktisk er et kommersielt produkt gjør at er litt mer forsiktig i min anbefaling. La meg si det slik: Jeg håper at du kjøper The Path, og at du setter pris på det.
