Det var ikke mange som gjettet at Rockstars første tittel til den nye konsollgenerasjonen skulle bli et bordtennisspill. Dette er så fjernt fra råkjøring, vold, narkotika, horer og balltrær du kan komme, likevel virker det som Rockstar er på hjemmebane.
Enkelt å beherske, vanskelig å mestre
Hvor mange sportsspill klarer egentlig å simulere følelsen av ekte idrett? Hvor ofte får du følelsen av å faktisk være den som står og svetter, og ikke en slags manager som fjernstyrer utøverne? Det kan neppe kalles hverdagskost, men nettopp dette klarer Rockstar Games Presents Table Tennis (heretter kun Table Tennis) på svært overbevisende vis. Kontrollene sitter som støpt etter kun noen få minutters spilling, men å mestre spillet tar atskillig lenger tid.
Umiddelbart høres kanskje ikke bordtennis så spenstig ut i spillform, men tenk over forutsetningene. Hvorfor er bordtennis så populært fritidsfordriv i den virkelige verden? Det er intenst, enkelt å starte med, krever liten plass, kan spilles innendørs, og gir full uttelling med kun to personer. Table Tennis leverer alt dette, og i tillegg er kontrollene så naturlige at ballene hamres over nettet i hastigheter vi dødelige bare kunne drømme om i det virkelige liv. Det føles som bordtennis. Som om du er forbasket god i bordtennis. Utfordringen ligger rett og slett i å finte ut motstanderen, ikke i å holde styr på knapper og stikker.
Venstre spak brukes både til å bevege spilleren og sikte på motstanderens bordhalvdel. De fire ulike slagtypene angis med knappene eller den høyre spaken. Venstre knapp gir venstreskru, nedre knapp skrur ned (overskru), og så videre. Jo lenger du holder knappen inne, jo mer skru får ballen. Under spillets gang fylles et fokusmeter opp, og når dette blir fullt kan du aktivere et ekstra kraftig slag med høyre skulderknapp. Venstre skulderknapp lar deg lumpe ballen forsiktig over nettet, dødelig om motstanderen står langt unna nettet og forventer en smash.
Gode vibrasjoner
Ristefunksjonen i kontrolleren har en sentral rolle for feinschmeckere. Denne kan nemlig varsle deg når du er i fare for å bomme på motstanderens side av bordet. Du må forberede slagene dine mens ballen er i lufta på vei mot deg. Det gjør du ved å sikte, samtidig som du legger inn ønsket skru. Om du er i ferd med å nærme deg bordkanten, merker du en svak dirring. Denne blir merkbart kraftigere idet du drar ballen for langt ut. Da kreves det Batman-reflekser for å redde dagen, ved å umiddelbart dra stikka i motsatt retning.
Enspillerdelen er dessverre nokså begrenset. Det eksisterer ingen karrieremodus, og heller ingen mulighet til å skape din egen atlet. Riktignok må du tilbringe litt tid i enspiller for å låse opp noen av de totalt 11 ulike spillerne, men ellers det nærmest kun for tørrtrening å regne. Tørrtrening opp mot det som virkelig teller; å grisebanke venner, fiender og ukjente. Enten i sofakroken eller over Xbox Live. Det er ikke mulig å spille dobbel, altså med to spillere på hver side av bordet. Det er egentlig like greit, spillet er mer enn hektisk nok uten.
Velbalanserte spillere
De ulike spillerne har svært forskjellige egenskaper, som tvinger deg til å tilpasse spillerstilen. Selvsagt etter hvilken spiller du har valgt, men også etter motstanderens valg. En spiller kan for eksempel være meget god til å skru ballen, men være svakere på presisjon, serve eller pur styrke. Fordelen med så få spillere å velge mellom, er at Rockstar har hatt mulighet til å fokusere på balansen. Uansett hvilken stil og spiller du velger kan du møte på motstandere som utnytter dine svakheter.
I de hektiske kampene er all fokus på ball og bord. Med andre ord vil du knapt få tid til å registrere at kampene foregår i en håndfull forseggjorte arenaer med tribuner, publikum og kraftige lyskastere. Mer iøynefallende er spillerne, som ser skremmende levende ut. Modellene er svært detaljerte, og animasjonene gir troverdig liv til alt fra fotarbeid til ansiktsuttrykk. I tillegg henger klesplagg naturlig på kroppene. De beveger og bøyer seg mykt og troverdig i takt med bevegelsene. Atmosfæren støttes også av lydbildet. Bordtennis er neppe sporten med den største variasjonen på dette feltet, men det er tilfredsstillende å høre hvordan de karakteristiske lydene fra ball, racket og bord nøyaktig gjenspeiler slagene.
Konklusjon
To spillere, ett bord, en ball. Alt annet er fullstendig irrelevant når slagtakten øker og ballen suser over nettet. Retur på retur, slag etter slag. Stadig raskere. Det eneste begge er sikre på er at før eller siden gjør en av dere en feil. Et lite feiltrinn, en liten feilberegning. Adrenalinet som hoper seg opp får alt uvesentlig, alt utenfor, til å forsvinne i ei tåke. Enspillerdelen kunne med fordel vært bedre, og individualiserte spillere hadde smakt godt, men Rockstar Games Presents Table Tennis suger deg fast i time etter time, duell etter duell. Alltid bare en kamp til. Dette er essensen av spillglede.
