Anmeldelse

Robots

Robothelten Rodney Copperbottom stormer nå fra det store sølvlerretet og inn på TV-skjermer over hele verden med sitt eget spill, Robots.

Side 1
Side 2

Spillet er basert på animasjonsfilmen ved samme navn, og følger også i store trekk historien fra dette eventyret. Rodney er en ung, lovende oppfinner som drar til storbyen for å søke lykken som produktutvikler for det store selskapet Bigweld Industries. Vel fremme viser det seg at ikke alt er slik det skal være hos industrigiganten. Spilleren trer dermed inn i Copperbottoms sko, og får i oppgave å finne ut hva som egentlig foregår i storbyen.

Eventyrlig plattformspill
Robots er i bunn og grunn et plattformspill med eventyrspill-elementer. Historien drives fremover av at spilleren løser oppgaver for forskjellige figurer man møter på i spillet. Nesten alle oppdragene består i å hoppe rundt i svære bygninger og finne forskjellige ting som andre roboter har mistet eller glemt. På veien møter en mange metalliske skapninger som står i veien for deg, og spillet legger opp til at disse tillintetgjøres. Som hjelpemiddel til å komme seg opp og frem til ledelsen i Bigweld har man i utgangspunktet fått tildelt en overdimensjonert skiftenøkkel. Etter hvert utvides arsenalet med både gevær, elektromagneter og stungun-lignende våpen.

Som fast følgesvenn har Rodney en liten flyvende robot som kalles Wonderbot. Motivasjonen hans for å dra til Bigweld er faktisk denne lille dingsen, da han håper å selge ideen til selskapet. I løpet av spillet lærer Rodney seg å oppgradere Wonderboten sin til blant annet å være fjernstyrt og kunne fungere som hang-glider.

Annerledes transportsystem
I løpet av spillet får en også mulighet til å prøve ut transportsystemet som finnes i storbyen. Rodney blir plassert i en liten ball og må manøvrere seg rundt omkring i en half-pipe-lignende greie for å forflytte seg i byen. Første gangen konseptet presenteres i spillet er ikke denne transportmetoden spesielt utfordrende, da en bare skal komme seg fra a til b og kan bruke så lang tid en vil. Etter hvert må man derimot konkurrere med andre i veddemål for å vinne forskjellige ting og tegninger, og da blir det hele hakket mer utfordrende.

På et visst punkt må en også forsere noen plattformspill-baner i ballmodus, noe som i bunn og grunn er den mest fornøyelige delen av hele spillet. Spilleren følger noen spor rundt omkring på banen og må hoppe og sprette rundt i storbyens kloakksystem i jakten på noen arbeidstegninger, samtidig som en også må kjempe mot fiendtlige roboter. Denne delen av spillet kommer som et velkomment avbrekk fra den vanlige plattform-modusen, samtidig som dette er betraktelig mye festligere enn å suse fortest mulig gjennom en bane for å slå en motstander.

Brettdesignen i spillet er ikke forferdelig original, men fungerer greit nok. Noen steder må en også løse små gåter for å komme videre, blant annet ved å finne koder til dører og lignende. Jevnt over handler riktignok spillet om å hoppe over dype avgrunner og denge fiender med skiftenøkkelen.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden