Rise of Legends er forfriskende fritt for nazisoldater, rom-insekter eller lettkledde alvekvinner. I motsetning til omtrent alt av sanntidsstrategispill på dagens marked, foregår det ikke i en tradisjonell fantasyverden, under andre verdenskrig eller i en fjern fremtid der menneskeheten trues av fiender fra det ytre rom. I stedet har hodene hos Big Huge Games kokt sammen en rimelig original verden bebodd av tre forskjellige nasjoner (og "forskjellige" er et svært viktig begrep her).
Mekanikk, magi og mystikk
Den første du stifter bekjentskap med er Vinci. Som navnet deres tilsier, er de inspirert av den italienske renessansekunstneren og oppfinneren Leonardo Da Vinci. Disse folkene benytter seg hovedsakelig av mekaniske løsninger basert på dampkraft, og er nok den mest tradisjonelle av de tre fraksjonene i spillet. Her får vi ting vi kjenner igjen fra vår egen verden - stridsvogner, zeppelinere, kanoner og så videre - men alle har et unikt preg over seg, og vi får også spennende saker som mekaniske edderkopper og tobeinte krigsmaskiner.
Alim er nummer to i rekken. Disse arabisk-inspirerte folkene bor i ørkener hvor mekaniske monstre ikke fungerer særlig godt (sand og dampmaskiner går dårlig sammen), og i stedet fokuserer de på magi. Troppene til Alim består av en eksentrisk blanding av magiske og ikke fullt så magiske dyr, ånder og soldater, og Alim har en viss forkjærlighet for flygende enheter. Mens Vinci-arkitekturen er preget av tannhjul og mekanikk, er Alims svevende byggverk preget av høye tårn og glatte former. Alim har også større frihet i forhold til hvor de kan bygge enn de andre rasene.
Sist, men ikke minst, har vi Cuotl. Disse er helt fjerne - de er en rase med romvesener som har krasjlandet på planeten og trives svært godt med at lokalbefolkningen tror de er guder. Deres arkitektur har et futuristisk og okkult preg, og minner samtidig om aztekernes gamle byer og templer. Enhetene deres består av en blanding av mytologisk-inspirerte og høyteknologiske kjøretøy og soldater. Cuotl er rimelig langsomme - både i forhold til bevegelse og hvor lang tid det tar dem å utvikle en slagkraftig hær, men det tar de igjen med rå styrke. Deres svevende festninger med laserkanoner knuser det meste annet, og om du har klart å danne en stor Cuotl-hær er det lite som kan hindre deg.
Historien i enspillerdelen følger oppfinneren Giancomo fra Miana, som helt i starten av spillet opplever at broren hans blir drept av den maktsyke lederen for Venucci-fraksjonen. Naturligvis må dette hevnes, og etter hvert finner du ut at fienden din skaper trøbbel for mer enn bare Miana. Spillet er delt opp i tre middels lange kampanjer, og den første av dem følger kampen om Vincienes territorium. Jeg skal ikke gå i detalj om selve historien, det holder å si at arbeidet ikke er over for stakkars Giancomo, selv etter at han har overvunnet Venucci i Vinci-land. Deretter bærer det nemlig videre til Alim-kampanjen, før det hele avsluttes i Cuotl-kampanjen.
Delvis skriptet kampanje
Kampanjene er strukturert på en spennende måte. Mellom de individuelle slagene får du et oversiktskart over regionen kampanjen foregår i. Her kan du lede hæren din rundt på kartet, og velge hvor du vil angripe (mens motspillerne gjør det samme). Den første gangen du angriper et territorium får du ofte et historiefokusert oppdrag, men om du mister territoriet og må ta det tilbake, får du et typisk "drep alt som rører på seg"-oppdrag. På denne måten klarer Rise of Legends å fortelle en rimelig lineær historie, samtidig som det gir deg en viss strategisk frihet til å gå frem slik du vil.
Mellom selve sanntidsstrategisekvensene kan du også bygge opp de ulike territoriene du har tatt over, forske på nye enheter og bygge opp en fast hær som følger deg gjennom kampanjen. Ved å for eksempel bygge et militærdistrikt i et territorium, kan du se frem til litt forsterkninger når du kjemper i territorier det grenser til. Hvert territorium gir spesifikke fordeler den første gangen du overtar det, og disse kan være alt fra ekstra forskningspoeng til mulighet til å tilkalle spesialenheter.
Viktige figurer i spillhistorien representeres som heltefigurer i kampene. Disse er ekstra slagkraftige og utholdne, i tillegg til at de har spesialegenskaper som de kan bruke for å støtte styrkene sine eller påføre fienden skade. Hvert kart begynner med minst en heltefigur, men du kan tilkalle resten av gjengen også om du har nok ressurser. Heltene kan ikke dø, men om de mister all helsen sin vil de sendes ut av spill slik at du må tilkalle dem på nytt. Du kan investere erfaringspoeng i nye og/eller forbedrede egenskaper for heltene dine mellom slagene, men vær varsom for erfaringspoeng er ikke noe du får mye av.
Byer og landegrenser
Selve gameplayet minner mye om de vi finner i andre sanntidsstrategispill, men vi får flere spennende elementer som gjør at Rise of Legends skiller seg fra mengden. Som vanlig må du bygge baser, produsere enheter og forske på ulike teknologier, men i motsetning til andre sanntidsstrategispill fokuserer Rise of Legends på landegrenser og byer. Byene fungerer som sentre for mye av virksomheten din, og ved å utvide dem får du hele tiden nye fordeler som gjør det enklere å hanskes med motstanderne (slik som mulighet for å rekruttere større hærer, tjene mer penger, og så videre).
I tillegg er byene sentrale i forhold til landegrenser. Byer og andre bygninger utvider grensene dine, og innenfor dine egne grenser har du visse fordeler. Enhetene dine vil automatisk helbredes, mens fiendene gradvis mister helse når de befinner seg på ditt område. Dette betyr at det lønner seg å holde seg på eget område, og utføre raske og kraftige angrep mot sentrale fiendepunkter. Du bør sette deg spesifikke mål for hvert angrep, og det å langsomt men sikkert prøve å slite ned fienden ved å sende inn en jevn strøm krigere er en dårlig idé.
Byene er selvsagt svært sentrale mål her, og jo mer ressurser fienden har investert i en by, jo mer kan du vinne på å overta den. Byer kan nemlig ikke ødelegges - i stedet må du knuse forsvaret dens før du holder området en viss tid, mens byen overtas. Deretter bør du reparere skadene og bygge opp eventuelle forsvarsstillinger så raskt som mulig, for i denne perioden er byen svært sårbar for motangrep.
Ofte begynner både du og fienden kun med en by hver, mens resten (samt andre bygninger rundt om på kartet) eies av nøytrale. Disse voktes av soldater, og for å overta dem kan du gjøre tre ting; angripe dem og utrydde forsvarerne, kjøpe dem eller handle med dem så lenge at de velger å slå seg sammen med imperiet ditt. Handel foregår ved hjelp av karavaner, og jo flere ganger en karavane har besøkt et sted, jo mindre penger skal de ha for å slå seg sammen med deg. Da får du også kontroll over forsvarerne deres, og selv om disse stort sett består av relativt små styrker, kan de komme godt med som forsterkninger hvis du utkjemper et slag i nærheten.
