Det står respekt av Big Huge Games. Ikke bare ble det første spillet deres, Rise of Nations, en knallsuksess både blant kritikere og kjøpere, men da de skulle lage spill nummer to, valgte de å ikke ta den sikre ruten med å lage en direkte etterfølger. I stedet får vi Rise of Legends, som riktignok bærer Rise of Nations-logoen, men som i utgangspunktet ser ut som et helt annet spill. Mens det første foregikk i velkjente omgivelser som fikk en hver Age of Empires-tilhenger til å føle seg hjemme, foregår Rise of Nations i et ukjent fantasiunivers.
Teknologi versus magi
Dette universet er langt fra noen fantasiløs klone av Dungeons & Dragons-universet, med orker, troll og lettkledde alver. I stedet har folkene hos Big Huge Games funnet opp en verden helt fra bunnen av, hvor tre forskjellige raser kjemper mot hverandre om ... vel, det holder vel å vite at de kjemper. Rise of Legends er ikke noen roman heller. De tre rasene er Alim, Vinci og en hittil ukjent tredje rase. Alim er et arabisk-inspirert folk, med svevende byer, åndekrigere og et fokus på elemental magi. Vinci er oppfinnsomme, og ignorerer magi til fordel for dampmaskiner.
Som sagt; i utgangspunktet ser Rise of Legends fullstendig annerledes ut enn Rise of Nations, men når du får satt deg ned med spillet, tar det ikke lang tid før du kjenner den generelle spillfølelsen igjen. Gameplay-messig representerer ikke Rise of Legends noe ekstremt stort avvik fra den vellykkede oppskriften Big Huge Games presenterte i det første spillet deres, og de tingene som gjorde Rise of Nations til et flott spill, finnes stort sett i Rise of Legends også.
Heldigvis er det heller ikke slik at vi her får servert Rise of Nations i forkledning. Dette spillet har nok nyheter og endringer til at det burde være svært interessant for veteraner fra det første spillet. For de som ikke har spilt originalen, kan vi fortelle at det grunnleggende gameplayet minner litt om Age of Empires-serien. Her må du samle inn ressurser (ved hjelp av sivile) som du bruker til å bygge opp baser (byer), produsere enheter og forske deg frem til nye teknologier som tillater nye og forbedrede enheter.
Byer i fokus
En ting som gjør at Rise of Nations og Rise of Legends skiller seg fra mengden er fokuset på byer. Originalspillet ble designet av Brian Reynolds, som blant annet hadde rollen som hoveddesigner på Civilization II, et spill mange regnet som det beste i Civilization-serien helt til fireren kom ut i høst. Innflytelsen fra Civilization-serien kommer tydelig frem - i Big Huge Games sine spill er det ikke snakk om å bygge opp en hær, men et helt lite imperium. Sentralt her er byene, som er sentre for handel og produksjon.
I tillegg bestemmer byene hvor landegrensene dine skal gå, noe som er viktig. Her i gården kan man nemlig ikke sende en liten styrke sivilister inn bak fiendens linjer for å bygge en base og pumpe ut enheter. Det meste må bygges innenfor landegrensene dine, og det er helt umulig å bygge noe som helst inne på motstanderens land. I tillegg mister styrkene dine gradvis helse mens de oppholder seg innenfor fiendens grenser, samtidig som de gradvis helbredes mens de oppholder seg innenfor dine egne grenser. Dermed oppfordres det til raske og koordinerte angrep.
Forandringer for bybyggere
Ett nytt nøkkelelement er bydistrikter. Hver by kan utvides med fire typer distrikter, som gir den ulike fordeler. De to første av disse er tilgjengelig for alle fraksjonene, og er militærdistrikt (som gir en gratis fotsoldatenhet og øker mengden enheter du kan ha) og handelsdistrikt (som gir deg mulighet til å bygge en ekstra karavane og øker mengden ressurser du til en hver tid kan sanke inn). Det tredje distriktet er knyttet opp mot fraksjonen din - Alim har for eksempel et magikerdistrikt mens Vinci har et industridistrikt. Det fjerde distriktet er et palassdistrikt, som ikke gir noen fordeler i seg selv, men som tillater deg å utvide byen slik at du kan bygge nye distrikter.
Hvert bystadium kan holde fire distrikter (inkludert palassdistrikt). Dette gjør de større byene dine mer verdifulle, fordi det tar lang tid å gjøre dem store. Det blir med andre ord ekstra viktig å forsvare de store byene i nasjonen din, samtidig som du ser hvilke byer du bør angripe for å påføre motstanderne dine maksimal skade. Andre nyheter inkluderer nøytrale steder (for eksempel småbyer) rundt om på kartet, som du kan ta over ved hjelp av penger, innflytelse eller militærmakt. Når det er gjort blir de automatisk en del av nasjonen din. I den tidlige fasen av et spill kan det ofte lønne seg å finne (og overta) så mange av disse som mulig, før motstanderne får gjort det.
I motsetning til forgjengeren kommer Rise of Legends med en omfattende og historiebasert kampanje hvor hvert oppdrag er unikt. Dermed burde det være lettere å fordøye for de som synes verdenskrigsmoduset i Rise of Nations ble litt ensformig i lengden. Rise of Legends har også latt seg inspirere av andre viktige strategispill, og inneholder helteenheter som er ekstra sterke, og som blir bedre og bedre etter hvert som de får erfaringspoeng.
Smarte motstandere
Den kunstige intelligensen er imponerende, allerede på dette stadiet av spillutviklingen. Dataspillerne er flinke til å gå rundt forsvarsverkene dine og bruke enhetene sine fornuftig. Hvis du ikke følger godt med tar det ikke lange tiden før du opplever at datamaskinens styrker har omringet deg, og at festninger og bygninger "bak" frontlinjene allerede har falt. Derfor må du være flink til å identifisere de svake punktene dine, for om du ikke klarer det selv, kan du vedde på at dataspillerne gjør det for deg - og da kan det allerede være for sent å redde imperiet ditt. De datastyrte motstanderne viser absolutt ingen nåde.
Det er litt vanskelig å kommentere grafikken i spillet - Microsoft gav oss streng beskjed om at det fortsatt ikke er ferdig, og vi fikk ikke lov til å ta egne skjermbilder fra sniktitt-versjonen. Det hele ser i alle fall rent og pent ut, med jevne og gode animasjoner og mange flotte detaljer. De ulike fraksjonenes enheter og bygninger ser alle svært egenartede ut, og det er tydelig at utviklerne har jobbet mye med å sørge for at hver fraksjon får sitt eget visuelle særpreg. Alt er i 3D, og kameraet kan zoomes inn og ut, men perspektivet holder seg i utgangspunktet låst.
Konklusjon
Med fundamentet fra et spill som Rise of Nations i ryggen, skal man egentlig ikke være rakettforsker for å skjønne at Rise of Legends kommer til å bli et godt spill. Hvor godt det blir er fortsatt et åpent spørsmål - sniktittversjonen var såpass begrenset at vi fortsatt må vente litt før den endelige dommen kan falle. Men én ting er sikkert: Big Huge Games er på riktig spor. Gameplayet virker velbalansert, strategisk og utfordrende, brukergrensesnittet fungerer glimrende og det hele ser riktig så flott ut. Rise of Legends har ikke fått noen eksakt utgivelsesdato enda, men det er forventet at det dukker opp i løpet av andre kvartal 2006. Strategientusiaster har all grunn til å følge med på denne utgivelsen.
