Det er tydelige likheter med Generals fra første stund i Kampen om Midgard, det er jo tross alt den samme grafikkmotoren som har blitt brukt. Men nå har moderne soldater og kjøretøy blitt byttet ut med langt mer primitive krigere fra Tolkiens unike og magiske univers. Er du det minste interessert i Ringenes Herre eller sanntidsstrategi, så skal du slippe å lese igjennom denne omtalen. Ta på deg en varm jakke og gode sko, og ta beina fatt. Dette spillet må du ha.
- One license to rule them all.
Det er ingen tvil om at lisensen på Ringenes Herre har blitt brukt for alt det den er verdt. Blant annet til å nærmest spy ut spill etter spill til ethvert format. Det er vel ingen stor hemmelighet at mange av disse titlene har blitt produsert nettopp for å tjene penger, og nivået blir deretter. Kampen om Midgard knuser disse tidligere titlene til gangs, på samme måte som vandrende trær, kalt Enter, moser orker under sine enorme føtter.
Det første som slår deg ved dette spillet er hvor vakkert det er. Selv menyene er utrolig gjennomførte, ja kanskje noen av de beste i et spill noensinne. Bakgrunnsbilder og filmsnutter er sømløst integrert og gir deg en skikkelig godfølelse. Her er det ikke spart på noe! Videre er grensesnittet inne i selve spillet også pent, i tillegg til å være genialt. Alle dine valgmuligheter er samlet nede i skjermens venstre hjørne rundt en palantir. Her får du raskt oversikt over alle verktøy i spillet, og alt er lettfattelig. Det at grensesnittet er så minimalistisk er utelukkende positivt, siden dette frigir det meste av skjermen. Du får dermed meget god oversikt over slagmarken.
Før du går i gang for fullt kan det være hensiktsmessig å ta seg tid til litt læring. Læringsmodusen i spillet er enkel, men ikke interaktiv. Du får med andre ord ikke prøvd deg på de ulike elementene; her er det bare lov å se, ikke røre. Noen vil kanskje rynke på nesen av dette, men det er det ingen grunn til. Hvis du ikke lider av kraftige hukommelsesproblemer lærer du alt på èn eller to gjennomganger. Dessuten er starten av spillet relativt lett, så du har god tid på å tilegne deg nødvendig kunnskap.
Bønder og slaktere
Med Kampen om Midgard går vi litt tilbake til den gamle skole av sanntidsstrategi. Her er bygging og ressurssanking helt sentralt, og faktisk veldig fornøyelig. Ressursankingen er ulik avhengig hvilken fraksjon du spiller, men her gjelder det å la disse ressursene få en fri flyt inn på "konto".
Når det gjelder bygninger kan ikke disse reises hvor som helst, det må være en alliert "grunnmur" på plass. Grunnmurer er å finne rundt dine hovedbygg, som igjen kan bygges på et begrenset antall plasser på kartet. Vi snakker strategi her, og prioriteringene når det gjelder bygg er helt essensielle for å kunne lykkes i strid. Uansett er det hensiktsmessig å reise så mange ressursbygg som overhodet mulig.
Bygninger forbedres etter hvert som de brukes, noe som åpner for økt produksjon og nye varianter av enheter. Forskjellige typer bygg og enheter er ikke så mange som man kanskje skulle ønske, men her er jo uvikleren bundet til lisensen. Det nytter ikke å "finne opp" nye raser for å skape større variasjon. Noen vil si at spillet kanskje lider litt av dette, jeg sier det er en gyllen mulighet til å spesialisere seg innen de enheter som faktisk finnes.
Ikke alle oppdrag er avhengige av bygninger, det er noe av det fine med Kampen om Midgard. Du kan blant annet følge brorskapet i deres reise parallelt med å utkjempe kriger mot onde orker og skrømt. Disse oppdragene minner litt om actionorienterte rollespill og gjør spillopplevelsen mer variert. Det er tross alt Ringens skjebne som er hovedhistorien her, siden spillet følger filmens handling ganske slavisk.
