"Two Towers" var tittelen på det forrige spillet, og det hadde sine mangler. Spørsmålet er om EA har gjort noen forbedringer siden sist, eller om de bare prøver å melke markedet ved hjelp av en filmlisens de måtte betale dyrt for å få rettighetene til.
Det første som dukker opp når en starter "Return of the King" er THX-logoen. Deretter presenteres vi for produsent og tittel. Dette vises på skjermen i form av tekster utført i den samme kjente grafiske stilen som brukes i filmene. Deretter får vi se den første av et rikelig antall lange sekvenser. Disse sekvensene er hentet fra både den andre og tredje filmen. Det er faktisk så mange av dem at de som ikke ønsker å få vite noe om historien i "Return of the King" med fordel bør vente med å gå løs på dette spillet. Det kryr også av ekstra materiale fra filmene.
Dette er av den typen vi er vant til å finne på DVD. "Return of the King" starter altså som en film, og er ikke langt unna fra å fortsette som det heller. Hadde det ikke vært for at Electronic Arts sitt navn vises på skjermen, hadde det vært umulig å se at det faktisk er et spill en har satt i gang. Jeg ble sittende å se på de visuelt imponerende sekvensene, og ble så revet med at jeg bokstavelig talt glemte å spille. Sekvensene glir umerkbart over i de som er skapt spesielt for spillet. Derfor tok det en stund før jeg skjønte at det plutselig var meningen at jeg skulle ta kontrollene fatt. Jeg fikk raskt summet meg, og inntok rollen som Gandalf.
Den hvite trollmannen befinner seg midt i en forrykende krig. Her er det ikke tid til noe særlig annet en å kaste seg ut i kamp, og før jeg vet ordet av det har jeg fått opplæring i hvordan kontrollsystemet fungerer. Det er meget enkelt. For det meste handler det om å slå, for deretter å slå litt mer. Etter at du har gjort dette kan det være greit å slå enda et par ganger, bare for å være på den sikre siden. Det er med andre ord bare å hamre løs på knappene. Den taktikken holder i massevis til å begynne med. Litt lengre ut i spillet blir det straks verre. Det kreves beregning i form av riktige kombinasjoner til riktig tid.
Kontrollsystemet er uansett det siste jeg tenker over i dette øyeblikket. Jeg er fullt sysselsatt med å studere alt det som skjer på skjermen. Tempoet er ganske høyt i "Return of the King", og i den forbindelse fungerer filmsekvensene som fine pauser. Det er full krig, og det kryr av fiender. Det foregår kamper både til venstre og høyre. Med jevne mellomrom fylles halve skjermen av kolossale eksplosjoner akkompagnert av dundrende brak.
Stil over spillbarhet
Om du føler deg litt desorientert på begynnelsen av "Return of the King", er det bare å ta det helt med ro. Det viser seg nemlig fort at det kun er en vei å gå. Brettene i "Return of the King" er lineære, og det er rett og slett umulig å gå feil. Det kan oppleves som frustrerende å ikke kunne bevege seg inn på stier eller veier som tilsynelatende er åpne. Spesielt hvis du har fem eller seks fiender på nakken. På den annen side er det umulig å dette utfor stup eller lignende, da det resolutt sier stopp ved kanten. Kameraet tilpasser synsvinkelen til det som skjer på skjermen. Det viser hendelsene i spillet fra en forhåndsbestemt vinkel. Selv om denne vinkelen endrer seg automatisk med jevne mellomrom, er den låst fast for spilleren. Du kan ikke påvirke den på noen måte, og kan altså ikke se deg rundt. Du må nøye deg med kun å titte på det som finnes innenfor skjermen til enhver tid.
Dette ser stilig ut, og øker riktignok følelsen av å ta del i en film. Dessverre går det på bekostning av spillbarheten. Ofte vil du være omringet av fiender, og i disse tilfellene kan det være vanskelig å holde oversikten over spillfiguren din. Dette kan lede til at du løper i alle mulige retninger, mens du hamrer løs på knappene for alt du er verdt. Ønsker du å se spillfiguren din, er det noen ganger nødvendig å komme seg nærmere skjermen. Dette er ikke alltid like enkelt. Ikke bare er du omringet av fiender, men noen ganger står lagkameratene dine i veien også.
Historien er trofast mot både filmene og bøkene, med visse små modifikasjoner. Moroa i "Return of the King" starter som tidligere nevnt i med Gandalf, men vi blir raskt introdusert for flere kjente fjes fra filmen. Sam og Frodo stiller som et lag, og Aragorn, Legolas og Gimli stiller som et annet. Alle disse figurene er spillbare. Flere av personene fra filmen venter i kulissene, men disse må låses opp før de kan benyttes. Gandalf er faktisk den eneste som må klare seg alene. Grunnet dette stiller han med et større og kraftigere repertoar av krefter og trolldom enn resten av gjengen. Nye evner låses opp i løpet av spillet. Du skaffer deg poeng basert på hvor bra du gjennomfører brettene. Disse poengene kan du enten bruke på favorittfiguren din, eller du kan la de komme hele laget til gode.
