LOS ANGELES (Gamer.no): Finske Bugbear er best kjent som studioet bak FlatOut-serien – et tungt fysikkbasert arkadebilspill i ganske elleville miljøer. Mange ble derfor sikkert overrasket da det ble klart at det samme studioet utvikler neste Ridge Racer, et langt «renere» driftespill hvor perfeksjon er målet. Men Unbounded blir ikke et standardspill i den tradisjonsrike serien, og Namco Bandai var bevisst på dette da Bugbear fikk tilslaget.
– Namco spurte oss rett og slett om vi ville lage vår versjon av Ridge Racer, dermed ble det en arkaderacer i vår ånd – med masse ødeleggelse, forteller produsent Joonas Laakso til Gamer.no.
Og det skal ikke stå på rutinen:
– Vi har jobbet kun med racing i elleve år nå, vi kjenner virkelig sjangeren. Vi er kjent for å bygge dynamiske verdener, for så å ødelegge dem. Akkurat ødeleggelse er ikke nytt for oss, men det er nytt for serien. Vi lager noe alle skal kunne spille, men det er fortsatt mye dybde her. Det skal være lett å lære, men vanskelig å mestre.
Destruktiv fest
For ødeleggelse er helt sentralt i Unbounded. Du kan tjene opp såkalte ødeleggelsespoeng ved å drifte, henge bak på halen til motstandere eller utføre luftige svev. Når du har fylt opp ødeleggelseskvoten, er det bare å slå seg løs. Da dukker det nemlig opp distinkte symboler i storbymiljøet, der du kan kjøre som en galning. Et av eksemplene vi fikk se var hvordan bilen suste gjennom en glassvegg og inn i et kjøpesenter. Dette går kjapt, og hindringene må unngås som om det er en slalåmløype, men lykkes du er slike snarveier veldig nyttige for å vinne racet.
Det hele foregår i storbyen Shadow Bay, der du forsøker å slå deg opp og frem i Unbounded-gjengen – ved å kjøre som en gud, selvsagt. Byen skal være en blanding av New York City og Chicago, der det ikke skal mangle på ting å ødelegge.
– Det er en kul fantasiby, både historisk og geografisk. Det er en fordel om man utforsker så mye av miljøet som mulig, det er mye man kan oppdage i de ulike krikene og krokene, forteller Laakso.
Vi ble først og fremst vist en modus som heter «Destruction Mode». Her skal du selvsagt vinne løpet, men du skal også ødelegge mest mulig på din vei. Selv om bilen du kjører har en omfattende skademodell, der 50 individuelle deler kan falle av, er det også mulig å ødelegge mye av miljøet rundt deg uten at bilen går i lufta. Vi fikk se hvordan bilene pløyde gjennom tunnelsøyler som om de var laget av sukkerbiter – med vrakrester flygende omkring overalt. Dette blir intenst, i hvert fall rent visuelt. Best av alt, det er stort sett fysikkbasert. Du vet aldri hvilke utslag et gitt krasj kan gi, selv om spillet sminkes med noen få animasjonssekvenser.
Lett blanding
Etter å ha sett noen løp er det soleklart at dette spillet er en miks av mange andre. Jeg ser Burnout, og selvsagt Ridge Racer og FlatOut. Det er en fin blanding, men spørsmålet er om denne potpurrien holder til å stikke seg ut fra spillene man «kopierer».
– Vi har latt oss inspirere, men vi føler dette er ganske forskjellig fra for eksempel Burnout. Det er en større variasjon i hva som faktisk kan skje underveis, det er ikke et forhåndsinnstilt spetakkel. Vi krasjet med virtuelle biler før Burnout ble populært, samtidig er det bare å innrømme at Burnout er blant tidenes favorittspill for oss, sier Laakso.
– Hvor mye FlatOut finner vi i Unbounded?
– Vi deler selvsagt noen av genene med FlatOut, men Unbounded er helt forskjellig. Likevel, det vil føles som et Bugbear-spill. Selve gameplayet er unikt. FlatOut handler om å unngå å gjøre feil, i Unbounded er det egentlig helt motsatt.
Vi fikk også se noen spennende varianter av «unikt» gameplay. Det er kult at man drar Mario Kart-strikken ganske langt, ved å kunne lage feller for de rundt deg ved å rive broer og sprenge tankbiler. Når du klarer slike triks i flere hundre kilometer i timen er det vanskelig ikke å glise fra øre til øre.
Lekkert
Visuelt er det ikke mye å utsette på Unbounded. Det er lekkert, kjører glatt og detaljrikdommen er enorm. Jeg liker spesielt hvordan man har et kontekstbasert brukergrensesnitt, på samme måte som vi så i Splinter Cell: Conviction. Oppdateringer om hvordan det går i løpet og for eksempel hvor mange runder du har igjen dukker intuitivt opp i miljøet rundt deg. Det er imidlertid ett ankepunkt for fansen av Ridge Racer-serien, som har vært vant til spill som har kjørt med 60 bilder i sekundet.
– Unbounded kjører på 30 bilder i sekundet, vi klarer aldri 60 med alle de effektene vi har med i spillet, forteller Laakso.
Demonstrasjonen vi fikk bar uansett ikke preg av bildeoppdateringsfrekvensen, for det er jo klart at hakking i et spill der man skal reagere lynkjapt hadde vært særs kritisk.
Flerspiller er også satt i høysetet for Bugbear i Unbounded, muligheten til å spille med og mot andre er faktisk intet mindre enn helt sentral.
– Alt vi har laget, har vi laget med flerspiller i tankene. Akkurat det betyr mye for oss, sier Laakso.
Vi fikk ikke se hva det vil si i praksis, bortsett fra det spennende faktum at spillerne selv kan lage baner for hverandre. Det betyr at hver og en kan sette sammen unike baner bestående av bymoduler, slik at det i realiteten blir tusenvis av brett å utforske på sikt. Spennende, men det fordrer at det grunnleggende gameplayet sitter som et skudd også over nett.
Konklusjon
Fans av FlatOut-serien kjenner Bugbear godt, og har garantert hatt flere minneverdige stunder med spillene deres. Nå tar den finske utvikleren et par steg opp, til en verdenskjent merkevare som Ridge Racer. Unbounded deler ikke så altfor mye med tidligere spill i serien, og Bugbear forsøker å sette sitt eget stempel på spillet – det kan slå begge veier.
Spillbarheten virker imidlertid solid, med spennende bruk av fysikk og skademodeller i en storby som bare venter på å bli ødelagt av ditt sinne på veien. Krydder fra Mario Kart og Burnout kler Unbounded godt, men det blir spennende å se hvor mye dette spillet faktisk klarer å stå ut i fra arkaderacermengden. Der kan flerspillerdelen bli nøkkelen, en del av spillet vi enda ikke har fått utforske.
Ridge Racer: Unbounded er ventet i salg 10. februar 2012, for Xbox 360, PlayStation 3 og PC.
