Som forventet i forbindelse med lansering av et nytt konsoll, har vi sett en rekke klassikere bli utgitt i ny versjon for 3DS. Ridge Racer har siden midten av nittitallet blitt utgitt for de fleste konsoller, og naturligvis har spillet også kommet i utgave for Nintendos nye håndholdte.
Ridge Racer 3D følger en relativt trygg oppskrift, og bringer lite nytt på banen. Som i andre spill i serien, legges det vekt på sladding, og banene bærer preg av å være designet for dette. Nye biler, baner og annet innhold låses opp etter hvert som vi skrider fremover i enspillerturneringen, og du tjener penger som kan brukes på kjøp av nye biler, og midlertidige oppgraderinger av disse.
Den store nyheten i spillet er derfor ikke gameplay, men 3D. Namco har klart å utnytte dette veldig bra – banene forsvinner virkelig inn i skjermen, og dybdefølelsen skaper en innlevelse det er vanskelig å oppnå i todimensjonale bilspill. Det høye tempoet er vel å merke slitsomt for øynene over tid – dette er kanskje en av de titlene hvor Nintendos råd om en pause i halvtimen er mest på sin plass.
Trygt
Selv om Ridge Racer 3D er konvensjonelt, er det på ingen måte kjedelig. Det er ikke mye variasjon i modus og lignende – man har mulighet til å sette opp tidsutfordringer, hvor man må slå egne eller andres rekorder, samt mulighet til å sette opp løp hvor alle kjører samme bil. Ellers er det vanlige billøp det går i, men disse fungerer heldigvis godt.
Spillet har et særdeles stort utvalg baner, og disse varierer mellom alt fra fjell, strandområder, bysentrum og tettbebyggelse. Mange av de mer enn 150 banene er riktignok variasjoner av de samme områdene, men uansett snakker vi om et vanvittig utvalg. Det er også et godt utvalg biler å velge i – disse kan ikke oppgraderes og modifiseres i like stor utstrekning som i en del andre bilspill, men som nevnt er det mulig å kjøpe midlertidige oppgraderinger for hvert løp man deltar i.
Kontrollene og kjørefølelsen sitter for det aller meste som støpt. Personlig følte jeg at sladdingen var litt unøyaktig og uforutsigbart med det vanlige oppsettet, og valgte derfor å skifte til forenklede kontroller. Dette gjorde dessverre spillet litt for enkelt, så hva man velger er smak og behag. Men bortsett fra dette, oppfører bilene seg omtrent som man skulle forvente, og den økte innlevelsen som følge av 3D-funksjonaliteten bidrar til, alt i alt, en veldig god kjørefølelse.
I tillegg til enspillerturneringer og enkeltløp, har vi også muligheten til å spille mot andre ved hjelp av lokalt trådløst nettverk. Dersom «Streetpass» er slått på, vil konsollen også laste ned forbipasserende spilleres rekordtider, som igjen kan brukes i tidsutfordringer senere. Personlig har jeg til gode å faktisk møte en annen spiller – men skytteltrafikk mellom lesesalen og kantinen er sannsynligvis ikke den mest effektive måten å utnytte «Streetpass» på.
Kornete grafikk
For det meste gir spillet et godt visuelt inntrykk – 3D fungerer som sagt veldig bra, og banedesignet er godt. Dessverre er grafikken likevel ikke det beste jeg har sett. Når tempoet er høyt, ser spillet veldig bra ut, men i det man bremser ned, fremstår omgivelsene som nokså kornete. Det samme gjelder bilene – særlig et par av dem ser direkte stygge ut, på nært og stillestående hold. Her kunne Namco ha gjort en bedre jobb, men tross alt tilbringer man mesteparten av spillet i høy fart, og dette er derfor ikke et veldig stort problem.
Den kornete grafikken veies i stor grad opp av lydsporet. Selv om vi nok ikke står overfor noen klassiker i spillmusikkens historie, fungerer musikken godt. Ikke minst er det et stort utvalg musikk å velge i, med nok variasjon til at man vanskelig kan gå lei.
Selv om banedesignet visuelt sett i hovedsak er velfungerende, lot jeg meg noen ganger forvirre av retningsmarkører som så ut til å være ment som advarsel om krappe svinger. Dette forårsaket ved flere anledninger at jeg på rent instinkt slang meg inn i nitti graders brekksvinger – for så å oppdage at veien fortsatte rett frem. Dette kunne greit ha vært unngått, og skapte for meg en del irritasjon.
Mens vi kjører, fores vi med kommentarer av en kartleser – vi får beskjed om biler som er i ferd med å ta oss igjen, skryt for gode manøvrer, kjeft for mindre gode manøvrer, informasjon om hvor langt det er igjen av løpet, og så videre. Dette er til tider nyttig, særlig siden kartet på sekundærskjermen bare viser den første av de konkurrerende bilene, og ikke alle. Likevel ble dette ofte litt vel monotont – vi får høre disse kommentarene veldig mange ganger, og Namco kunne gjerne ha kuttet litt ned på dem.
Konklusjon
Ridge Racer 3D følger en veletablert, men god, oppskrift. Vi presenteres ikke for noe nytt og banebrytende i dette spillet, annet enn 3D-funksjonaliteten til Nintendos nye håndholdte konsoll. Dette fungerer til gjengjeld svært bra, og skaper innlevelse.
Selv om spillet ikke har det utvalget av modi og tilpasninger som en del andre bilspill, er det mer enn nok å ta seg til. Det er over 150 forskjellige baner å velge mellom, og et godt utvalg biler tilpasset forskjellige kjørestiler. I tillegg til hovedturneringene og enkeltløp, er det mulig å spille trådløst mot andre spillere. Det er også mulig å prøve seg på tidsutfordringer hvor man må slå rekorder satt av andre spillere, som overføres ved hjelp av «Streetpass».
I all hovedsak er Ridge Racer 3D veldig godt designet, men spillet lider litt under kornete grafikk. Banene fungerer bra, både visuelt og spillmessig. Tidvis utsettes vi for en litt misvisende skilting, men dette er heldigvis ikke dominerende. Lydsporet og musikken er både variert og god, og preges, på samme måte som banedesignet, av godt utvalg. Dessverre er kartleserstemmen, som kommenterer alt fra kjørestil til hva andre biler foretar seg, til tider litt påtrengende. Denne kunne med fordel vært tonet litt ned.
Men alt i alt er Ridge Racer 3D en svært fornøyelig opplevelse. 3D gir spillet en ny dimensjon – bokstavelig talt. At resten følger en relativt trygg oppskrift, gjør overhodet ingen ting, og er kanskje til og med en fordel. Namco har uansett klart å levere en tittel jeg kommer til å ha med meg i sekken i månedsvis fremover.
