Mer kontroll hos spilleren
Det at bilene modelleres langt mer nøyaktig enn i andre spill gir spilleren mulighet til å benytte seg av triks som ekte rallyførere får sjansen til, men som er svært vanskelig i andre rallyspill. Samtidig er det klart at dette er et spill som kanskje helst bør spilles med ratt. Det å bruke håndkontroller fungerer i utgangspunktet veldig greit, men enkelte teknikker blir litt vanskelige å utføre. Her kan nevnes venstrebensbremsing, som er en teknikk hvor du bruker bremsen med venstrebenet samtidig som du gir gass med høyrebenet. Dette hjelper deg å komme rundt svinger på en effektiv og rask måte, men er litt vanskelig å utføre med en håndkontroller, da det krever at du trykker på bremseknappen samtidig som fingrene dine er opptatt med styring og gass. Med ratt og pedaler vil dette være langt enklere. En trist sak i forhold til realismen er at den ser ut til å falle litt fra hverandre når du kommer utenfor veien eller får andre problemer. Da blir nemlig bilen svært spretten og oppfører seg generelt litt merkelig.
Veiene i Richard Burns Rally fortjener litt oppmerksomhet. I vanlige rallyspill har selv de smaleste traktorveiene en tendens til å være brede som flystriper, noe som naturligvis gjør det langt lettere å suse gjennom etappene på en tilsynelatende svært profesjonell måte. I virkeligheten er veiene smale som fy, og det samme er de i Richard Burns Rally. Dette hever vanskelighetsgraden enda noen hakk, samtidig som det gjør spillopplevelsen mer autentisk. Veiene er også svært godt modellerte, og for å få gode tider bør du utnytte deg av hvordan svingene er dosert, samtidig som du må komme deg trygt over humper, hull og andre ujevnheter. I tillegg er underlaget alltid en viktig faktor, og du vil oppleve at bilen oppfører seg merkbart annerledes på forskjellige deler av fartsetappene. Været og temperaturen har også mye å si her, og basert på personlig erfaring kan jeg fortelle at det å kjøre på en klissvåt asfaltvei med tørrværsdekk absolutt ikke er å anbefale.
Verden rundt
Mesterskapet foregår over seks enkeltkonkurranser: USA, Finland, Storbritannia, Frankrike, Australia og Japan. USA-rallyet, som foregår i Nevada-ørkenen, er kanskje spillets raskeste og på mange måter letteste rally, da det stort sett kommer med brede og relativt oversiktlige veier. Det finske rallyet er spillets snørally, og foregår i Rovaniemi. Det britiske rallyet foregår på smale og svingete veier dekket av grus og gjørme, ofte omgitt av tette skoger og mange trær. Det franske rallyet er det eneste asfaltrallyet i spillet, og foregår stort sett på smale veier som klatrer opp og ned fjellsider i de franske alpene. Det australske rallyet er et grusrally som på mange måter minner om det amerikanske, men hvor veiene har farlige kanter og er mindre oversiktlige. Det siste rallyet, som foregår i Japan, kjøres på smale og gjørmete grusveier for det meste omgitt av tett skog.
Hvert land kommer med seks fartsetapper (hvorav noen er samme veistrekning kjørt begge veier), og i gjennomsnitt varer en fartsetappe fra fire til seks minutter. Dette høres lite ut når du sammenligner det med virkelig rally, men mot slutten av noen av de lengste etappene vil du virkelig føle stresset og lengte etter å få se de røde små skiltene som forteller at prøvelsen er over. Når du har spilt gjennom et rally i mesterskapsmodus kan du kjøre de enkelte etappene i "quick rally" og "Richard Burns challenge"-modus. "Quick rally" er egentlig bare en slags øvelsesmodus hvor du kan prøve å slå dine egne rekorder på de ulike fartsetappene, mens "Richard Burns Challenge" er en modus hvor du prøver å slå tidene til Richard. Merkelig nok ser det ikke ut til å være mulig å kjøre et helt rally av gangen - enten må du spille hele mesterskapet eller en enkelt fartsetappe.
