LONDON (Gamer.no): Sammen med Killzone-serien, har Resistance-spillene siden seriens fødsel, utviklet seg til å bli en viktig merkevare i Sonys kamp mot Microsofts Halo- og Gears of War-univers. Denne konflikten har over flere år vokst seg til å bli en krig om hvem som kan levere det beste, tøffeste og mest macho fremtidsrettede skytespillet – gjerne med så mye vold, blod og romvesengugge at det formelig velter ut av spillkonsollens åpninger der den står og surrer i stua.
Resistance-spillene svarer kanskje mer til Gears of War-serien på den måten at de involverte motpartene menneskeheten slåss mot gjerne er svært ekle og groteske vesener som kan skremme fanden på flatmark. Det Resistance gjør spesielt bra, og nå tar med seg inn i sitt tredje spill, er å portrettere håpløsheten og den generelt traurige situasjonen menneskeheten i deres univers står i.
I spillets tredje kapittel, som finner sted fire år etter hendelsene i Resistance 2, har flere av parametrene endret seg. Det er ikke lenger noe organisert militære som kan kjempe mot Chimera, og bare omkring ti prosent av den opprinnelige befolkningen er igjen på jorden. Disse har nesten bokstavelig talt gått under jorden og gjemmer seg på øde plasser, vel vitende om at Chimera bruker mye tid og energi på å finne dem.
Den som leter skal finne
Vår mann denne gangen, Joseph Capelli, har gjemt seg i en liten landsby i Oklahoma sør i USA. Siden menneskene er på randen av utryddelse, handler det nå bare om å beskytte familien og sine nærmeste. Resistance 3 starter med at Chimera har funnet den vesle landsbyen hvor Capelli, hans familie og noen andre mennesker har holdt seg skjult. Utfordringen for en gammel soldat og andre våpentrente, blir nå å holde utyskene opptatt mens resten av landsbyen rømmer.
Brettet vi fikk prøve under Playstation-messen i London denne uken tok for seg akkurat dette, og du og resten av det lille samfunnet må få kontroll på den første angrepsbølgen av Chimera-monstrene. Til tross for at vi ennå er en stund unna utgivelse, ser spillet unektelig pent ut. Ved hjelp av urovekkende vind, støvskyer og en grim lyssetting, klarer Insomniac Games å fange desperasjonen i situasjonen og med det gi spillet et flott bakteppe. Dette gjør igjen at du føler at du er tilstede, og at dette virkelig er en reell plass i det amerikanske solbeltet.
Til tross for at utviklerne lover et godt brettdesign med mange muligheter for variasjon, får jeg en liten følelse av at man designer etter gamle, rigide prinsipper og finner unnskyldninger for å kalle det godt brettdesign. Man tar et åpent område, setter ut noen kasser her og der, et par bilvrak, sprenger hull i en vegg eller to, og finpolerer dette. Dette er feil ende å starte designet i, for til tross for at spill som gjør dette gjerne kan ha god stemning, faller de ofte noe flatt på spillbarheten ettersom man føler man har spilt dette før. Jeg skal ikke si at Resistance 3 er slik hele veien gjennom, men jeg får en litt kjølig følelse av å spille det tilgjengelige brettet. Problemet kan på mange måter sies å være systematisk, for bransjen har i alt for mange år fått lov til å gnikke på skitt og kalle det gull på dette feltet.
Våpenvariasjon
Det jeg synes er mest spennende med Resistance 3, er våpensystemet. Selve essensen i et skytespill er jo nettopp skytingen, og selv om mange spill i denne sjangeren kan være morsomme på tross av at andre elementer er for svake eller ødelagte, må skytefølelsen og våpenresponsen sitte der. Resistance gjør nemlig flere interessante valg som det skal bli morsomt å se det endelige resultatet av.
For det første har utvikler valgt å gjøre alle spillets våpen oppgraderbare. Med en slik tilnærming, betyr det at realismen kastes ut med badevannet – hvilket for så vidt ikke er noe problem ettersom på langt nær alle spill fokuserer på å være så autentisk som mulig. Våpnene oppgraderes på bakgrunn av din prestasjon med det, og avhenger av hvor mange fiender du har skutt. Dette er en idè jeg har tenkt på mange ganger før, for det åpner for muligheter til å endre eller krydre opplevelsen.
Alle våpnene kommer også med en andre avfyringsmulighet, på samme måte som for eksempel enkelte automatgevær som har montert en granatkaster på forskjeftet. Her har Insomniac Games valgt å leke seg litt, og balanserer fint på kanten av det som er realistisk mulig og ikke. Den mest givende varianten vi fikk se, var en revolver hvor kulene kunne detoneres etter at du hadde skutt dem i Chimera-beistene. Følelsen av å se en av disse bli truffet og løpe skadeskutt til sine frender, hvorpå du detonerer ham og se at tre stykker sprenges i fillebiter, er svært givende. Andre elementer som energiskjold og monterbare kanoner er også tilgjengelig, og det er nesten kun fantasien som setter begrensninger for hva utviklerne kan finne på for å berike spillerens opplevelse.
Som alle andre?
Det som later til å bli mantraet i en sjanger som har flommet over av titler i flere år, er om man klarer å stikke frem hodet det lille ekstra i forhold til sine konkurrenter, eller om man faller i bøtta med skytespill som er gode, men ikke noe mer enn det. Resistance 3 tar etter veldig mange andre når det helt tydelig skrur opp tempoet og gjør kampene til det villeste sirkus. Omfattende eksplosjoner, folk som skriker, sporlys og Chimera-beist som kommer raljerende mot deg er bare noen av ingrediensene i det som fort kan bli en overdose digital adrenalin.
På den andre siden klarer spillet, basert på det brettet vi har sett, å sette deg inn i stemningen for situasjonen som ligger til grunn. I kampene er det flere andre mennesker tilstede, og disse inkluderer deg i hendelsene, snakker til deg og får deg virkelig til å føle deg som en av landsbyens viktige personer.
Insomiac Games ville ikke snakke noe om eventuell Move- eller 3D-støtte til spillet, men med tanke på hvor mye Sony fokuserer på dette om dagen, er det vanskelig å tro at det ikke er inkludert når spillet lanseres i september. Det forelå heller ingen informasjon omkring flerspillerdelen og oppbygningen av denne.
Konklusjon
Resistance 3 er det tredje spillet i serien hvor menneskeheten på 1940- og 50-tallet slåss mot intelligente romvesener som har kommet til jorda med eneherredømme som mål. Det ser ut til å følge konvensjonen innenfor oppfølgere i dag, hvilket igjen betyr at det ikke nødvendigvis skiller seg så mye fra sine forgjengere når det gjelder oppbygning og utførelse.
Vi fikk riktignok bare spille ett brett av enspillerdelen i sniktittversjonen, men der viste Insomniac Games at de har mestret å skape en stemning som kler spillet godt, og det er noe engasjerende og samtidig forstyrrende med å se desperasjonen til en menneskehet som er nær den totale utryddelse.
Morsomme retninger innenfor spillets skyteelementer ønskes også velkommen, der realisme og autentisitet ofres til fordel for interessante vendinger som for eksempel oppgraderbare våpen og muligheten for ting som kuler som eksploderer på din kommando. Til tross for at mange sider av spillet virker solide, er det også skjær som må navigeres rundt, og jeg kan ane et noe halvslapt brettdesign. Hvis Resistance 3 klarer å få disse tingene til å sitte, kan det meget vel være et av de skytespillene som stikker seg ut i 2011.
Resistance 3 kommer 7. september 2011, eksklusivt til Playstation 3.
