At noen i det hele tatt gidder å bo i Gotham City er et mysterium for meg. Makan til fæl by skal du lete lenge etter. Det er alltid natt der, du risikerer å bli ranet, banket opp eller verre omtrent med en gang du skal ut av døra.
Det er kappekledde helter rundt hvert gatehjørne, og superskurker sprenger hus og bygninger over en lav sko. Men for våre helter Robin, Nightwing, Batgirl og Red Hood er dette byen de desperat prøver å redde. Etter drøyt 25 timer med Gotham Knights så føler jeg med dem, og jeg synes ærlig talt de fortjener en liten ferie.
Store sko å fylle
Først og fremst – jeg skal skrive denne anmeldelsen uten å avsløre noe fra spillet. Det er visse ting vi vet fra promotering av spillet, men jeg skal ikke avsløre noen store ting i spillet som ikke allerede er kjent i hvert fall.
De tidligere nevnte fire protesjeene til Batman er hovedpersonene i Gotham Knights, og etter en altfor lang introvideo, velger du hvem av de fire du vil spille som. De har sine styrker og svakheter, og historien i spillet tilpasser seg til en viss grad etter hvem du spiller som. Stort sett er de temmelig like, men det individuelle forskjeller underveis. Nightwing er jo udiskutabelt den kuleste av dem, så i det er han jeg har spilt mest.
Mellom oppdragene så står du fritt til å velge hvem du vil spille som. Heldigvis er nesten alt av progresjon delt automatisk, så du trenger ikke være redd for at Robin henger etter selv om du aldri har spilt som han tidligere i spillet. Det er visse utfordringer og litt annet som ikke er delt, men ingenting som er avgjørende for styrkeforholdet. De fire heltene har sin egen kampstil med styrker og svakheter, og det er helt klart verdt å teste alle for å se hvem du liker best. Men etter hvert som spillet går fremover, merkes det at det egentlig ikke er veldig stor variasjon dem mellom. Dette er fordi kampsystemet er såpass begrenset at de egentlig ikke får en egenartet stil og følelse underveis i kampene.
Du har lett og tungt angrep, et avstandsangrep, en unnamanøver og opp til 8 ulike evner som låses opp utover i spillet. Hver av heltene har ulike talenttrær du putter poeng i alt etter hva du liker å fokusere på. Men de «føles» ikke unike ut på noen som helst måte. Du trykker på de samme knappene, de beveger seg omtrent like fort, og selv Red Hood, som i utgangspunktet er en pistolbruker primært, suger med avstandsangrepene sine.
Det er synd at de ikke har skreddersydd hver enkelt helt mer. Det føles mer som om du spiller den samme helten, med et liten annet våpen, litt andre animasjoner, men som i bunn og grunn bare endrer utseende.
Kampsystemet er helt klart basert på Arkham-serien, og må derfor tåle sammenligning med de spillene, samt Spider-Man som også faller inn i samme kategori. Og akkurat her kommer Gotham Knights dårligst ut. Det er stivt og tungt, fiendene er altfor lite varierte og dumme, og skrur du opp vanskelighetsgraden så er den eneste forskjellen at fiendene gjør mer skade, og får mere helsepoeng. Dette fører til at kampene bare blir lengre, ikke egentlig vanskeligere. Det er også noe med timingen på knappetrykk og unnamanøver som ikke kjennes like bra ut som i for eksempel Arkham-spillene.
En by full av muligheter
Strukturen i spillet fungerer med tanke på at du hopper mellom helter. Du drar ut på patruljer, du stopper mindre kriminelle handlinger som dukker opp. Disse kan gi deg informasjon om større innbrudd eller planlagte lovbrudd, som byr på litt større utfordringer. Utover i spillet låser du også opp sideetterforskninger på flere skurker, der noen er involvert i hovedhistorien, mens andre er mer eller mindre helt sidestilt. Historiefortellingen og engasjementet disse sideoppdragene skaper er ganske variert, men det er gøy at noen kjente fjes fra universet dukker opp.
I tillegg til dette har også Gotham Knights gått i den typiske åpen-verden fellen – det vil si å putte inn hundrevis av samlegjenstander som du blir møkklei å samle etter en runde eller to. Du har skjult stæsj gjemt rundt i byen, bataranger og en haug med andre helt uviktige ting som bare er unødvendig fyll.
Måten du kommer deg rundt i byen er heller ikke spesielt bra. Nesten umiddelbart får du tilgang til motorsykkelen til Batman. Styringen på denne er i beste fall litt ujevn. Og GPS-systemet som viser vei sender deg på noen helt ville turer til tider, gjennom kloakken og opp trapper og gudene vet hva. Etter hvert brukte jeg mest tid på gripeklo som alle heltene har, og «zippet» meg fra det ene punktet til det andre. Det kjennes ut som en særdeles dårlig versjon av Spider-Man som svinger seg, og ble fort traurig.
Ganske langt ut i spillet låser du opp tilgang til droner, og det er jo kult. Men dette viser seg fort å bare være til «fast-travel», og ikke noe du faktisk bruker på egenhånd. Med en så kul og vellaget by, og med helter som i prinsippet kunne hatt både varierte og morsomme traverseringsmuligheter så synes jeg dette er et tapt potensiale for spillet. En så stor by med så mye å utforske blir holdt tilbake av dårlig fremgangsmidler.
Gotham er nydelig gjengitt, og totalt sett så er dette et visuelt vellagd spill. Det er ikke revolusjonerende på noen som helst måte, men det ser bra ut. Animasjonene er gode, de fire heltene ser veldig bra ut, og pluss i boka for mulighet til å modifisere drakter ganske fritt etter hvert som du låser opp stiltyper.
Noen få ord må også sies om ytelsen i spillet. Det ble for ikke lenge siden kjent at spillet ikke kommer med noen form for «performance mode», slik vi har blitt vant til med ny konsollgenerasjon. Her er du låst til 30 bilder i sekunder, noe som i seg selv egentlig er litt skuffende. Men når spillet da sliter ganske hardt til tider med å holde dette stabilt, så blir skuffelsen enda større. Jeg kan leve helt greit med en lavere bildefrekvens hvis den er stabil, men det er altså ikke tilfelle her. Synd, og noe jeg håper utviklerne vil komme med en fiks til på et eller annet tidspunkt.
Mørk og dyster
Så hva er det egentlig gjengen vår står opp imot? Kvartetten må ta ansvaret for at Gotham ikke forfaller når Batman blir borte. Sammen må de bekjempe korrupsjon, mystiske organisasjoner og skumle skurker som ikke vil byens beste. Historien i spillet er veldig variert i kvaliteten. Den er periodevis ganske god, og en stund likte jeg både driven og retningen den tok. Men det faller litt sammen, og jeg synes ikke utviklerne har vært originale nok, eller truffet spesielt bra med et par av valgene sine. Måten de bruker en spesifikk helt på er mer eller mindre helt skivebom etter min mening.
De kortere videosekvensene mellom de fire heltene liker jeg bedre. De gir et lite blikk inn under kapper og drakter, og gikk hakket dypere enn bare det å mose neste kjeltring. Sideinnholdet er, som tidligere nevnt, også litt for mye opp og ned. Sekvenser og deler av det er bra, mens det i neste øyeblikk er dårlig skrevet dialog og stemmeskuespill, og altfor mye fyll og altfor lite innhold til at det gir noen som helst verdi til spillet.
Stemmeskuespillet på hovedfigurene i spillet er godkjent, men igjen så når det ikke opp til lignende spill. Men totalt sett så er det, med unntak av visse ting, historien det jeg likte aller best med Gotham Knights.
Samarbeidsmodusen har før slippdato fungert, men vært nesten uspillbar for min del. Det blir så mye forsinkelse og ytelsesfall med en gang jeg hopper inn i, eller noen blir med inn i mitt spill at det har ikke vært mulig å få testet dette skikkelig. (Det har vært en oppdatering 20. oktober, og hvis dette er rettet blir anmeldelsen oppdatert med en vurdering på denne delen av spillet)
Konklusjon
Gotham Knights er et spill der det virker som om utviklerne ikke helt har greid å lande på en felles visjon for spillet, og at det da har blitt litt vel mange ideer og systemer som igjen har vannet ut kvaliteten. Dette er et spill som hadde tjent på at utviklerne hadde tatt bort mye av åpen-verden-mekanikkene til fordel for et mer fokusert spill.
Men vi sitter igjen med et spill som leverer en helt ok opplevelse fra start til slutt. Jeg vil anslå rundt 20-25 timer for en vanlig gjennomspilling, og sikkert det dobbelte hvis du vil gjøre alt. Det er også mulighet for «New Game+» her, som øker maks nivå og lar deg beholde oppgraderingene dine.
Dessverre er historien strengt tatt ikke unik nok for hver enkelt helt til at jeg synes det er verdt det. Og kampsystemet er ikke tight nok til at jeg vil oppleve det med tøffere fiender. Gotham Knights ender opp med å være et helt middels superheltspill som tidvis underholder, men aldri imponerer stort.
