Det er noe eget ved det å stikke av fra Norge på denne tiden av året. Mens Ola og Kari Nordmann vandrer påskefjellet langs med «kvikk lunsj», appelsiner og solkrem i rumpetaska, farer to Gamer.no-journalister i stedet over Atlanterhavet på leting etter andre alternative eventyr. I år som i fjor er det nemlig duket for Game Developers Conference i San Francisco på denne tiden av året.
Selve messen begynner dog ikke før på mandag, men akklimatiseringsprosessen er betydelig lengre enn som så. Skal en trompe seg gjennom lange, men interessante, foredrag og avtaler gjennom resten av uken lønner det seg derfor å komme litt tidlig, før det tennes på alle plugger.
Slutt å glo!
Ferden begynte relativt smertefritt allerede lørdag formiddag. Eller, for vår Førdeianer Øystein begynte den vel enda tidligere. Den stakkars slampen måtte nemlig ta en rimelig lang busstur på om lag 50 mil for å komme seg til Gardermoen. Selv sløvet jeg problemfritt helt til morgenkvisten, før jeg hev sjalet på meg og la på sprang mot flyplassen.
Ettersom vi begge to er rutinerte ringrever når det kommer til forberedelser, gikk turen fra Oslo til London, og fra London til San Francisco rimelig smertefritt. Uheldigvis ble vi to plassert langt fra hverandre på turen over havet – helt sikkert fordi personalet ante at disse to rabagastene kom til å lage kvalm for resten av turfølget.
For undertegnede resulterte det i en småklam sandwich mellom en snerten dame, og et bestemoremne, som titt og stadig tittet småsnurt bort på trønderskrotten min. Akkurat hva hun hadde mot meg fant jeg aldri ut, men siden hun og påhengende bestefaremne gikk så langt som å bytte plass mot slutten av turen må jeg ha gjort noe rimelig galt.
Lange flyturer fører som vanlig til en helt egen form for utmattelse. Både Øystein og jeg valgte å ta det med ro etter taxituren inn til byen på kvelden, og etter en durabelig god burger på Super Duper segnet vi begge om på hotellrommet.
Nærkontakt med fienden
Søndag valgte vi å bryte brød med bitre fiender. Det viser seg nemlig at kollegaene fra Pressfire også ønsker å se hva som skjer på vestkysten, og stiller like mannsterke som oss. Planen var løs, med litt byvandring og sosial hygge. Etter å ha blitt anklaget for å posere som sleipe italienske filosofer av en fyrrig dame i en av de mer lugubre delene av Mission-distriktet, valgte vi klokt nok å reise til Chinatown der de har høyere toleranse for norske mannebein som er på jakt etter en god matbit. Fiender kan trives godt sammen, og en liten tur på den lokale puben etter maten måtte til før vi skilte lag.
Ellers har dagen vært heller begivenhetsfattig. Vel, bortsett fa at Øystein fant en gitarspillende sjimpanse like ved hotellet. Det er nok slik det bør være; energien skal spisses mot arbeidet som begynner i morgen. Ukeplanen er fullstappet fra morgen til kveld, og det ligger noen saftige godbiter og venter mellom linjene. Hva slags godsaker det er finner dere nok ut om ikke så alt for lenge. Nå skal det dog soves litt før det braker løs. Vi snakkes!
