Og vips, så var det over. Gamescom 2013 har gått mot slutten og Espen og jeg har gjennomført en hel arbeidsuke i Köln. I skrivende stund sitter vi begge på toget på vei mot flyplassen, trøtte og slitne etter en lang, men morsom uke. Jeg har sovet omtrent tre timer i natt, og forsøker å fokusere på PC-skjermen gjennom en film av søvnløshet. Klokka er halv fem om morgenen, og flyet går omtrentlig ti over syv fra Düsseldorf lufthavn.
Hva har så skjedd i løpet av messas aller siste arbeidsdag? For min del mye av det samme som i går: løping fram og tilbake mellom ulike avtaler og litt for lite inntak av mat. Heldigvis var de influensa-aktige greiene jeg hadde pådratt meg for et par dager siden fullstendig borte, så jeg hadde i det minste helsa mi.
Send inn titanene
Dagen begynte tidlig hos Electronic Arts for å kikke på det kommende skytespillet Titanfall fra utvikler Respawn Entertainment. Dette er det nye spillstudioet til gutta som fikk sparken fra Call of Duty-serien for et par år siden. Besøket hos EA var ikke i forbindelse med en spesifikk avtale, men heller ut av eget ønske om å prøve Titanfall.
Tidlig opptrapping til tross hadde det allerede opparbeidet seg en ørliten klynge med fire mennesker utenfor Titanfall-rommet til EA. Ventetiden inn til spillet ble også forlenget en del i og med at de ikke fikk opp døren. Dermed ble jeg vitne til flere forskjellige ansatte hos Electronic Arts' forsøk på å dirke opp den umulige låsen. Etter omtrent tjue minutter var den endelig åpen, og vi som stod i kø skyflet spente og forventningsfulle inn i spillerommet.
Jeg kan meddele at Titanfall overgikk alle forventninger, selv for én som meg som ikke spiller i overkant mange skytespill. Det som satte en aldri så liten demper på opplevelsen var den kommende avtalen med Ubisoft som hang over meg. Litt stress må man likevel regne med når man er på spillmesse.
Når det ringer i telefonen
Hos Ubisoft var det Watch_Dogs og Assassin's Creed IV: Black Flag som stod for tur. Selv om, eller kanskje fordi, dette var siste pressedag var stemningen ganske hektisk. Journalister, PR-folk, utviklere og messeansatte myldret fram og tilbake mellom ulike demorom med flere baller i luften. Det virket som om det alltid var noen som skulle ha tak i noen andre hos Ubisoft, så distraksjonene var mange.
Jeg var i samme båt selv, og måtte inn og ut av Ubisofts område opptil flere ganger for å svare på eposter, tekstmeldinger eller telefonsamtaler. Blant annet måtte jeg rydde opp i en avtale-blunder fra hadde gjort dagen før. Dette viste seg å være enklere sagt enn gjort, da vår pressekontakt hadde bordet flyet hjem da jeg forsøkte å ringe ham. Heldigvis ordnet det seg til slutt.
Før jeg visste ordet av det måtte jeg løpe videre til Activisions messeområde for å kikke på leketøysspillet Skylanders Swap Force. Jeg trodde jeg kom tidsnok, og håpet at den halvtimeslange avtalen ikke ville vise seg å være forsinket, men sjebnen viste seg igjen å være lunefull. Utenfor demo-rommet stod en gjeng tyske videojournalister som hadde fått lurt seg til en avtale der de okuperte demo-rommet i hele ti minutter før resten av oss fikk lov til å komme inn.
Med kun en halvtime til å både se på en presentasjon og teste en liten del av spillet var det å bli frarøvet ti minutter en diger kjepp i hjulene. Følelsen av stress og irritasjon steg, og jeg kikket stadig på klokka for å beregne akkurat når jeg måtte gå for å rekke neste avtale. En matbit kunne jeg bare glemme, for det var generelt lite slingringsmonn mellom avtalene. Legg på forsinkelser attpåtil, og før jeg ante ordet av det skrek både nyrer og mage etter henholdsvis tømming og påfyll.
Romere, ninjaer og vampyrer
Deretter gikk det igjen slag i slag, med tette visninger og demonstrasjoner av Ryse, Warframe og Castlevania: Lords of Shadow 2. Spesielt gleder jeg meg til Lords of Shadow 2, og fikk vekslet noen ord med spillets regissør Dave Cox. Til tross for litt uferdig grafikk og kjipt pikselerte bildeteksturer så spillet meget lekkert ut, og foregår i et enormt slott som praktisk talt bønnfaller etter å bli utforsket.
Som siste punkt på dagsorden bar det tilbake til Ubisoft for å kikke på South Park: The Stick of Truth. Uttrykket "som en interaktiv tegnefilm" er en massiv klisjé innenfor anmelderkretser, men Obsidian og South Park-skaperne har klart å skape et grafisk uttrykk som er tatt rett ut av animasjonsserien. Det virker også som om det ligger en bunnsolid rollespillmekanikk i bunnen, så akkurat som i TV-serien er det mer å hente enn kun det som ligger på overflaten.
Utover kvelden var det på tide med litt faglig-sosialt påfyll for min del. Sammen med Thomas Marynowski fra Playday, og Lasse Lervik og Kjetil Svensen fra Pressfire, dro jeg ut for å spise et bedre indisk måltid. Kvelden ble nok definitivt lenger enn planlagt, men etter å ha tilbragt fem dager på travle messegulv omringet av ukjente mennesker var det greit å sette seg ned, slappe av og engasjere i konversasjonens kunst. Som avslutning på messa kunne det nok ikke vært bedre.
Oppsummering
Gamescom har definitivt vært spennende å være med på. Totalt sett har følelsesregisteret gått i alle retninger, fra stressa, irritert, oppgitt og skuffet, til gledesfylt, fornøyd og forundret. Dette har vært moro, i tillegg til å være en unik læringsmulighet. Hektisk og masete har det absolutt vært, men det er noke som hører med i totalopplevelsen.
Nå som Espen og jeg vender nesa hjemover, med reisevesker og kofferter fulle av sniktitter og intervjuer merker jeg at jeg gjerne komsmer tilbake igjen neste gang. Det er nå det virkelige arbeidet starter.
