Den siste gåturen på Hohenzollern-broen over Rhinen er gjennomført, den siste tyske pilsneren konsumert, og det siste reisebrevet fra årets Gamescom-messe er levert. Det har vært en uke fylt med lange, klamme og intense dager – akkurat slik det skal være på verdens største spillmesse.
Selv om dette messelivet er mye skøy må jeg innrømme at jeg var like ved å slenge mobildingsen i veggen da den tvang meg opp på morgenkvisten. Ingenting er så vondt som å våkne opp av iPhone-klimpringa når du allerede har slitt med søvnen etter enda en tropenatt i sydenbyen Köln.
Jeg tipper nok at gjengen i 1C Company gjennomskuet søvnmangelen i det slappe, men profesjonelle trøndertrynet som ramlet inn for å se på ymse russiske spill på morgenkvisten. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg fikk summet meg, og like etterpå gliste jeg bredt mens jeg hoppet fra avtale til avtale som messens største rundbrenner.
Hva skjedde på gulvet, mon tro?
Etter som mange allerede har pakket sammen båsene sine og lagt ut på en tung roadtripp mot tysklandsgrensen var dette også den roligste messedagen for min del. Jeg hadde god tid mellom de fleste avtalene, og kunne ånde inn litt av messelivet utenfor presseseksjonen. Korridorene var, ikke overraskende, stappet fulle av ymse nerder – alt fra fyrrige, snertne piker til mer og mindre trente guttekvasper. Her var det ikke bare Steve Urkel-figurer å spore, med andre ord.
Litt lenger inn i hallene fant jeg hundrevis med folk som satt på gulvet og bivånet en League of Legends-kamp på storskjerm. Like ved foregikk det et hype-arrangement, der en litt for entusiastisk mikrofonroper og tre litt for entusiastiske innleide lettkledde modeller kastet ut swag i hytt og gevær. Folkemengden storkoste seg, og messet med på de mange propagandaropene. Selv var jeg litt ukomfortabel, og det føltes mest ut som om jeg var på et religiøst vekkelsesmøte.
Animé-bølingen og de såkalte «cosplay»-erne var også i full vigør, og spradet rundt mens de kniste og fniste over internvitser på halvjapansk lingo. Som vanlig varierte kostymene fra skremmende gode sexdrakter, som godt kunne ha blitt solgt på nærmeste kondomeri, til en oppklippet t-skjorte og uante mengder hårgelé.
Matprat dått enn o
Det er smått rørende å se at folk bekymrer seg litt for undertegnedes matinntak under messestresset. For de som sitter og biter negler over min potensielle protein- og karbohydratmangel kan jeg berolige med at jeg i løpet av den siste messedagen rakk å stappe i meg en deplorabel pasta bolognese-rett, rikelige mengder med kullsyreinnholdig drikke, en hjerteattakkfremkallende tysk smørkringle og drøssevis med småkaker.
Til kvelds labbet kumpan Magnus og jeg et stykke forbi domen for å prøve ut en av de lokale biffplassene. På veien fikk vi god oversikt over de mange gatemusikantene. For øvrig var det ingen sigøynere, dvaske gitarister med treningsamp eller panfløyteorkester å spore – alle spilet faktisk noe overraskende wienerklassisk musikk av ypperste kvalitet, og musikkviteren i meg storkoste seg langs Rhinen-stripa.
Vel innkvartert på restauranten begynte vi å ane uro. Air-condition-anlegget var gåent, og servitrisene var møkka sure. Begge gikk vi likevel for en kvart kilo med indrefilet, ypperlig dandert med pommes frites og et hvitløksbrød. Salat var tydeligvis sin egen rett på denne restauranten, men verken Magnus eller jeg var i humør til kaninføde uansett.
Verre ble det da Magnus senere på kvelden skjønte at biffen og magen hadde blitt uvenner etter et par timer i selskap. Stakkar’n så betydelig tynnere ut etter å ha tilbrakt en god stund på badet. Jeg lovpriser meg for at trøndergenene mine har gjort magen til et bunnløst svelg som skremmer bort selv den verste ecoli-bakterien.
Nå skal vi få en blund på øyet før vi drasser koffertene mot Norge og Oslo i morgen tidlig. Messelivet er over for denne gang, og vi tar en lang reisebrevpause til etter årsskiftet. Resultatene av Kôln-turen kommer likevel til å renne inn i løpet av de neste dagene og ukene i form av sniktitter, intervjuer og feature-artikler. Takk til dere som har fulgt oss gjennom denne travle uka – vi sees nok igjen om ikke så alt for lenge.
Danke, und gute Nacht.
