KÖLN (Gamer.no): Det har vært en fryktelig vond første dag på Gamescom. På grunn av gjentatte tilbakemeldinger om at vi blogger for mye om mat, har jeg og Marius gått i oss selv og bestemt oss for å trappe betydelig ned på matdekningen. Problemet er at vi fortsatt må skrive reisebrev som dokumenterer dagene våre, og den enkleste løsningen var rett og slett å kutte ut frokost. Det er det beste for fellesskapet.
Neida, det er bare ljug. Ikke at vi droppa frokosten, for det gjorde vi. Det skyldtes heller at det er så mye bedre å ligge i senga og drømme om å banke skurker med Bon Jovi som soundtrack enn å stå opp tidlig for å bygge et solid grunnlag for dagen. Vi kommer selvsagt til å frese på med avsindig inntak av mer eller mindre spiselige substanser, og har gjort en solid jobb med å opprettholde vårt image som kompostspisende døgenikter også i dag.
Travle tryner
Det var først i morges at Gamescom-messen virkelig begynte. Det betyr at halvslappe dager med sporadiske pressekonferanser og seminar blir erstattet med endesløs trasking fra morgen til kveld, der vi spiller og ser på noen av de største utgivelsene som er på vei. Noen intevjuer blir det også, og vi har snakket med nordmenn og amerikanere på likt. Her i Gamer.no gjør vi ikke forskjell på folk, selv om det kan ha vært tilfeldig at nordmannen også er ansvarlig for et av MMO-markedets mest etterlengtede utgivelser.
Vi var litt bekymret for om vi i det hele tatt skulle finne frem til messesenteret i god tid i morges. Jeg hadde fått dårlig samvittighet om de 20 ekstra minuttene jeg bruker hver morra på å stå i bar overkropp og bokse i takt med italo disco gikk utover første messedag, men vi gjorde faktisk en formidabel jobb. Ja, vi rakk sågar alle avtalene våre, i hvert fall de vi selv styrte, og har lagt en svært produktiv dag bak oss. Det blir veldig mye bra lesestoff på Gamer fremover, det lover jeg.
Den lovnaden inkluderer selvsagt ikke reisebrevene, som veksler mellom mine sure tirader om hvorfor folk ikke respekterer grisematinntaket mitt, teorier om hvorfor Tyskland og Köln ble opprettet for å provosere meg personlig, og Marius' forsøk på å tolke galskapen min. Men om noe kan de kanskje stå som en artig referanse for psykologer som om 100 år forsøker å komme til bunns i hvorfor 2000-tallet gikk drit.
Glad i spekk
Jeg begynner å kjenne kløen etter et kort på Nautilus Treningssenter når jeg velger å bruke en time midt på dagen i pølsekø. Det vil si, 45 minutter av den gikk til den faktiske køen. 15 gikk til å forklare med nevene hvorfor det er et problem for meg at et slitent VISA-kort hindrer meg fra å spise bratwurst så det spruter karrisennep. VISA-kortet mitt fungerte ikke som antatt i den lille sjappa ute i den såkalte ølhagen, men du slipper ikke unna med å lure en trønder for pølsa si.
Etter hvert fikk jeg lurt stakkaren bak kassa til å føre inn kortet manuelt, og jeg og den lille stumpen av en ryggrad jeg har igjen fikk gleden av å tvinge i oss to pinlig slitne pølser og noen vasne potetbåter. Det smakte ikke godt, men det smakte frihet. Jeg er ikke helt sikker på hva Marius gjorde samtidig, men jeg vet i hvert fall at da vi møttes for en entrecote og en weissbier etter ni lange timer på messa var han så mager og grinete som kun en bergenser kan bli.
Egentlig tenkte vi å tilbringe deler av kvelden på et arrangement i regi av våre svenske våpenbrødre og -søstre i Paradox Interactive, som artig nok fant sted utenfor hotellet vårt. Regnvær og et tett skjema hindret oss likevel fra å fullbyrde disse planene, og vi valgte heller å slafse litt kryddersmør og oksekjøtt før vi satte kurs mot hotellrommet, en liten middagslur i skje og ivrig knasting.
Salig galskap
I morgen åpner dørene for lekmenn, plebeiere og andre som ikke er superstjernejournalister. Vi tar sats på å befinne oss oppe i forretningsområdet, hvor vi svømmer i honning og er i stand til å fullføre avtalene våre uten å pådra oss fotsopp og dårlig e-penis, men man vet aldri hvor Gamescom leder. Det som er sikkert er i hvert fall at vi har en minst like fullstappet dag i morgen, med noen av markedets aller største spillutgivelser på tapetet.
Jeg kommer også til å ta sats på å spise en fettklump på størrelse med nyren min, men jeg har fortsatt ikke bestemt meg for hvilket dyr som skal få æren. Her hadde det vært fryktelig stas med litt tilbakemeldinger fra dere der ute. Jeg er blant annet veldig glad i and, men fryktelig bekymret for å innta noe som helst kinesisk i Tyskland etter at jeg, Mikael og Øystein i 2009 åt noe som best kan beskrives som sump, grus og dårlig samvittighet.
Nå er det på tide å legge seg, jeg har fortsatt 20 minutters heftig speildans å rekke i morgen. Dessuten hadde det vært fryktelig fint å rekke bacon også. Marius hilser så mye, der han ligger sammenkrøket i en ball og forsøker å summe seg etter tre netter på samme rom som sør-trøndersk kretsmester i stygg munnbruk, fotsvette og slitsom engelskuttale. Sarte boks i mellomgulvet fra han høye.
