GTR har vært ute en stund, og nå kommer snart etterkommeren; GT Legends. Denne gang er handlingen lagt til 60- og 70-tallet, med biler som Ford GT og Corvette Stingray. Vi tok noen runder, og ble overveldet. Fysikkmotoren, spesielt med tanke på dekk, har blitt pusset på. Bilene gikk ikke like fort den gangen, men de hadde til gjengjeld ikke like god aerodynamikk og bremser heller. Etter noen turer i sandfellene var den leksa lært. Her må man virkelig lære seg hver enkelt bils muligheter og begrensninger i en større grad enn man er vant med, selv i andre simulatorer.
Spillmusikk i stort format
Etter en stressende dag på messa bærer det rett på den offisielle åpningskonserten inne i byen. "FILMharmonic Orchestra Prague" fremførte noen av de musikalske perlene vi kjenner så godt fra spillenes verden. "The Elder Scrolls III: Morrowind", "Battlefield 2", "International Karate" og "The Great Giana Sisters", bare for å nevne noen av høydepunktene. En opplevelse jeg ikke kommer til å glemme med det første. Ikke bare er det en fryd der og da, det er også en klar bekreftelse av kvaliteten på det vi liker å bruke tiden vår på. Med flere viktige personer i salen, både kulturelt og politisk, var det også en gyllen mulighet for å spre budskapet. Dessverre var alle innlegg på tysk, så noe detaljert sammendrag av hva som ble sagt får dere ikke, men blant temaene som ble tatt opp mellom de musikalske innslagene var hvordan Tyskland har en jobb å gjøre i forhold til de øvrige europeiske landene. Blant annet med tanke på den strenge sensuren.
Sent i seng, tidlig opp. Det er fredag og tid for å besøke messa igjen. Denne gangen er den åpen for publikum. Jeg starter dagen med et besøk hos en venn fra dagen før, en splitter ny Porsche 911 GT2. Tar noen bilder, og kikker sårt etter den mens jeg trekker videre innover. Vel vitende om at alt som er verdt å se snart slukes av de glupske folkemassene. Ganske riktig, et par timer senere er det et yrende folkeliv. Rundt scenene flokker folk seg i hopetall, for å ha en ørliten sjanse til å få rasket med seg en linjal eller ei t-skjorte. De stakkars innleide jentene druknet i et sammensurium av høypubertale gutter, fotokameraer og spilleffekter. Det er på tide å trekke ut i frisk luft.
Uferdig Project Gotham Racing 3
Noen dype åndedrag med ren storbyluft, så bærer det inn på et lite bakrom. Her sitter en av utviklerne av Project Gotham Racing 3 klar. Det er tydelig at de har lagt ned en ekstrem innsats for at alt fra byene til interiøret i bilene skal se så autentisk ut som mulig. Hva som ikke imponerer like mye er hvor mangelfull demonstrasjonsversjonen var. Det er vanskelig å forestille seg hvordan de skal sy det sammen på denne siden av nyttår. Det kan dermed se ut til at det er noe i ryktene om at dette etterlengtede spillet likevel ikke vil bli en lanseringstittel for Xbox 360. Et aldri så lite antiklimaks, vi hadde håpet de hadde kommet lenger enn som så.
Stemningen bedrer seg betraktelig når vi får sjansen til å leke med den nye gamepaden. Det knytter seg alltid mye spenning til kontrolleren når nye konsoller slippes, og mange danner seg sterke meninger basert på bilder. Xbox 360 har en gamepad som ikke bare ser deilig ut, den er aldeles lekker å holde i. Den slekter tydelig på Controller S, men er merkbart rundere i formene. Knappene sitter akkurat der du forventer å finne dem, og gir god respons. På undersiden sitter plastdekselet som holder de to AA-batteriene på plass. Godt å se at Microsoft ikke har valgt en særere batteriløsning. Jeg vil ikke slippe den, men jeg må.
Utslitt
Tar Taxi tilbake til hotellet. Orker ikke vase rundt i byen for å finne frem til hotellet. Det er siste dag, og jeg er sliten. Heller ikke denne drosjesjåføren kan så mye som et ord engelsk, men det ordner seg. Tilbake på rommet, etter en dusj er det på tide å skrive litt igjen. Få noen inntrykk ned på arket, eller harddisken. Har dårlig tid. Fest om en times tid, aner ikke hvor. Sniker meg med i taxien til noen andre som skal dit.
Det serveres dyr mat, masse av den. Det er for mørkt til at jeg ser stort av den, og jeg vet strengt tatt ikke hva jeg spiser, men den er helt sikkert dyr. Det må den være, for porsjonene er små og den smaker rart. Noe minner om rå fisk. Jeg innser at jeg kan ha spist sushi, uten å vite det. Overalt står det kjøledisker fulle av øl og vin. Fra taket henger det ei snerten og lettkledd jente og turner i en ring. Hun er flink. Fascinerende flink. På en skjerm vises det spillrelaterte demoer, og bandet "Slut" spiller lett populærrock. Dette er bransjens kveld. Bransjens fest. Det spares ikke på noe, og stemningen er god. Slår av en prat med noen kollegaer og tenker på hvor tidlig jeg må stå opp dagen etter.
Deler flyet til München med en journalist fra Danmark. Dansk er som kjent et veldig primitivt språk, basert på at man skal kunne bevare perfekt uttale selv med munnen full av billig øl, så vi holder oss til engelsk. Resten av turen hjem var skrekkelig kjedelig. Faktisk så kjedelig at høydepunktet var å snakke norsk med en toller på Gardermoen. Det kan jo være et tips til deg også, om reisebrevet blir for kjedelig.
