Flyet fra Trondheim til Oslo innstilt, god start. Heldigvis er det plass på et tidligere fly, men enkelt er det selvsagt ikke. Problemer med billettene. Hva gjør du når du bare har et referansenummer og dama bak skranken sier det er noe feil med det? Jeg vet ikke, tydeligvis ikke hun heller. Tida går. Hører navnet mitt ropes opp på høyttaleren, jeg burde vært på flyet, men enda konkurrerer de bak innsjekkingsdisken om hvem som kan klø seg mest i hodet. Til slutt kludrer de ned noe på billetten. Noe i alle fall ikke jeg er i stand til å tyde. Men det fungerer. Jeg skynder meg gjennom kontrollen og småspringer inn på flyet.
Fra Gardermoen går turen til Frankfurt. En av Europas større og mer hektiske flyplasser. Endte etter en del roting opp hos ei søt jente som ordnet dagens siste billett, til Leipzig. Hun spurte om jeg var på vei til Games Convention. Jeg bekreftet mistanken, men lurer fortsatt på om jeg burde blitt fornærmet. Så jeg ikke verdensvant nok ut kanskje? Så jeg ut som en som har tilbrakt for mye tid foran en skjerm? Velger å se på det som et kompliment. Jeg så nok ut som en skarp kar som neppe ville tatt meg bryet med å dra til Leipzig om det ikke var for noe så viktig som ei spillmesse.
Ivrige anleggsarbeidere
En liten flytur og et kolli bagasje mindre når jeg reisens mål. Leipzig høres spennende ut, og jernbanestasjonen hadde sjarm, men av en eller annen grunn har de bestemt seg for å pusse opp hele Leipzig samtidig. En skrekkelig dårlig idé i en by omtrent er på størrelse med Oslo. Nesten overalt er det gjerder og stengte veier, jordhauger, hull og bråk fra gravemaskiner. Det må da være skrekkelig lite effektivt å jobbe overalt samtidig? Relativt helsefarlig å være fotgjenger i slikt miljø også. Biler er greiest å holde styr på når de ikke kjører sikksakk og litt overalt.
Hotellet lover godt, selv om det var et mareritt å finne. Neste gang tar jeg taxi, tenker jeg i det jeg omsider tusler gjennom den store svingdøra. Det er tydelig at Games Convention er store saker for byen. Overalt henger det reklameplakater, både for messa og for diverse spill. Det første som møter meg i lobbyen på hotellet er en stor Xbox 360-banner. Ja, jeg har definitivt kommet riktig.
Age of Empires 3 imponerer
Første dag på messa er reservert utstillere og journalister. Noen etternølere har enda ikke kommet seg skikkelig på plass, men det er i alle fall mulig å få en kikk på både det ene og det andre uten å bli tråkket ned av en bataljon tyskere. Først på programmet står Microsoft sin pressekonferanse om Age of Empires 3. Målsetningen har vært å skape det vakreste strategispillet noensinne. Det skal en selvsagt være forsiktig med å si noe bastant om, men de er i alle fall ikke langt unna. Løv faller fra trærne, vannet reflekterer omgivelsene og bølger seg flott når et skip glir gjennom det.
Det holder selvfølgelig ikke at ting er vakkert dersom det er for statisk, men Age of Empires 3 får en fysikkmotor som unektelig ser ganske imponerende ut. Hus kan ødelegges bit for bit, og ei kanonkule fortsetter sin ødeleggende ferd på baksiden av huset om den ikke møter nok motstand. Folk kastes gjennom luften, og mister våpenet sitt under sveveturen. Nytt er også at du har en hovedstad som du bevarer og utvider gjennom hele karrieren. Her kan du blant annet kjøpe hjelp til oppdrag ved å bruke oppsamlede bonuskort. Uansett hvor lovende det så ut, var det likevel tydelig at det var Xbox 360 som var høstens hjertebarn.
