Etter mye om og men er endelig årets E3-eventyr i gang. Billettene ble bestilt i god tid og planene var klare allerede rundt nyttår. Sjokket kom like før avreise til USA. Da kom nemlig en e-post med melding om at visumreglene til USA var kraftig lagt om. Valget var enkelt; skaff visum eller risiker å bli sperret inne ved ankomst til USA, i alle fall fram til første mulige fly hjem er tilgjenglig. Ettersom det siste valget ikke fenget så veldig ble et stress uten like satt i gang. Erling styrte og ordnet hjemme i Norge og jeg gjorde det samme i Australia. Etter mer stress enn hva sunt er, ordnet alt seg i siste liten og reisen er nå i gang.
 |  |  |  |
Var det høyre eller venstre side?
Turen startet for min del på ettermiddag, med fly fra Perth i Australia til Auckland i New Zealand. Etter vel seks og en halv times tur fra Perth til Auckland, er ikke akkurat 11 timer med venting det som frister mest, men det er ikke akkurat som om man har noe særlig valg. Erling var hakket heldigere som kun trengte å ta snarturen over Atlanteren. Foran meg lå det ett stykk datolinje, en haug med tidssoner og selveste Ekvator. I den andre enden av turen sto leiebilen og ventet. Det samme gjorde en tålelig myk seng på hotellet. Det var ganske spennende å hive seg ut i LA-trafikken etter et år på "feil" side av veien, men vi har da overlevd så langt. Om det fortsetter å gå bra kan vi kanskje klare å gjøre en minst like god jobb fra E3 i år som i fjor.
I løpet av ti dager i Los Angeles skal en rekke ting oppleves. Erling har allerede rukket en snartur til San Diego for å sjekke ut nye godsaker fra Sigil, noe dere får lese om etter hvert. Jeg tilbrakte den dagen på Santa Monica Beach. Med kamera og stativ fikk jeg gjort unna litt av alt skolearbeidet jeg egentlig skulle vært i Australia for å gjøre. Like fort som den kom var den over, altså fredagen. Lørdagen gikk for det meste med til å leke turister på Melrose Boulevard. Sammen med et par andre nordmenn trykte vi ned noen av de saftigste burgerne noensinne. Etter det var det på tide å sjekke ut sko- og klesbutikker. Når man først er i USA må det jo nesten shoppes litt, ikke minst med tanke på at prisene er omtrent en tredjedel av det den er hjemme i Norge.
 |  |  |  |
Vi har også i år valgt en Ford Mustang til å komme oss rundt i byen med. Det er en bil som passer LA godt, California nytes nemlig best med taket av. Etter shopping og litt mer mat var det på tide å flytte litt på seg igjen. Turen gikk igjen til Santa Monica, med taket av og V6-eren parat la vi ut på den 30 minutter lange turen, litt kortere om man benytter seg av "kick down", så klart. Vel framme i Santa Monica sto fornøyelsesparken på Piren for tur. At man tyter berg- og dalbaner, pariserhjul og ymse boder ute på en lang brygge må vel sies å være noe vågalt. Det er morsomt, like fullt. Til tross for at det kanskje var litt sært å være de eneste i køen som ikke leide hender valgte vi å se stranda og piren ovenfra, fra toppen av pariserhjulet.
