Gamer.no har i år sendt de to medarbeiderne Erling Ellingsen og Kjetil Aakvik Gogstad til Los Angeles for å dekke den store spillmessen E3. I løpet av uken de er i USA vil de holde oss oppdatert med det nyeste av nye fra spillverdenen. Gamer.no har fått ordnet mange spennende avtaler og vil gi dere lesere en mengde saftige artikler i ukene som kommer. Som en liten ekstra bonus vil de prøve å skrive daglige reisebrev om selve turen og spe litt på med nyheter de ikke får plass til i andre artikler.
Tidlig, altfor tidlig på morgenen, 10. mai var det på tide å komme seg ut av senga. Klokka skreik på meg for å stå opp. Tallene jeg så vidt klarte å skimte gjennom tåka av trøtthet i øya viste 03.40. Jaja, siden det var E3 det gjaldt fikk det gå greit med 2,5 timer med søvn. Jeg snurra en runde i dusje, fikk på meg, pakket ut i bilen og kjørte mot Gardermoen. Etter å ha sagt far vel til samboer Kathrine var det på tide å vandre inn i hallen av glass og stål. Der møtte jeg en ikke helt opplagt Erling. Det skulle vise seg at mine 2,5 timer i egen seng var en del hakk bedre enn hans vonde timer på en hard trebenk i en kald hall på flyplassen.
Lang, lang tur
Etter å ha gått gjennom sjekk-inn var det bare å gå til gaten og vente på at flyet skulle dukke opp. Den i utgangspunktet to timer lange flyturen ble to og en halv time lang på grunn av ekstremt tett trafikk over Heathrow. Jaja, så fikk vi sett litt av London mens vi først var i gang da. Etter enda noen timers venting, denne gang på Heathrow var tiden inne for å gå om bord på den mektige Boeing 747-400 maskinen som skulle frakte oss over Atlanteren. Etter å ha sett Gangs of New York på den lille skjermen i setet tre ganger, spist to ganske så middelmådige måltid på flyet og sittet fanget 11 timer i et sete som kun med en god dose velvilje kan innrømmes å kanskje passe til en liten dverg kom vi fram.
Det er tydelig at amerikanerne har skjerpet inn sikkerheten siden sist. I stedet for å møte på to folk som ville kikke på papirene våre møtte vi på fire stykker. At de bare kikka, stempla og sa "gå videre" er en annen ting. Så klart, vi hadde jo ikke turban, så da var det vel greit da. Vel inne i ankomsthallen ble vi litt skeptiske. En haug med asiater gikk med munnbind. Jaja, får håpe vi slipper unna SARS, hvis ikke slipper vi vel symptomer før E3 er ferdig likevel. Om ikke annet får vi i alle fall levert leserne masser av snadder før vi stryker med i febertokter forårsaket av en haug med kortvokste kinesere.
Yay, vi kan ringe
Til vår store glede fant vi raskt ut at begge mobiltelefonene våre fungerte knirkefritt her borte. Det var greit å få beroliget foreldre og venner med at vi var kommet trygt fram til Englenes By. Det var godt å få snakket litt med Kathrine etter alt for mange timer i trange flyseter også. I det vi kom ut av flyplassen steg vi raskt på en shuttle-buss som tok oss til tomten til Budget. Det var på tide å plukke opp leiebilen. De som tror at det nytter å komme seg rundt i LA uten egen bil har bommet grovt. Dette er en by som er bygget opp rundt tanken om at alt skal skje fra bilen. Om det så er å gå i banken, spise middag eller hva det nå måtte være skal du slippe å gå ut av bilen. Kjekt egentlig. Vi fikk pakket inn i den snertne sledan og satt i vei. Hva var det nå hu sa? 110 mot nord så mot· Hum, dette er ikke enkelt. Spesielt ikke med tanke på at det kartet vi fikk hos Budget var så dårlig at til og med den flinkeste speider ville gått seg ettertykkelig vill. Etter å ha kjørt en del miles for langt og endt opp i Melrose tok vi en brå sving med venstre etter å ha skrudd av traction-control i bilen. Vips så var vi på rett vei igjen. Noen miles til gjennom snobbete strøk på vei mot down town LA og alt stemte plutselig igjen.
Etter å ha sjekket inn på hotellet var det godt å få slengt seg ned på senga og slappe av litt. En dusj etter alle timene i det trange flyet var heller ikke direkte vondt. Tanken var at vi skulle ut og få i oss litt mat og se litt på byen på kvelden. Så langt kom vi dog aldri. Vi måtte gi tapt for kroppens skrik etter søvn. Jeg hadde vært våken i godt over et døgn og med hele døgnet snudd på hodet trengte kroppen søvn. Erling hadde det om mulig enda verre, han hadde vært våken nesten uavbrutt i nærmere to døgn. Tog, fly, enda et fly og masse venting tok knekken på han. Rundt klokka åtte på kvelden gikk lyset for begge to.
 |  |  |  |
 |  |  | |
Kommentarer?Diskuter artikkelen i forumet eller på vår IRC-kanal
Relaterte artikler:
