Etter messa var slutt valgte vi å ta en tur rundt i LA for å shoppe litt før vi dro tilbake til hotellet. Aller først måtte vi dog ha en sunn middag hos McDonalds. Tør trygt påstå at vi begge er seriøst møkklei McDonalds nå. Vi fant fram til et greit kjøpesenter sånn halvveis ut mot Santa Monica hvor vi fikk gjort en del påkrevde innkjøp. Vi trengte ny musikk til bilen, litt filmer og gaver til damene der hjemme. Sko, kosedyr, godis og masser av annet ble kjøpt inn i løpet av kvelden. Vel tilbake på hotellet måtte det jobbes litt igjen, vi hadde jo en haug utålmodige lesere som ville ha siste nytt til de sto opp neste morgen. Vi ville jo litt tidlig i seng også, vi skulle nemlig av gårde på jordbærfestival på lørdagen. Erling ble sittende og skrive til klokka var nærmere tre om natta. Jeg for min del la meg like godt til å sove, uten PC var det ikke så mye nyttig jeg fikk gjort uansett.
Lørdag bestemte vi oss for å sove lenge, minst til klokka var ni om morran. Det var planen, i realiteten ble klokka nesten 10 før vi kom i gang. Denne dagen skulle vi bare slappe av og kose oss. Etter fem dager med utrolig mye jobb synes vi at vi hadde fortjent en dag å slappe av før turen gikk hjem til gamlelandet igjen. Dagen skulle tilbringes med litt familie jeg har der borte. Avtalen var at jeg og Erling skulle kjøre opp til the Valley for å møte min tremenning Sandra der. Vi satte oss i bilen, tok ned taket, skrudde opp lyden og satte i vei. Gjennom Beverly Hills og Hollywood ut på Hollywood Freeway og nordover mot San Fernando Valley. Der skulle vi møtes utenfor en surfesjappe kalt Valsurf. Planen var at jeg skulle få kjøpt meg en ny surfeshorts og en til Kathrine. En kul surfeshorts koster fort mellom 700 og 900 kroner i Norge, i USA gir man maks 350 kroner.
 |  |  |  |
Etter det var det på tide med litt frokost, vi var sultne som ulver begge to. Sandra var ikke helt klar for mat etter å ha vært på fest hos venner kvelden før. Valget falt på IHOP (International House of Pancakes, yummy). Her skulle vi sette til livs en ekte, sunn amerikansk frokost. Kanskje ikke så sunn, men ekte amerikansk var den. Vi kunne ikke annet enn le av menyene der. Pannekaker sammen med chili og guacamole. Pannekaker med bacon, egg og stekte poteter. Pannekaker og biff. Kombinasjonene gikk i det uendelige, og alle virket like skremmende. Derfor feiget like godt Erling ut og gikk for det trygge, en cheeseburger. Jeg for min del valgte å ta den helt ut og kjøpte en liten stabel pannekaker, canadisk bacon, tre vendte speilegg og stekte poteter. Alt skal dynkes i lønnesirup og dynges ned med smør. I alt et stort nok måltid til å knekke selv den mest herdede nordmann, i USA derimot er dette normal kost. Et sykt land, det er ikke rart alle sammen der er sykelig overvektige.
Etter en frokost som omtrent fikk oss til å rulle ut av restauranten var det på tide å sette kursen nordover. Sandra kjørte først på motorsykkel mens vi la oss på hjul med Mustangen. Turen gikk opp mot Malibu, blant annet forbi huset der OJ "ikke" drepte kona si for en del år siden. Videre gjennom en del ganske så snobbete nabolag før vi plutselig var ved havet. Resten av turen gikk opp langs Pacific Coast Highway. Dette er en svingete og koselig motorvei som går oppover hele stillehavskysten i USA. Den delen vi kjørte på har blitt vist i mang en film, og filmen The Fast And The Furious ble delvis tatt opp langs denne veien. Det ligger en del bilder fra veien ute så dere kan se hva jeg snakker om. Dessverre var været grått og kjedelig på formiddagen så det ser ikke all verdens ut. Taket var så klart av selv om det var litt grøssent ute.
 |  |  |  |
Vel framme i Oxnard, vårt mål for dagen, skar vi over til Oxnard College. Der hadde de nemlig jordbærfestival. Siden Oxnard omtrent er USAs jordbærhovedstad, sammen med en haug andre frukter, måtte de så klart ha en festival for å feire dette lille røde bæret. Vel, her hjemme ville det vært rødt og lite. Som alt annet i USA var så klart bærene her mutert med gammastråler fra det ytre rom eller noe i den duren. Disse bærene var perverst store, og de ble servert i alskens rare varianter. De hadde jordbærøl, jordbær-smoothies, sjokoladetrekte jordbær, jordbærdrinker og så videre. For folk som liker jordbær var dette så nær paradis man kan kommer. Det var vel derfor festivalen hadde vokst fra å være en liten lokal festival til å tiltrekke seg folk fra hele området rundt Los Angeles. Folk sto tidvis som sild i tønne, og køen for å få en øl var nesten uutholdelig lang.
Så klart, når det venter en iskald Budweiser i andre enden klarer man å holde ut ganske så mye. Etter å ha helt ned en kald øl, det var tross alt 17. mai den dagen, tok vi en tur rundt for å se hva festivalen hadde å tilby. Her var det drøssevis med salgsboder og selgere. Det ble solgt alt mellom himmel og jord, og det meste hadde ikke noe med jordbær å gjøre i det hele tatt. Her kunne du finne keltiske smykker, papirparaplyer, skjærebrett, malerier med mer. I det hele tatt tonnevis med ubruklig skrot som ganske garantert vil havne nederst i kasser lengst inn i full garasjer innen kort. Kvelden kom og det var på tide å besøke familien. Her ble det pizza, film og litt seriøs avslapping før turen gikk tilbake til LA rundt midnatt.
